Hopp til innhold

Vegard Forren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vegard Valgermo Forren
FødtVegard Forren
16. feb. 1988[1][2]Rediger på Wikidata (36 år)
Kyrksæterøra
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
EktefelleCathrine Valgermo (2019–)[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKniksenprisen for årets forsvarsspiller (2012)
Høyde186 centimeter
PosisjonForsvarsspiller, midtstopper
Klubbinformasjon
Spiller forTræff
Ungdomsklubb
År Klubber
  KIL/Hemne
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2007–2013​ Molde 139 (5)
2013​ Southampton 0 (0)
2013–2016​ Molde 93 (5)
2017​ Brighton & Hove 0 (0)
2017–2020​ Molde 55 (1)
2020–2021​ Brann 36 (0)
2021​ Eide og Omegn FK 5 (0)
2022​ Træff 22 (2)
2023​ Klaksvík 17 (1)
2024–​ Træff 0 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2008–2010 Norge U21 14 (3)
2011–2012 Norge U23 2 (0)
2012– Norge 33 (1)
Trenerkarriere
2024– Træff (ass. trener)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 1. januar 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 11. november 2016 [4].

Vegard Valgermo Forren (født 1988) er en norsk fotballspiller som er spillende assistenttrener for Træff.[5]

Han har tidligere spilt for Molde, Southampton, Brighton og Brann. Han har også flere landskamper for det norske A-landslaget.

KIL/Hemne

[rediger | rediger kilde]

Forren spilte for KIL/Hemne på guttenivå allerede i 2002. Fem år senere spilte han for laget i tredjedivisjon, og Forren var sentral i forsvar da laget under ledelse av Nils Halvor Snekvik slo Molde FK ut av cupen den 20. mai 2007, selv om de hadde tapt 11–1 for tittelforsvareren Molde året før, den 9. juni 2006 i andre runde av cupen. Forren ble sammen med Stian Aae invitert til spill for Moldes juniorlag i JET-turneringen på Hamar.

Han signerte en femårsavtale med Molde i juli 2007 og gikk fra jobben på REMA 1000. Debuten kom etter to uker, da han på stillingen 7–1 fikk de siste tretti minutter ved siden av Marcus Andreasson i seieren 12–1 mot Mandalskameratene den 26. august 2007. Neste sesong ble han fast i forsvar og debuterte for U21-landslaget mot Ukraina den 26. mars 2008. Storklubber i Europa som SC Heerenveen og Tottenham Hotspur FC vurderte ham.[6]

I 2012 slo han igjennom internasjonalt med fast stopperplass på landslaget fire år etter hans gjennombrudd i Tippeligaen.

I 2011 og 2012 ble han seriemester med Molde. Han mottok Kniksenprisen som årets forsvarsspiller i 2012.[7]

Southampton

[rediger | rediger kilde]

Vegard Forren signerte under en kontrakt med Southampton FC den 16. januar 2013, og ble tildelt draktnummer 15. Han spilte ikke A-kamper, men debuterte på Southamptons U21-lag den 4. mars og scoret med et langskudd da de spilte 1–1 hjemme mot Liverpool U21.

Jeg har hatt en god dialog med klubben helt siden jeg kom hit, og forhåpentlig vil debuten komme snart

Forren til Tips Fotballextra den 1. mars 2013[8]

Retur Molde

[rediger | rediger kilde]

Men den 11. juli 2013 signerte han en permanent avtale med Molde Fotballklubb etter at veien opp til førstelaget til Southampton FC ble for lang. Investorer betalte overgangspengene for overgangen tilbake til Molde FK. 2014 etablerte han seg igjen på landslaget, og skulle i 2015 ha revansj mot Zlatan Ibrahimović som hadde scoret tre mål mot ham.

Det er viktig å få motstanderen frustrert. Det kan være en fordel å starte tøft og aggressivt i første duell, og vise at man er der

Forren til lokalavisa foran kampen den 8. juni 2015.[9]

Han spilte for Molde til ut Tippeligaen 2016 og stod med over 230 kamper.

På tross av treninger med RBK, meldte BBC den 7. mars 2017[10] at Forren hadde inngått en avtale ut sesongen med Brighton & Hove Albion FC, og etter bare ei uke fikk han 61 minutter i en kamp for U23-laget.[11] Tross opprykk til Premier League fikk Forren ikke forlengelse to måneder etter.[12]

Personlig

[rediger | rediger kilde]

Han er gift med designer og forfatter Cathrine Emilie Valgermo Forren.[13][14]

Molde

Individuelt

A-landskamper

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Hjemmelag Resultat Bortelag Arena Mål Bytte Merknader
1 2012-01-1818. januar 2012 Thailand  0–1  Norge Rajamangala National Stadium, Bangkok Ut
2 2012-01-2121. januar 2012 Sør-Korea  3–0  Norge Rajamangala National Stadium, Bangkok, Thailand Ut
3 2012-10-1212. oktober 2012 Sveits  1–1  Norge Stade de Suisse, Bern Hele
4 2012-10-1616. oktober 2012 Kypros  1–3  Norge Antonis Papadopoulos stadion Hele
5 2012-11-1414. november 2012 Ungarn  0–2  Norge Ferenc Puskás-Stadion Hele
6 2012-11-1414. november 2012 Ukraina  2–0  Norge Stadio Olympico, Sevilla, Spania Inn
7 2013-03-2222. mars 2013 Norge  0–1  Albania Ullevaal Stadion, Oslo Hele
8 2013-08-1414. august 2013 Sverige  4–2  Norge Friends Arena, Stockholm Ut
9 2013-11-1515. november 2013 Danmark  2–1  Norge MCH Arena, Herning Hele
10 2013-11-1919. november 2013 Norge  0–1  Skottland Aker Stadion, Molde Hele
11 2014-01-1515. januar 2014 Moldova  1–2  Norge Al Zayed Sports City, Abu Dhabi, De forente arabiske emirater Hele
12 2014-03-055. mars 2014 Tsjekkia  2–2  Norge Eden Arena, Praha Hele
13 2014-05-3131. mai 2014 Norge  1–1  Russland Ullevaal Stadion, Oslo Hele
14 2014-08-2727. august 2014 Norge  0–0  De forente arabiske emirater Viking Stadion, Stavanger Hele
15 2014-09-033. september 2014 England  1–0  Norge Wembley Stadium, London Hele
16 2014-09-099. september 2014 Norge  0–2  Italia Ullevaal Stadion, Oslo Hele
17 2014-10-1010. oktober 2014 Malta  0–3  Norge Ta' Qali national stadium, Malta 0 Hele
18 2014-10-1313. oktober 2014 Norge  2–1  Bulgaria Ullevaal Stadion, Oslo 0 Hele
19 2014-11-1313. november 2014 Norge  0–1  Estland Ullevaal Stadion, Oslo 0 Hele
20 2014-11-1616. november 2014 Aserbajdsjan  0–1  Norge Bakcell Arena, Baku 0 Hele
Aktuell informasjon på denne siden (resultater, potensielt endrende data) er ajourført per 16. november 2014.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ As, AS.com atlet-ID forren/21421[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 62054, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Romsdals Budstikke, Kjell Langmyren, «Giftet seg på nyttårsaften», verkets språk norsk, utgitt 1. januar 2020, besøkt 11. april 2022, «Vegard Valgermo Forren gifter seg med Cathrine Emilie Valgermo Forren.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Vegard Forren fotball.no
  5. ^ Opphus, Joakim (21. desember 2023). «VEGARD FORREN RETURNERER TIL NORSK FOTBALL: – UVANT ROLLE». Eurosport. 
  6. ^ «Hollendre snuser på Forren». Adresseavisen. 12. mars 2008. 
  7. ^ «Molde-dominans på årets Kniksenpriser». Aftenposten. 20. mai 2013. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. 
  8. ^ «Forren håper debuten kommer snart». Nettavisen. Arkivert fra originalen 3. mars 2013. Besøkt 1. mars 2013. 
  9. ^ Lars Anders Vestad, HVORDAN STOPPE «MONSTERET»? Forrige gang laget Zlatan hat trick mot Vegard Forren i Romsdals Budstikke den 8. juni 2015.
  10. ^ Brighton signs Norway defender until end of season fra BBC den 7. mars 2017.
  11. ^ Trond Hustad, Forren debuterte for Brighton i Romsdals Budstikke den 18. mars 2017.
  12. ^ Martin Busk, Forren får ikke forlenget i Nettavisen, mai 2017.
  13. ^ «Ett år siden det nådeløse oppgjøret: Forren spilte bort millioner». Stavanger Aftenblad (på norsk). 1. mars 2021. Besøkt 11. april 2022. «Vegard Forren og kona Cathrine Emilie Valgermo Forren utenfor Aker stadion etter at kontrakten med MFK ble terminert i fjor.» 
  14. ^ Bakken, Benedicte Andersen; Zaman, Kadafi (1. mars 2021). «Forrens kone: - Han er jo syk, men det er ikke alle som ville erkjent det». TV 2 (på norsk). Besøkt 11. april 2022. «I mandagens episode av TV 2-programmet Norge bak fasaden forteller Forren og konen Cathrine Emilie Valgermo Forren åpent om hva spill.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]