Suceava

Suceava
Land	Romania
Fylke	Suceava
Status	Administrasjonssentrum
Grunnlagt	1388 (Julian)
Hovedstad	Suceava
Postnummer	720001–720285
Retningsnummer	330
Areal	52 kvadratkilometer
Befolkning	119 694 (2023)
Bef.tetthet	2 301,81 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.	325 meter
Nettside	www.primariasv.ro/
	Politikk
Ordfører	Vasile Rîmbu fra Partidul Social Democrat (PSD) (2024)
	Posisjonskart Suceava Suceava (Romania)
	; Suceava; 47°39′05″N 26°15′20″Ø
	Suceava på Commons

Suceava (tysk: Suczawa, Sutschawa, Sotschen eller arkaisk middelaldersk form Sedschopff, polsk: Suczawa) er en by/kommune (rumensk: municipiu) hovedstad i Suceava fylke i de historiske regionene Bukovina og Moldova, nordøstlige Romania og også mellom Sentral og Øst-Europa.^[2]^[3] Byen hadde 119 694 innbyggere per 1. juli 2023, en økning fra 2021.^[1]^[4] Derfor var Suceava Romanias 22. største tettsted målt i befolkning, ifølge den rumenske folketellingen for 2021 (utsatt og gjennomført i 2022 på grunn av COVID-19-pandemien).

I løpet av middelalderen, nemlig mellom 1375 og 1565, var byen hovedstad i fyrstedømmet Moldova (Moldavia).^[5] For tiden er Suceava en bemerkelsesverdig universitetsby i Romania og Øst-Europa, med både nasjonale og internasjonale studenter ved Ștefan cel Mare Universitet (USV).^[6]

Geografi

Byen Suceava ligger i en relativt kupert region, omgitt av enger, dyrkbar jord og skog. Byen krysses av elven med samme navn. Byen har tilgang til to europeiske veier, nemlig Europavei 85 og Europavei 58.

Suceava har følgende nabolag:

Areni
Burdujeni
Centru (Sentrum)
George Enescu (oppkalt etter den rumenske komponisten George Enescu)
Hărăbrie
Ițcani (tysk: Itzkany; tidligere bebodd av et stort samfunn av Bukovina-tyskere, en etnisk minoritetsdel av den større etniske gruppen tyskere i Romania, i mellomkrigstiden)
Mărășești
Obcini
Zamca

Historie

Suceava er en av de viktigste historiske byene i Romania. Det var en av hovedstedene i det middelalderske fyrstedømmet Moldavia. I løpet av den moderne tid, da høylandet i Moldavia ble overlatt til Habsburgerne (nemlig Habsburgmonarkiet), ble den respektive regionen kjent som Bukovina (dvs. landet med bøketrær gitt overfloden av disse trærne der eller bøkelandet for kort) og Suceava ble en frihandelsby for huset til Habsburg,^[7] senere en viktig, strategisk plassert handelsby som tilhørte Østerrike-Ungarn (nærmere bestemt til østerriksk side eller Cisleithania, i Hertugdømmet Bukovina eller Herzogtum Bukowina på tysk).^[8] Etter 1918 og slutten av første verdenskrig, da Bukovina forente seg med kongedømmet Romania (populært kjent som «Stor-Romania»), ble byen en del av det moderne Romania siden den gang.

Kultur

St. Georges kirke er en av de moldaviske kirkene på UNESCOs verdensarvliste.^[9]

Saint George-kirken (rumensk: Biserica Sfântul Gheorghe) ved Johannes den nye klostere (rumensk: Mănăstirea Sfântul Ioan cel Nou) i Suceava er en del av UNESCOs liste over malte kirker i Moldova, Romania.

Økonomi

Suceava ble sterkt industrialisert i løpet av 1960-årene, på det kommunistiske Romanias tid. Dette betydde følgelig at det ble bygget fabrikker i byen. Som resten av Romania skiftet Suceavas økonomi fra en statseid og administrert sentralt planlagt økonomi til en markedsøkonomi i kjølvannet av den rumenske revolusjonen i 1989. Noen av fabrikkene som ble bygget under kommunismen har imidlertid gått inn i en forfallsprosess.

Politikk og administrasjon

Suceava administreres av en ordfører og et kommunestyre bestående av 23 rådmenn. Den nåværende ordføreren er Vasile Rîmbu fra Partidul Social Democrat (PSD) som ble valgt i 2024.

Kjente innfødte

Norman Manea, forfatter
Anca Mițicuș, håndballspiller
Sonia Ursu-Kim, basketballspiller
Marius Cozmiuc, roer
Irina Dorneanu, roer
Sergiu Bejan, roer
Florin Arteni, roer
Constantin Radu, roer
Elena Logofătu, roer
Mădălina Amăistroaie, bueskytter
Cosmin Atodiresei, aker

Tvillingbyer og partnerbyer

Tvillingbyer

Suceava er vennskap med følgende byer:^[10]

Partnerbyer

Bildegalleri

Bygningen av skogbruksavdelingen i Suceava (også stemmeseksjon)
Historiske bygninger og boligblokker i sentrum av Suceava
Suceava middelalderfestning
Suceava middelalderfestning
Ruinene av festningen Șcheia, en tidligere middelalderfestning
Burdujeni jernbanestasjon
Det administrative palasset
Bukovinas historiske museum
Ștefan cel Mare Universitet (USV)
Ștefan cel Mare videregående skole
Justispalasset i Suceava
Romersk-katolske St. Jan av Nepomuk-kirke
Vennskapshuset (med Bezirk Schwaben i Tyskland)
I.G. Sbiera Bukovina bibliotek
Historisk hus i sentrum av Suceava (hovedkvarteret til den lokale avdelingen av Partidul Național Liberal)

Se også

Stefan III av Moldavia (Stefan den Store)
Suceava kullkraftverk
Den ortodokse kirke i Moldova
Liste over byer i Romania
Liste over byområder i Romania

Referanser

^ ^a ^b «Anuarul Statistic al Județului Suceava 2023» (PDF). Institutul Național de Statistică (INS). s. 80.
^ «Bukovina». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Besøkt 24. januar 2025.
^ Klaus Peter Berger. «The Creeping Codification of the New Lex Mercatoria». Google Bøker. s. 132.
^ "ANUARULSTATISTICALJUDEŢULUISUCEAVA"; bestemmelsesmetode: folketelling; besøksdato: 25. februar 2025; side(r): 63.
^ «Suceava». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. februar 2025.
^ «Universitatea „Ștefan cel Mare” din Suceava». Den offisielle nettsiden til Ștefan cel Mare Universitet (på rumensk). Besøkt 8. februar 2025.
^ «Suceava». Den offisielle nettsiden til Ștefan cel Mare Universitet (på rumensk). Besøkt 8. februar 2025.
^ «Bukovina». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. februar 2025.
^ «Churches of Moldavia». Den offisielle nettsiden til UNESCO (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
^ «Orașe înfrățite». Den offisielle nettsiden til Suceava rådhus (på rumensk). Besøkt 25. februar 2025.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Suceava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[INS-1] «Anuarul Statistic al Județului Suceava 2023» (PDF). Institutul Național de Statistică (INS). s. 80.

[2] «Bukovina». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Besøkt 24. januar 2025.

[3] Klaus Peter Berger. «The Creeping Codification of the New Lex Mercatoria». Google Bøker. s. 132.

[wikidata-de2d15935681ef94f8e1c6efa6072aa328de247f-v18-4] "ANUARULSTATISTICALJUDEŢULUISUCEAVA"; bestemmelsesmetode: folketelling; besøksdato: 25. februar 2025; side(r): 63.

[5] «Suceava». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. februar 2025.

[6] «Universitatea „Ștefan cel Mare” din Suceava». Den offisielle nettsiden til Ștefan cel Mare Universitet (på rumensk). Besøkt 8. februar 2025.

[7] «Suceava». Den offisielle nettsiden til Ștefan cel Mare Universitet (på rumensk). Besøkt 8. februar 2025.

[8] «Bukovina». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. februar 2025.

[9] «Churches of Moldavia». Den offisielle nettsiden til UNESCO (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.

[10] «Orașe înfrățite». Den offisielle nettsiden til Suceava rådhus (på rumensk). Besøkt 25. februar 2025.

[1]