flaggermus

De fleste flaggermus er ganske små. Den minste arten, humleflaggermus, veier mellom 1,5 og 2 gram. De største artene, flygehunder, kan veie 1,5 kilo og har 1,6 meter lange vinger fra spiss til spiss. Den vanligste arten i Norge, nordflaggermus, veier 7–14 gram.

Vingene til flaggermus er bygget opp som armer med lange fingre. Det er hud mellom fingrene, armene, sidene på kroppen og bakbeina. Tommelen stikker ut av vingen som en lang klo. Den bruker flaggermusen til å klatre og henge seg fast med.

På kroppen har flaggermusen pels. Den er vanligvis grå eller brun.

Når flaggermus skal hvile, henger de seg opp ned etter klørne på bakbeina.

Flaggermus er aktive om natta og hviler om dagen. De fleste flaggermus gjemmer seg i grotter, sprekker i berg, under hustak eller inne i hule trær om dagen. Noen få arter lever alene, men de fleste lever i store grupper fra ti til hundre dyr, kalt kolonier. Noen kolonier kan bestå av flere millioner dyr.

Om natten flyr flaggermus ut fra gjemmestedet sitt for å finne mat. De fleste flaggermus spiser insekter. Noen flaggermus jakter på større dyr, som frosk, fisk, øgler eller mus. Noen lever mest av nektar, pollen eller frukt fra planter.

Flaggermus er drektige lenge, sammenlignet med andre pattedyr på samme størrelse. De får unger bare én gang i året. Det er oftest bare én unge, men noen arter får tvillinger. Ungen kan henge etter bakbeina fra den er nyfødt. De fleste unger blir hengende på soveplassen mens mora drar ut for å finne mat. Da kan de samle seg i grupper for å holde varmen. Flaggermus får melk fra mora til de selv kan fly.

Flaggermus har en spesiell måte å finne fram på, som kalles ekkolokalisering. De roper og lytter etter ekkoet. På den måten kan de oppdage store og små ting og hvor langt unna de er. Lyden flaggermus lager er høyere enn mennesker kan høre, og kalles ultralyd.

Ekkolokalisering gjør at flaggermus kan fly og fange insekter selv om det er helt mørkt. Ingen flaggermus er blinde, men de bruker ekkolokalisering mer enn synet.

• pattedyr