Stjør- og Verdal fogderi

Stjør- og Verdal fogderi, opprinnelig Stjørdal fogderi, var et fogderi i Nordre Trondhjems amt. Fogderiet omfattet iallfall fra 1600-tallet prestegjeldene Verdal, Skogn, Frosta, Leksvik, Stjørdal og Selbu, der de enkelte bygdene utgjorde sine egne tinglag.^[1]^[2]

I 1720 ble Selbu overført fra Stjør- og Verdal fogderi til Strinda fogderi.^[3]

Fogden hadde Værnes gård i Stjørdal som embetsgård fra 1592 til 1669.^[4] Gjennom store deler av 1700-tallet var Stor-Gjemble på Levangernesset fogdegård.^[5] Staup på Levangernesset ble valgt som embetsgård for fogden i 1805, men først tatt i bruk i 1817.^[6]

Da Levanger fikk kjøpstadsrettigheter i 1836, ble fogden også byens magistrat, byfogd og politimester. Fogden holdt fortsatt til på Staup, men fikk kontor og embetsbolig inne i byen i 1888.^[6]

I 1910 ble fogderiene i Nordre Trondhjems amt avviklet til fordel for et felles amtskassererkontor.^[7]

Referanser

^ Hallan, Nils (1964). Skogn historie. IV, del A. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 13–17.
^ Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Verdal historielags skrifter. 13. Utgitt av Verdal kommune i samarbeid med Verdal historielag. s. 52–53. ISBN 82-90216-14-9.
^ Osnes, A.N. (1948). «Fra enevelde til folkestyre». Strinda bygdebok: med illustrasjoner og karter. III. Trondheim. s. 182–192ff.
^ Flere forfattere (1950). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. II, del II. Stjørdal. s. 12.
^ Hallan, Nils (1964). «Fut, skrivar og lensmann». Skogn historie. IV, del B. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 331–345.
^ ^a ^b Ramstad, Jon (1997). Staup gartnerskole 1897–1997: jubileumsberetning. Levanger. s. 50–53. ISBN 82-994350-0-5.
^ Dokument nr. 3. (1911). «Embedsbesættelser i Aaret 1910», s. 39. Stortinget. Besøkt 1. november 2024.

Litteratur

Landkommisjonen 1661: Jordebok for Stjørdal fogderi og Verdal fogderi. Skrifter utgitt av Samnemnda for lokalhistorie i Nidaros bispedømme. 9. Trondheim. 1980.

Autoritetsdata

[1] Hallan, Nils (1964). Skogn historie. IV, del A. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 13–17.

[2] Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Verdal historielags skrifter. 13. Utgitt av Verdal kommune i samarbeid med Verdal historielag. s. 52–53. ISBN 82-90216-14-9.

[3] Osnes, A.N. (1948). «Fra enevelde til folkestyre». Strinda bygdebok: med illustrasjoner og karter. III. Trondheim. s. 182–192ff.

[4] Flere forfattere (1950). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. II, del II. Stjørdal. s. 12.

[5] Hallan, Nils (1964). «Fut, skrivar og lensmann». Skogn historie. IV, del B. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 331–345.

[Ramstad-6] Ramstad, Jon (1997). Staup gartnerskole 1897–1997: jubileumsberetning. Levanger. s. 50–53. ISBN 82-994350-0-5.

[7] Dokument nr. 3. (1911). «Embedsbesættelser i Aaret 1910», s. 39. Stortinget. Besøkt 1. november 2024.

[1]