Hopp til innhold

Trine Skei Grande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trine Skei Grande
Grande i februar 2019
Foto: Jo Straube
Født2. okt. 1969[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Overhalla (Nord-Trøndelag)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, lobbyist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[1]
Universitetet i Trondheim[1]
FarHelge Grande[1]
PartiVenstre[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Norges kunnskaps- og integreringsminister
24. januar 2020–13. mars 2020
RegjeringSolberg
ForgjengerJan Tore Sanner
EtterfølgerGuri Melby
Norges kultur- og likestillingsminister
17. januar 2018–24. januar 2020
RegjeringSolberg
ForgjengerLinda Hofstad Helleland
EtterfølgerAbid Raja
Venstres leder
17. april 2010–26. september 2020[2]
ForgjengerLars Sponheim
EtterfølgerGuri Melby
Stortingsrepresentant
2001–2021
ValgkretsOslo
Oslos byråd for kultur og utdanning
29. november 2000–7. november 2001
ForgjengerBård Folke Fredriksen
EtterfølgerKjell Veivåg
Trine Skei Grande på Commons
Trine Skei Grande under Oslo Pride Parade 2015.
Foto: Tore Sætre

Trine Skei Grande (født 1969) er administrerende direktør i forleggerforeningen fra 1. april 2024 og tidligere politiker (V). Hun var leder i Venstre fra 17. april 2010 til 26. september 2020,[3] og fast innvalgt på Stortinget fra Oslo fra 2005 til 2021. Fra 2001 til 2005 var hun fast møtende for Odd Einar Dørum som var justisminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering.

Grande var kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering fra 24. januar til 13. mars 2020,[4] og kultur- og inkluderingsminister fra 17. januar 2018 til 24. januar 2020.

Bakgrunn og yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

Trine Skei Grande er datter av byggmester, kunstner og trekkspillmusiker Helge Grande og lærer og skredder Oddveig Skei.[5]

Hun gikk samfunnsfaglig linje ved Namsos videregående skole 1986–1988 og har grunnfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Trondheim fra 1989, mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1991 og grunnfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1992.[6]

Grande var frilansjournalist i Namdal Arbeiderblad 1984–1988, jobbet som lærer ved Hunn barneskole i Overhalla i 1989, jobbet som lærer ved Levanger videregående skole 1992–1994, var foreleser i sosialfag ved Høgskolen i Levanger i 1993, informasjonssekretær i Norsk Studentunion 1994–1995, generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag 1995–1997 og generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner 1997–1999.

I midten av 1990-årene flyttet hun fra Nord-Trøndelag til Oslo.

I november 2021 ble hun ansatt i kommunikasjonsbyrået Footprint.[7] Fra og med 1. april 2024 er hun administrerende direktør i Den norske forleggerforening.[8]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Grande var leder i Nord-Trøndelag Unge Venstre 1987–1989, valgkampsekretær i Nord-Trøndelag Venstre i 1989, medlem av Unge Venstres sentralstyre 1989–1991, politisk sekretær i Venstre i 1990, kampanjesekretær i Unge Venstre i 1990, leder i Norges Venstrekvinnelag 1990–1992 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1991–1995. Grande var senere leder i Oslo Venstre 1997–2000, medlem av Oslo bystyre 1997–2003 og Oslos byråd for kultur og utdanning 2000–2001.

Grande var medlem av Venstres sentralstyre 1990–2000 og 1. nestleder 2000–2010 før hun ble valgt til ny leder etter Lars Sponheim i 2010. Grande var parlamentarisk leder fra 2009 og i 2001–2005.

I 2017 var hun partiets førstekandidat til stortingsplass fra Oslo foran Ola Elvestuen og Guri Melby.[9]

Grande har videreført det feministiske arbeidet etter tidligere partileder Eva Kolstad;[10] Grande er også selv medlem av Norsk Kvinnesaksforening.[11] Under Kolstadseminaret i 2019 om de viktigste likestillingsutfordringene pekte Grande på mangfold, stigmatisering og stereotypier som rammer ulike kjønn og grupper som en av de sentrale utfordringene for likestilling i moderne tid.[12]

Den 11. mars 2020 kunngjorde Grande at hun ville gå av som partileder og statsråd,[13] og ikke stille til valg i 2021.

Stortingskomiteer

[rediger | rediger kilde]

I 2015 boikottet[14] hun en framtidig reise til Iran sammen med andre medlemmer av Utenrikskomiteen, fordi hun mener at det er diskriminerende at hun som kvinne er tvunget til å dekke til sitt hår for å komme inn i landet.[14] Også Marit Nybakk boikottet.[14] Den norsk-iranske kvinneforeningen Kvinner Opplyser ser boikotten som «å stå opp mot undertrykking av kvinner i Iran».[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f stortingsrepresentant-ID TSG, www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/trine-skei-grande-i-sin-avskjedstale--na-er-dere-endelig-kvitt-meg/3424024299.html
  3. ^ «Guri Melby: Hadde neppe blitt Venstre-leder med landsmøte i april». www.vg.no. Besøkt 26. september 2020. «Som lederforgjengerne Trine Skei Grande og Odd Einar Dørum er Guri Melby en såkalt Oslo-trønder. Født og oppvokst i Orkdal, men har levd sitt voksne liv i Oslo..» 
  4. ^ Regjeringen.no: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), 22. januar 2019
  5. ^ «Biografi: Grande, Trine Skei». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 16. januar 2022. 
  6. ^ «Grande, Trine Skei (1969-)». stortinget.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. januar 2018. 
  7. ^ Rydje, Ola Magnussen (11. november 2021). «Trine Skei Grande blir partner i Footprint: – Dette er ikke pr-bransjen». www.dn.no. Besøkt 24. januar 2022. 
  8. ^ «Ny direktør i forleggerforeningen». Den norske forleggerforening. 24. januar 2024. Arkivert fra originalen 13. mars 2024. Besøkt 13. mars 2024. 
  9. ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
  10. ^ «Eva Kolstad (1918-1999): En av de store i etterkrigstidens likestillingshistorie». Venstre. Besøkt 3. mars 2020. 
  11. ^ «Avduking av blått skilt over Eva Kolstad». Oslo Byes Vel. Besøkt 3. mars 2020. 
  12. ^ «Kolstadseminaret: Likestilling 2019 – hva er de viktigste utfordringene?». Norges Venstrekvinnelag. Besøkt 7. mars 2024. 
  13. ^ Alf Bjarne Johnsen, Runa Fjellanger og Eirik Mosveen (11. mars 2020). «Trine Skei Grande går av – trekker seg som partileder og statsråd, og tar ikke gjenvalg». VG. Arkivert fra originalen 11. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  14. ^ a b c Boikotter reise til Iran
  15. ^ Therkelsen, Av Håvard; dagsavisen.no. «Vil ikke boikotte Iran-tur». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 24. januar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
1997–1999 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trine_Skei_Grande&oldid=24842932»