Hopp til innhold

Tronpretendent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tronpretendent er en person som gjør krav på en trone. Det kan dreie seg om troner som innehas av andre personer, eller om avskaffede troner.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Norske tronpretendenter

[rediger | rediger kilde]

Norge var i middelalderen både et arvekongedømme og et valgkongedømme. Hovedregelen var at alle sønner av en tidligere konge kunne kreve kongedømmet. Det spilte ingen rolle hvorvidt sønnene var født innenfor eller utenfor ekteskap. Det er også eksempler på tronpretendenter som krevde kongsnavn som brødre, nevøer eller dattersønner av en konge. Kongevalget, eller konungstekja, gikk ut på at tronpretendenten, eller kongsemnet, kalte inn til ting. Der bad han tingdeltakerne om å bli tatt til konge. Dersom tingdeltakerne anerkjente kongsemnets rett til kongedømmet, ble kongsemnet valgt til konge. Det var gjerne den bonden med høyest status som formelt gav kongsemnet kongsnavn. De to mest kjente kongehyllingstingene i Norge var Øyratinget i Trondheim, og Haugatinget i Tønsberg.[1]

Når en tronpretendent med arvekrav var valgt på et hyllingsting, var han altså regnet som konge, og ikke lenger pretendent. I borgerkrigstiden (1130-1240) var det imidlertid svært mange tronpretendenter som gjorde krav på den norske tronen. Mange av dem ble kongehyllet, men aldri anerkjent som hele Norges konge. Borgerkrigene fikk etterhvert et regionalt preg, slik at Østlandet hadde sine egne konger under baglerne og senere ribbungene. På Vestlandet og i Trøndelag hersket birkebeinerne.[2] Birkebeinerkongene regnes som Norges offisielle konger under borgerkrigene.

Følgende konger regnes som tronpretendenter til den norske tronen i middelalderen (årstallene i parentes er perioden kongene gjorde krav på tronen):

Tronpretendenter i dag

[rediger | rediger kilde]

Europa

[rediger | rediger kilde]
Land Pretendent født Pretendent siden Forrige monark i det oppløste monarkiet Fyrstehus Arving født
Albania Kronprins Leka 1939 1961 sønn av Zog I (selvutnevnt konge fra 1928 til 1939, etter dette i uoffisielt eksil inntil 1961) Zogu Prins Leka 1982
Maximilian 9. Fürst zu Wied 1999 2015 arving etter Wilhelm av Albania Wied
Giorgio Castriota Scanderbeg[3] c. 1955 1997 etterkommer av Gjergj Kastriot Skanderbeg Castriota-Scanderbeg —
Bulgarias flagg Bulgaria Simeon II 1937 1946 Tsar fra 1943 til 1946[4] Wettin (Sachsen-Coburg-Gotha linjen) Kardam, prins av Turnovo 1962
Englands flagg England (Jakobittisk) Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn av Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937
Den franske kongefamiliens flagg Frankrike (Legitimist) Louis Alphonse de Bourbon 1974 1989 10. generasjons etterkommer av Ludvig XIV (konge fra 1643 til 1715) Bourbon Juan Carlos I av Spania 1938
Frankrikes flagg Frankrike (Orléanist og Unionist) Henri, greve av Paris, hertug av Frankrike[trenger oppdatering] 1933 1999 tipptippoldebarn til Ludvig Filip av Frankrike (konge fra 1830 til 1848) Orléans (gren av Huset Bourbon) François, greve av Clermont 1961
Frankrike (Bonapartist) Charles Napoléon[5] 1950 1997 5. generasjons nevø av Napoléon I (selverklært keiser fra 1804 til 1814 og i 1815) Bonaparte Jean-Christophe Napoléon 1986
Hellas' flagg Hellas Pavlos av Hellas 1967 2023 Sønn av Konstantin II av Hellas som var konge fra 1964 til 1973 Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (grein av Huset Oldenburg) [trenger oppdatering]
Irland (Jakobittisk) Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn av Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937
Kongeriket Jugoslavias flagg Jugoslavia[6] Kronprins Alexander 1945 1970 sønn av Peter II (konge fra 1934 til 1945) Karageorgevich Arveprins Peter 1980
Kurland Ernst-Johann Biron av Kurland 1940 1982 etterkommer av Ernst Johann von Biron (hertug fra 1737 til 1740 og 1763 til 1769) Biron Prins Michael 1944
Litauen Wilhelm Albert av Urach 1957 1991 barnebarn til Mindaugas II (nominell konge i 1918) Urach (a morganatisk grein av Huset Württemberg) Prins Karl Philipp 1992
Montenegro Nicholas, prins av Montenegro 1944 1986 oldebarn til Nikola I (konge fra 1910 til 1918) Petrović-Njegoš Arveprins Boris 1980
Portugal Rosario Poidimani, herutg av Braganza 1941 1987 oldebarn til Maria Pia (konge fra 1932 til 1987) Braganza-Wettin (Sachsen-Coburg-Gotha linjen) Prins Simão, infante av Portugal 1982
Romanias flagg Romania Mikael I[trenger oppdatering] 1921 1947 Konge fra 1927 til 1930 og fra 1940 til 1947 Hohenzollern-Sigmaringen Frederick William, prins av Hohenzollern (via den siste kongelige konstitusjonen) 1924
Prinsesse Margarita (via familieloven til den tidligere kongefamilien) 1949
Paul-Philippe Hohenzollern 1948 2006 barnebarn til Carol II (konge fra 1930 til 1940) Lambrino (etterkommer av et annullert Hohenzollern-ekteskap) Alexander Hohenzollern 1961
Russlands flagg Russland Storhertuginne Maria Vladimirovna 1953 1992 etterkommer av Aleksander II (Tsar fra 1855 til 1881) Romanov (grein av Huset Holstein-Gottorp, som er ei grein av Huset Oldenburg) Storhertug Georgiy Mikhailovich 1981
Nikolai Romanov, prins av Russland 1922 1992 etterkommer av Nikolaj I (Tsar fra 1825 til 1855) Prins Dmitri Romanov 1926
Serbias flagg Serbia (Obrenović) Nikola, prins av Montenegro 1944 1986 barnebarn til Mirko av Montenegro, slektning og selvutnevnt arving etter Aleksander I av Serbia Petrović-Njegoš Arveprins Boris 1980
Skottlands flagg Skottland (Jakobitt) Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn til Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937
Spanias koloniflagg Spania (Carlist) Carlos Hugo, hertug av Parma 1930 1977 sønnene til Xavier, hertug av Parma, ble erklært regenter av Alfonso Carlos av Bourbon, hertug av San Jaime Bourbon Carlos, hertug av Madrid 1970
Sixtus, hertug av Aranjuez 1940 1979
Warszawa Maria Emanuel, markgreve av Meissen 1926 1968 6. generasjons nevø av Fredrik August I (hertug fra 1807 til 1813) Wettin Prins Albert 1934
Østerrike-Ungarn Erkehertug Karl 1961 2007 sønnesønn av Karl I (Keiser av Østerrike, Konge av Ungarn osv. fra 1916 til 1918) Habsburg-Lorraine [trenger oppdatering]

Tyskland

[rediger | rediger kilde]
Land Pretendent født Pretendent siden Forrige monark i det oppløste monarkiet Fyrstehus Arving født
Keiserdømme
Keiserriket Tysklands flagg Tyskland Georg Friedrich av Preussen 1976 1994 tippoldebarn av Vilhelm II (keiser fra 1888 til 1918) Hohenzollern Prins Christian-Sigismund 1946
Kongedømmer
Bayerns flagg Bayern Frans av Bayern 1933 1996 oldebarn av Ludvig III (konge fra 1913 til 1918) Wittelsbach Max, hertug i Bayern 1937
Hannover Ernst August V av Hannover 1954 1987 tippoldebarn av Georg V (konge fra 1851 til 1866) Hannover (en gren av Huset Welf, gren av Huset Este) Prins Ernst August 1983
Preussens flagg 1892-1918 Preussen Georg Friedrich av Preussen 1976 1994 tippoldebarn av Vilhelm II (konge fra 1888 til 1918) Hohenzollern Prins Christian-Sigismund 1946
Sachsen Maria Emanuel, markgreve av Meissen 1926 1968 barnebarn av Friedrich August III (konge fra 1904 til 1918) Wettin Prins Albert[7] 1934
Westfalen Charles Napoléon 1950 1997 tippoldebarn av Jérôme Bonaparte (konge fra 1807 til 1813) Bonaparte Jean-Christophe Napoléon 1986
Württemberg Carl, hertug av Württemberg 1936 1975 grandnevø av Vilhelm II (konge fra 1891 til 1918) Württemberg Arvehertug Friedrich 1961
Storhertugdømmer
Baden Maximilian av Baden 1933 1963 slektning av Fredrik II (storhertug fra 1907 til 1918) Zähringen Arveprins Bernhard 1970
Frankfurt Nicolas, hertug av Leuchtenberg 1933 1988 etterkommer av Eugène de Beauharnais (storhertug i 1813) Beauharnais Prins Constantin 1965
Hessen Moritz av Hessen 1926 1968 adoptivbarnebar (fra den eldre grein av Hessen-Kassel) av Ernst Ludvig (storhertug fra 1892 til 1918) Hesse Arveprins Heinrich 1966
Hessernes flagg Hessen-Kassel (nå samlet til Hessen, men faktisk et elektorat og landgrevskap)
Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz Hertug Georg Borwin av Mecklenburg 1956 1996 etterkommer av Georg (Strelitz-greinen) (storhertug fra 1816 til 1860), slektskap omstrid[8] Mecklenburg (Strelitz/Carlow-grein), (en delgrein av Huset Nikloting)[9]

[10][11][12]

Hertug Alexander 1991
Georg Friedrich, prins av Preussen 1976 2001 arverepresentant til Markgrevene av Brandenburg Hohenzollern Prins Christian-Sigismund 1946
Oldenburg Anton-Günther, hertug av Oldenburg 1923 1970 barnebarn av Friedrich August II (storhertug fra 1900 til 1918) Holstein-Gottorp (en grein av Huset Oldenburg) Hertug Christian 1955
Sachsen-Weimar-Eisenach (Offisielt Storhertugdømmet Sacshen) Michael av Sachsen-Weimar-Eisenach 1946 1988 barnebarn av Vilhelm Ernst (storhertug fra 1901 til 1918) Wettin Prins Wilhelm Ernst 1946
Hertugdømmer
Anhalt Eduard, prins av Anhalt 1941 1963 sønn av Joachim Ernst (hertug fra April til November 1918) Ascania Prinsesse Julia Katharina[13] 1980
Braunschweig Ernst August V av Hannover 1954 1987 barnebarn av Ernst August III (hertug fra 1913 til 1918) Hannover (en linje av Huset Welf, en linje av Huset Este) Prins Ernst August 1983
Hertugdømmet Nassaus flagg Nassau Henri, storhertug av Luxembourg 1955 2000 tippoldebarn av Adolf (hertug fra 1839 til 1866) Bourbon Arvestorhertug Guillaume 1981
Sachsen-Coburg-Gotha Andreas av Sachsen-Coburg-Gotha 1943 1998 barnebarn av Karl Edvard (hertug fra 1900 til 1918) Wettin Arveprins Hubertus 1975
Sachsen-Meiningen Konrad av Sachsen-Meiningen 1952 1984 grandnevø av Bernhard III (hertug fra 1914 til 1918) —
Fyrstedømmer
Hohenzollern-Hechingen Friedrich Wilhelm av Hohenzollern 1924 1965 tippoldebarn av Karl Anton (prins fra 1848 til 1849) Hohenzollern-Sigmaringen Arveprins Karl Friedrich 1952
Hohenzollern-Sigmaringen
Lippe Armin av Lippe 1924 1949 sønn av Leopold IV (fyrste fra 1905 til 1918) Lippe Arvefyrste Stephan 1959
Friedrich Wilhelm av Lippe 1947 1990 grandnevø av Leopold IV (fyrste fra 1905 til 1918) —
Reuss-Köstritz (yngre linje) Heinrich IV av Reuss-Köstritz 1919 1946 nåværende overhode for fyrstehuset etter at første arvelinje opphørte i 1945 Reuss Prins Heinrich XIV 1955
Reuss-Greiz (eldre linje) arvelinjen opphørte i 1928 etter Heinrich XXVIIs død (fyrste fra 1908 til 1918), så kravet gikk til Köstritzlinjen det året
Schaumburg-Lippe Alexander av Schaumburg-Lippe 1958 2003 grandnevø av Adolf II (fyrste fra 1911 til 1918) Lippe Arvefyrste Heinrich-Donatus 1994
Schwarzburg-Rudolstadt og Schwarzburg-Sondershausen Friedrich Magnus av Solms-Wildenfels 1927 1984 arving via en semi-salisk lov, etterkommer av Friedrich Günther (fyrste av Rudolstadt fra 1793 til 1863) Solms Arvegreve Michael 1949
Philip av Stolberg-Wernigerode 1967 2001 arving av Greve Botho av Stolberg, som ville arvet Schwarzburglandene ved opphørelsen av husene via en pakt mellom de to husene Stolberg Prins Georg Heinrich 1970
Waldeck og Pyrmont Wittekind av Waldeck og Pyrmont 1936 1967 barnebarn av Friedrich Adolf (fyrste fra 1893 til 1918) Waldeck Arveprins Carl Anton 1991

Italia

[rediger | rediger kilde]

Der Modena, Napoli og Parma er nevnt er det ikke de italienske byene men tidligere stater i dagens Italia.

Land Pretendent født Pretendent siden Forrige monarki Fyrstehus Arving født
Etruria Carlos Hugo, hertug av Parma 1940 1979 tippoldebarn av Karl II (Ludvig II) (konge fra 1803 til 1807) Bourbon Carlos, prins av Piacenza 1970
Italias flagg Italia Vittorio Emanuele av Napoli 1937 1983 sønn av Umberto II (konge fra mai til juni 1946) Savoia Emanuele Filiberto, prins av Venezia og Piemonte 1972
Amedeo, hertug av Aosta 1943 2006 søskenbarn av Umberto II (konge fra mai til juni 1946) Aimone, hertug av Puglia 1967
Mantova Maurizio Gonzaga 1938 1943 etterkommer av Federico I Gonzaga (marki fra 1478 til 1484) Gonzaga Prins Corrado Gonzaga 1941
Modena og Reggio Lorenz av Belgia 1955 1996 overhode av hertugfamilien av Modena Habsburg-Lorraine Amadeo av Belgia, erkehertug av Østerrike-Este 1986
Napoli Joachim, 8. prins Murat 1944 1944 Etterkommer av Joachim Murat (konge fra 1808 til 1815, utnevnt av Napoléon I av Frankrike) Murat Joachim av Pontecorvo 1973
Parma Carlos Hugo, hertug av Parma 1930 1977 barnebarn av Roberto I (hertug fra 1854 til 1859) Bourbon Carlos, prins av Piacenza 1970
Piombino Niccolò Boncompagni-Ludovisi 1941 1988 etterkommer av Antonio I Boncompagni-Ludovisi (fyrste fra 1778 til 1801) Boncompagni Francesco Boncompagni-Ludovisi 1965
Toscana Sigismund av Toscana 1966 1993 etterkommer av Ferdinand IV (storhertug fra 1859 til 1860) Habsburg-Lorraine Amadeo av Tuscany 2001
De to Sicilier Carlos, hertug av Calabria 1938 1964 etterkommere av Ferdinand II (konge fra 1830 til 1859) Bourbon Pedro, hertug av Noto 1968
Ferdinand, hertug av Castro 1926 1966 Carlo, hertug av Calabria 1963

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 76
  2. ^ Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 120-122
  3. ^ Johnston, Bruce (8. mai 1997). «Bank worker claims Albanian throne». The Daily Telegraph. Besøkt 26. februar 2008. [død lenke]
  4. ^ Simeon ble under et demokratisk valg statsminister i Bulgaria i juni 2001 under navnet Simeon Sakskoburggotski, og hadde embetet fra juli 2001 til august 2005.
  5. ^ Hans sønn prins Jean-Christophe ble utnevnt til arving etter ønske fra bestefaren Louis Napoléon
  6. ^ inkluderer dagens stater Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia.
  7. ^ Markgreven har utnevnt nevøen prins Alexander av Sachsen-Gessaphe til sin arving
  8. ^ Huset Mecklenburg kan ha blitt utryddet og den titulære Storhertugen av Mecklenburg kan ha blitt videreført til Huset Hohenzollern.
  9. ^ Online Gotha Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine.
  10. ^ Saisoneröffnung auf Gedenkstätte an Preußenkönigin Luise Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Saisoneröffnung in Hohenzieritz». Official website of the House of Hohenzollern. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 26. august 2007. 
  12. ^ «A letter by Duke Georg Borwin of Mecklenburg». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 28. februar 2008. 
  13. ^ Titulert arveprinsesse.[1] Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tronpretendent&oldid=23241111»