Uschi Disl

Uschi Disl
Født	15. nov. 1970 (54 år); Bad Tölz
Beskjeftigelse	Skiskytter, langrennsløper, grensevakt, sportskommentator
Nasjonalitet	Tyskland; Vest-Tyskland (1970–1990) (avslutningsårsak: Tysklands gjenforening)
Utmerkelser	Den bayerske fortjenstorden; Silbernes Lorbeerblatt; Sportler des Jahres (2005)
Sport	Skiskyting; langrenn
	Uschi Disl på Commons

Ursula «Uschi» Disl (født 15. november 1970) er en tysk tidligere skiskytter som fikk sitt internasjonale gjennombrudd i verdenscupen 1990/91.

Karriere

Disl var med på Tysklands stafettlag som tok OL-sølv i Albertville i 1992. Også i de etterfølgende olympiske vinterlekene har medaljehøsten vært god:

Lillehammer 1994: Sølv (15 km), bronse (stafett)
Nagano 1998: Gull (stafett), sølv (sprint), bronse (15 km)
Salt Lake City 2002: Gull (stafett), sølv (sprint)
Torino 2006: Bronse på 12,5 km fellesstart^[2] (vraket på stafettlaget)

På OL-sprinten 1998 var hun bare 0,7 sekunder fra gullet.

Uschi Disl ga seg etter OL-sesongen 2006, og endte på ni medaljer i totalt fem OL hvorav to gull, fire sølv og tre bronse. Videre har hun vunnet 30 enkeltseire i verdenscupen, og har tre andre- og tredjeplasser sammenlagt.

Uschi vant sine første individuelle gullmedaljer i internasjonale mesterskap under VM 2005 i Hochfilzen, da hun innledet mesterskapet ved å vinne både sprinten og jaktstarten. Hun har tatt seks medaljer individuelt i verdensmesterskapene og 19 totalt, som er flest av alle på kvinnesiden (foran Olena Zubrilova med 17).

Seire i verdenscupen i skiskyting

Individuelle seire

Nr.	Dato	Sted	Øvelse
1.	15. desember 1990	Albertville	sprint
2.	16. januar 1992	Ruhpolding	normalprogram
3.	17. mars 1994	Canmore Nordic Centre	normalprogram
4.	19. januar 1995	Oberhof	normalprogram
5.	7. desember 1995	Östersund	normalprogram
6.	16. desember 1995	Oslo	sprint
7.	11. januar 1996	Antholz	normalprogram
8.	13. januar 1996	Antholz	sprint
9.	12. desember 1996	Oslo	sprint
10.	14. desember 1996	Oslo	jaktstart
11.	18. januar 1997	Antholz	sprint
12.	18. desember 1997	Kontiolax	sprint
13.	12. mars 1998	Hochfilzen	normalprogram
14.	4. mars 1998	Hochfilzen	sprint
15.	3. desember 1998	Hochfilzen	normalprogram
16.	6. desember 1998	Osrblie	normalprogram
17.	0. desember 1998	Osrblie	jaktstart
18.	13. januar 1999	Ruhpolding	fellesstart
19.	16. desember 1999	Osrblie	normalprogram
20.	2. mars 2001	Salt Lake City	sprint
21.	12. januar 2003	Oberhof	fellesstart
22.	9. januar 2004	Pokljuka	jaktstart
23.	3. mars 2004	Fort Kent	sprint
24.	5. mars 2004	Fort Kent	jaktstart
25.	2. desember 2004	Beitostølen	sprint
26.	4. desember 2004	Beitostølen	jaktstart
27.	9. januar 2005	Oberhof	jaktstart
28.	5. mars 2005	Hochfilzen (VM)	sprint
29.	6. mars 2005	Hochfilzen (VM)	jaktstart
30.	26. november 2005	Östersund	sprint

Stafettseire

Nr.	Dato	Sted	Øvelse
1.	16. desember 1990	Albertville	3x7,5 km stafett
2.	3. februar 1991	Oberhof	3x7,5 km stafett
3.	10. mars 1991	Antholz	3x7,5 km stafett
4.	19. januar 1992	Ruhpolding	3x7,5 km stafett
5.	22. mars 1992	Novosibirsk (VM)	15 km lag
6.	20. desember 1992	Pokljuka	4x7,5 km stafett
7.	24. januar 1993	Antholz	20 km lag
8.	23. januar 1994	Antholz	4x7,5 km stafett
9.	13. mars 1994	Hinton	4x7,5 km stafett
10.	20. mars 1994	Canmore Nordic Centre	4x7,5 km stafett
11.	29. januar 1995	Ruhpolding	4x7,5 km stafett
12.	19. februar 1995	Antholz (VM)	4x7,5 km stafett
13.	12. mars 1995	Lahtis	4x7,5 km stafett
14.	10. desember 1995	Östersund	4x7,5 km stafett
15.	17. desember 1995	Oslo	4x7,5 km stafett
16.	6. februar 1996	Ruhpolding (VM)	15 km lag
17.	10. februar 1996	Ruhpolding (VM)	4x7,5 km stafett
18.	9. februar 1997	Osrblie (VM)	4x7,5 km stafett
19.	19. februar 1998	Nagano (OL)	4x7,5 km stafett
20.	10. januar 1999	Oberhof	4x7,5 km stafett
21.	14. februar 1999	Kontiolax (VM)	4x7,5 km stafett
22.	14. januar 2000	Ruhpolding	4x7,5 km stafett
23.	10. mars 2000	Lahtis	4x7,5 km stafett
24.	10. desember 2000	Antholz	4x7,5 km stafett
25.	7. desember 2001	Hochfilzen	4x7,5 km stafett
26.	17. januar 2002	Ruhpolding	4x7,5 km stafett
27.	18. februar 2002	Salt Lake City (OL)	4x7,5 km stafett
28.	6. desember 2002	Östersund	4×6 km stafett
29.	10. januar 2003	Oberhof	4×6 km stafett
30.	14. januar 2004	Ruhpolding	4×6 km stafett
31.	6. januar 2005	Oberhof	4×6 km stafett

Referanser

^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ursula Disl, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id disl-ursula^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Torino 2006 - Biathlon - WOMEN'S 12,5 KM MASS START - Results» (PDF). IBU. 25. februar 2006. Besøkt 19. februar 2022.

Eksterne lenker

(de) Uschi Disl – Munzinger Sportsarchiv
(en) Uschi Disl – Olympedia
(en) Uschi Disl – FIS (langrenn)
(en) Uschi Disl – IBU

[hash-4a9e3c9d403eae89b8468c483f41b486ddedc4c0-1] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ursula Disl, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id disl-ursula^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «Torino 2006 - Biathlon - WOMEN'S 12,5 KM MASS START - Results» (PDF). IBU. 25. februar 2006. Besøkt 19. februar 2022.

[1]

v d r Olympiske mestere på 4 × 6 km skiskyting
3 × 7,5 km	1992: Frankrike Corinne Niogret Véronique Claudel Anne Briand
4 × 7,5 km	1994: Russland Nadezjda Talanova Natalja Snytina Luiza Noskova Anfisa Reztsova 1998: Tyskland Uschi Disl Martina Zellner Katrin Apel Petra Behle 2002: Tyskland Katrin Apel Uschi Disl Andrea Henkel Kati Wilhelm
4 × 6 km	2006: Russland Anna Bogalij-Titovets Svetlana Isjmuratova Olga Zajtseva Albina Akhatova 2010: Russland Svetlana Sleptsova Anna Bogalij-Titovets Olga Medvedtseva Olga Zajtseva 2014: Ukraina Vita Semerenko Julija Dzjyma Valentyna Semerenko Olena Pidhrusjna 2018: Belarus Nadezjda Skardino Iryna Kryuko Dzinara Alimbekava Darja Domratsjeva 2022: Sverige Linn Persson Mona Brorsson Hanna Öberg Elvira Öberg

v d r Verdensmestere i skiskyting, stafett for kvinner
3 × 5 km	1984: Sovjetunionen (Venera Tsjernysjova, Ljudmila Zabolotnjaja og Kaja Parve) 1985: Sovjetunionen (Venera Tsjernysjova, Jelena Golovina og Kaja Parve) 1986: Sovjetunionen (Kaja Parve, Nadija Bjelova og Venera Tsjernysjova) 1987: Sovjetunionen (Jelena Golovina, Venera Tsjernysjova og Kaja Parve) 1988: Sovjetunionen (Venera Tsjernysjova, Jelena Golovina og Kaja Parve)
3 × 7,5 km	1989: Sovjetunionen (Natalja Prikostsjikova, Svetlana Davydova og Jelena Golovina) 1990: Sovjetunionen (Jelena Batsevitsj, Jelena Golovina og Svetlana Davydova) 1991: Sovjetunionen (Jelena Belova, Jelena Golovina og Svetlana Davydova)
4 × 7,5 km	1993: Tsjekkia (Jana Kulhavá, Jiřina Adamičková, Iveta Knížková og Eva Háková) 1995: Tyskland (Uschi Disl, Antje Harvey, Simone Greiner-Petter-Memm og Petra Schaaf) 1996: Tyskland (Uschi Disl, Simone Greiner-Petter-Memm, Katrin Apel og Petra Behle) 1997: Tyskland (Uschi Disl, Simone Greiner-Petter-Memm, Katrin Apel og Petra Behle) 1999: Tyskland (Uschi Disl, Simone Greiner-Petter-Memm, Katrin Apel og Martina Zellner) 2000: Russland (Olga Pyljova, Svetlana Tsjernousova, Galina Kukleva og Albina Akhatova) 2001: Russland (Olga Pyljova, Anna Bogalij, Galina Kukleva og Svetlana Isjmuratova)
4 × 6 km	2003: Russland (Albina Akhatova, Svetlana Isjmuratova, Galina Kukleva og Svetlana Tsjernousova) 2004: Norge (Linda Tjørhom, Gro Marit Istad Kristiansen, Gunn Margit Andreassen og Liv Grete Skjelbreid Poirée) 2005: Russland (Olga Pyljova, Svetlana Isjmuratova, Anna Bogalij-Titovets og Olga Zajtseva) 2007: Tyskland (Martina Glagow, Andrea Henkel, Magdalena Neuner og Kati Wilhelm) 2008: Tyskland (Martina Glagow, Andrea Henkel, Magdalena Neuner og Kati Wilhelm) 2009: Russland (Svetlana Sleptsova, Anna Bulygina, Olga Medvedtseva og Olga Zajtseva) 2011: Tyskland (Andrea Henkel, Miriam Gössner, Tina Bachmann og Magdalena Neuner) 2012: Tyskland (Tina Bachmann, Magdalena Neuner, Miriam Gössner og Andrea Henkel) 2013: Norge (Hilde Fenne, Ann Kristin Flatland, Synnøve Solemdal og Tora Berger) 2015: Tyskland (Franziska Hildebrand, Franziska Preuß, Vanessa Hinz og Laura Dahlmeier) 2016: Norge (Synnøve Solemdal, Fanny Horn Birkeland, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu) 2017: Tyskland (Vanessa Hinz, Maren Hammerschmidt, Franziska Hildebrand og Laura Dahlmeier) 2019: Norge (Synnøve Solemdal, Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland) 2020: Norge (Synnøve Solemdal, Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland) 2021: Norge (Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff, Ida Lien og Marte Olsbu Røiseland) 2023: Italia (Samuela Comola, Dorothea Wierer, Hannah Auchentaller og Lisa Vittozzi) 2024: Frankrike (Lou Jeanmonnot, Sophie Chauveau, Justine Braisaz-Bouchet og Julia Simon)

v d r Verdensmestere i skiskyting, lagkonkurranse for kvinner
4 × 15 km	1989: Sovjetunionen Natalja Prikostsjikova Svetlana Davydova Luisa Zjerepenova Jelena Golovina 1990: Sovjetunionen Jelena Batsevitsj Jelena Golovina Svetlana Paramygina Svetlana Davydova 1991: Sovjetunionen Jelena Belova Jelena Golovina Svetlana Paramygina Svetlana Davydova 1992: Tyskland Petra Bauer Uschi Disl Inga Kesper Petra Schaaf 1993: Frankrike Nathalie Beausire Delphyne Heymann Anne Briand Corinne Niogret
4 × 7,5 km	1994: Belarus Natalja Permiakova Natalja Rysjenkova Irina Kokoueva Svetlana Paramygina 1995: Norge Elin Kristiansen Annette Sikveland Gunn Margit Andreassen Ann-Elen Skjelbreid 1996: Tyskland Katrin Apel Simone Greiner-Petter-Memm Petra Behle Uschi Disl 1997: Norge Annette Sikveland Ann-Elen Skjelbreid Liv Grete Skjelbreid Gunn Margit Andreassen 1998: Russland Anna Volkova Olga Romasko Svetlana Isjmuratova Albina Akhatova