Storfjorden (Svalbard)
Storfjorden er en fjord, eller mere presist et havområde, på Svalbard. Det ligger mellom Spitsbergen i vest og Edgeøya og Barentsøya i øst. Storfjorden er med en lengde på 132 kilometer den lengste fjorden på Svalbard.
Fjordens begynnelse i sør oppgis enten å være mellom Boltodden på Spitsbergen og Kvalpynten på Edgeøya (lengden på 132 km er regnet herfra), men noen kilder oppgir at fjorden starter lenger sør, mellom Kikutodden på Sørkapp Land i vest og Tusenøyane sør for Edgeøya i øst.[1] På sørsida av Edgeøya går Tjuvfjorden inn mot nordøst. Den nordligste delen av Storfjorden, som ligger mellom Olav V Land og Barentsøya kalles Ginevrabotn. Mellom Barentsøya og Edgeøya går Freemansundet østover til Olgastredet. På Spitsbergen grenser Storfjorden til Heer Land og Sabine Land.
Storfjorden ble tidligere kalt Wybe Jans Water, etter den frisiske hvalfangeren Wybe Jansz van Stavoren. Fjord ble første gang nevnt under dette navnet i 1620.
Storfjorden var 21. februar 2008 episenter for det største jordskjelvet som er registrert i Norge, med en styrke på 6,2 på Richters skala.[2]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Fra Storfjorden på Svalbard. -
Sörkapp Land i forgrunnen, med Storfjorden sett fra sørvest. Det er isdekke midt i Storfjorden sent i april, øverste bildehalvdel. -
Kart over Storfjorden på Svalbard fra 1927. Oppmålt under de Norske Svalbardekspedisjonene i 1926, ledet av Adolf Hoel.
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Storfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt Besøkt 16. april 2016
- ^ Kraftigste jordskjelvet i Norge i moderne tid, Aftenposten, 21. februar 2008