Hopp til innhold

Vitalij Ginzburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitalij Ginzburg
Født4. okt. 1916[1][2]Rediger på Wikidata
Moskva i Det russiske keiserdømmet
Død8. nov. 2009[3][4][5][2]Rediger på Wikidata (93 år)
Moskva i Russland
BeskjeftigelseFysiker, astrofysiker, oppfinner, universitetslærer, naturviter, teoretisk fysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1942)
Utdannet vedfysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet
Statsuniversitetet i Moskva[6]
Doktorgrads-
veileder
Igor Tamm
Lev Landau
EktefelleOlga Zamsha Ginzburg
Nina Yermakova Ginzburg
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetSovjetunionen
Russland[7][8][9]
GravlagtNovodevitsjijkirkegården[1]
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society
National Academy of Sciences (1981–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[10]
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–)[11]
Academy of Sciences of Moldova
American Academy of Arts and Sciences
Indias nasjonale vitenskapsakademi
Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[12]
UtmerkelserNobelprisen i fysikk (2003)
Wolfprisen i fysikk (1994/95)
ArbeidsstedLebedev-instituttet
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
veileder
Igor Tamm
Doktorgrads-
studenter
10 oppføringer
Efim Fradkin
Leonid Keldysj
Vjatsjeslav Mukhanov
Benjamin Fain
Oleg Dolgov
Vladimir Zjeleznjakov
Q22045643
Q22045640
Vladislav Pustovojt
Aleksandr Gurevich
Kjent forPlasma, Superfluiditet

Nobelprisen i fysikk
2003
Vitalij Ginzburg (til høyre) sammen med Aleksej Abrikosov i 2003.

Vitalij Lazarevitsj Ginzburg[a] (1916–2009) var en russisk fysiker. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far.

Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1940. Han var etterfølgeren til Igor Tamm som leder for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva ved det russiske vitenskapsakademi. Han var også ateist.[13]

I 2003 mottok han nobelprisen i fysikk «for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider». Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten.[14] Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.

Ginzburg ble født i en jødisk familie i Moskva i 1916[15], faren hans var Lazar Jefimovitsj Ginzburg og moren hans var Augusta Felgenauer. Faren hans hadde skole med han hjemme i elleve år.[16] Han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1938. I 1994 ble han med i det sovjetiske kommunistisk parti. I 1950 utviklet han Ginzburg-Landau-teorien sammen med Lev Landau; dette er en teori om superledning og hvordan elektromagnetiske bølger oppfører seg i plasma, samt en teori om opphavet til kosmisk stråling. Han er også kjent blant biologer for å hjelpe med å fjerne Trofim Lysenkos styre over den sovjetiske landsbrukforskningen, hvilket tillot genetisk vitenskap å bli forsket på i Sovjetunionen.[17]

I 1937 giftet han seg med Olga Zamsja.

I 1946 giftet han seg igjen, med Nina Ginzburg, som hadde vært ett år i fengsel etter falske anklager for å ha prøvd å mydre Josef Stalin.[18]

Ginzburg var sjefsredaktør i den vitenskapelige journalen Uspekhi Fizitsjeskikh Nauk. Han var også leder ved det akademiske departementet for fysikk og astrofysiske problemer, som Ginzburg grunnla ved Instituttet for fysikk og teknologi i 1968.[19]

Ginzburg var en sekulær jøde, og etter at kommunismen falt i Sovjetunionen var han veldig aktiv innenfor jødisk liv, spesielt i Russland. Han var også kjent for å være imot antisemittisme, han støttet også Israel som en stat.[20]

På 2000-tallet var Ginzburg politisk aktiv, og støttet den politiske liberale bevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen.[21] Han forsvarte Igor Sutjagin og Valentin Danilov mot anklager om spionasje fra staten. 2. april 2009 sa Ginzburg at FSB var en farlig institusjon og drev med tilnærmet stalinisme.[22]

Ginzburg arbeidet ved Lebedev fysikk institutt for sovjetisk og russisk vitenskap i Moskva siden 1940.

Ginzburg døde 8. november 2009 på grunn av hjerteinfarkt.[23] Han ble begravd 11. november 2009 i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.[24][25]

Type nummerering
  1. ^ russiskВиталий Лазаревич Гинзбург

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 5149815, besøkt 14. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, oppført som Vitaly Lazarevich Ginzburg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vitaly-Ginzburg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Life In Legacy, «Week ending Saturday, November 14, 2009»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.ae-info.org, AE member ID Ginzburg_Vitaly[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Nikonov Vyatsjeslav. «Physicists have nothing to do with miracles». 
  14. ^ «The Nobel Prize in Physics 2003». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  15. ^ Irina, Mudrova. Великие евреи. 100 прославленных имен. (Store jøder. 100 fremtredende navn). ISBN 9785457351332. 
  16. ^ «Памяти Виталия Лазаревича Гинзбурга». ufn.ru. Besøkt 10. oktober 2015. 
  17. ^ Medvedev, Zhores. The Rise and Fall of T.D. Lysenko. New York: Columbia University Press. 
  18. ^ «Виталий Гинзбург: С Ландау трудно было спорить». Российская газета. Besøkt 8. oktober 2015. 
  19. ^ «Кафедра проблем физики и астрофизики. Факультет общей и прикладной физики МФТИ. Московский физико-технический институт. Интернет-портал «Легендарный Физтех»». 18. juli 2011. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 8. oktober 2015. 
  20. ^ www.jewishvirtuallibrary.org. «Vitaly Ginzburg». Besøkt 8. oktober 2015. 
  21. ^ «RUSSIA: Religious revival troubles Vitaly Ginzburg - University World News». www.universityworldnews.com. Besøkt 9. oktober 2015. 
  22. ^ «[Академики РАН Юрий Рыжов и Виталий Гинзбург: о шпиономании в России, репрессиях против ученых и состоянии науки в стране] - [Радио Свобода © 2015]». www.svoboda.org. Besøkt 9. oktober 2015. 
  23. ^ «AFP: Russian bomb physicist Ginzburg dead at 93». 13. april 2010. Arkivert fra originalen 13. april 2010. Besøkt 8. oktober 2015. 
  24. ^ «Академик Гинзбург похоронен на Новодевичьем кладбище в Москве». РИА Новости. Besøkt 8. oktober 2015. 
  25. ^ «Московские могилы. Гинзбург В.Л.». www.moscow-tombs.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]