Hopp til innhold

Vannbøffel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vannbøffel
Nomenklatur
Bubalus bubalis
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Bos bubalis Linnaeus, 1758
Populærnavn
vannbøffel,[1]
tam vannbøffel,
domestisert vannbøffel
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektBubalus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
Ikke vurdert!
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NK — Ingen kjent risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Asia

Vannbøffel (Bubalus bubalis), så kalt fordi både tam og vill vannbøffel tidligere ble regnet til denne arten, er en domestisert vannbøffel som oppsto i Sør- og Sørøst-Asia. Den kalles også tam vannbøffel og domestisert vannbøffel, og består i kraft av to varianter eller underarter.

Den domestiserte arten inngår i slekten Bubalus som en selvstendig art, men status for B. bubalis har ikke blitt vurdert av Verdens naturvernunion (IUCN) etter at den og vill vannbøffel ble splittet i to arter. Tam vannbøffel er imidlertid svært tallrik i begge varianter.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Tam vannbøffel, okse
Ku med diende kalv.

Vill vannbøffel (B. arnee) og tam vannbøffel (B. bubalus) er nå skilt i hver sin art. Til den domestiserte arten regner man to underarter eller varianter. Disse skiller seg fra hverandre på flere måter, blant annet gjennom antallet kromosomer. Sumpbøffel (var. kerabau) har 48, mens elvebøffel (var. bubalus) har 50. Krysninger mellom dem kan av og til gi fertilt avkom.[3]

Forvillede tamme vannbøfler utgjør et problem for populasjonen med vill vannbøffel, fordi dyra hybridiserer.[4] Akkurat hvor stor problemet er vet ingen, men både Verdens naturvernunion og andre er bekymret.[4][3]

Tam vannbøffel har utpreget kjønnspreg, og oksene blir betydelig større enn kuene.[3] De fysiske målene varierer også mellom underartene, i det elvebøfler blir større enn sumpbøfler.[3] Arten har en kroppslengde på cirka 240–300 cm og en skulderhøyde rundt 127–142 cm.[3] Vekten ligger rundt 400–1 000 kg.[3] Begge kjønn bærer horn, som svinger utover og bakover.[3] Oksene har betydelig større horn enn kuene.[3] Avstanden mellom hornspissene kan bli mer enn 1 m.

Per 2016 ble det anslått at det finnes cirka 170 millioner domestiserte vannbøfler i verden,[3] hvorav cirka 97 prosent befinner seg i Asia.[3] Forholdet mellom sumpbøffel og elvebøffel er ukjent, men sumpbøffel har en mer østlig distribusjon. Typen er introduserte til en rekke land utenfor Asia, spesielt i det fuktige tropiske og subtropiske beltet.

Vannbøffelen livnærer seg først og fremst på ferskt gress og lever i vill tilstand i fuktige gressområder, sumper og lignende terreng.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[3][5][6]

Treliste

Bruksområder

[rediger | rediger kilde]
  • Mozzarellaost fremstilles i Italia av melk fra vannbøffelen.
  • Khoo kheer er indiske drikke av melk fra bøffel.
  • Visse eksklusive bilmodeller benytter bøffelskinn som tilbehør.
  • Vannbøffelhorn ble benyttet som råmateriale for bakre kompressjonslag av asiatisk komposittbue, for hårkam, og for munnstykke til ney.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023. 
  2. ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for vannbøffel Bubalus bubalis som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 596–609. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  4. ^ a b Kaul, R., Williams, A.C., rithe, k., Steinmetz, R. & Mishra, R. 2019. Bubalus arnee. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T3129A46364616. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T3129A46364616.en. Accessed on 27 January 2025.
  5. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
  6. ^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564Åpent tilgjengelig. PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]