Hopp til innhold

Steinbruvannet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinbruvannet
Steinbruvannet sett vestfra i juni 2020
LandNorge
KommuneOslo
Areal 0,14 km²[1]
Høyde 257 moh.[1]
Dybde24 m (maks)[2]
Nedbørfelt 2,4 km²[2]
VassdragAlnaelva
Posisjon
UTM-koord.32V 605098 6650473
Kart
Steinbruvannet
59°58′40″N 10°53′00″Ø

Steinbruvannet er et badevann i Lillomarka nord for Oslo.[3] Vannet ligger i et populært rekreasjonsområde nedenfor Røverkollen, i kort avstand fra Ammerud og Romsås. Det er gode turmuligheter inn i marka herfra, både for vandrere, syklister og skigåere.

I perioden fra 1936 til 1971 var Steinbruvannet drikkevannskilde og derfor stengt for bading og fisking. I forbindelse med reguleringen ble det i 1936 demmet opp en badedam sør for vannet.

Steinbruvannet ble demmet opp før 1800. Det finnes innskrifter på steiner i silhuset på dammen der det står «Monsen 1795», «1875» og «1935». Den naturlige «steinbrua» i sundet i nord, hvor en etter sigende kunne hoppe fra stein til stein, ble satt under vann. Men vannet har beholdt navnet selv om det på gamle kart kan stå Seinbrødvann. På det eldste kartet man vet om, fra 1757 (Cirkumferenskart for Gotthaltske KaaberWerk) står det Stenbrovand. - Fordi "brua" ikke har vært synlig på lange tider, ble det laget andre forklaringer på navnet: Steinbruddvann - det fins noen små steinbrudd på østsiden. «Stemmern» har også vært et populært navn blant folk som trodde det riktige navnet var Stemmerudvannet (uttaleforskyvning av Stenbruvann) -.[4]

Bergensveien ble nedlagt i 1873 og kunne dermed settes under vann i 1875. I dag kan man se rester av den gamle Bergensveien litt under normal-vannflaten.

I 2003 ble det konstatert at vannet hadde en god bestand av edelkreps. Det ble vurdert som viktig å sikre en jevn vannstand.[5] Likevel ble vannstanden senket med fem meter høsten 2013, på grunn av rehabilitering av demningen i sørenden. En gammel "steinbru" ble da gangbar igjen. (Steinbrua var antageligvis en demning, bl.a. fordi det fortsatt fins rester av torv-tetting på nordøst-siden - se det siste bildet nedenfor!)[trenger referanse] - Vannstanden vil normaliseres i løpet av våren 2014.

Det er to godkjente bålplasser ved vannet, hvor bål kan tennes hele året.[6]

Den russisk-ortodokse menigheten «Hellige Olga» i Oslo bruker Steinbruvann som en del av Theofania-feiringen på nyåret. Til minne om Jesu dåp i Jordan-elven dykker menighetens medlemmer seg tre ganger (for Treenigheten, som i deres tro første gang åpenbarte seg trettende dags jul) i Steinbruvann. Presten ber Gud gjøre vannet hellig, et gullkors dyppes i det, og et gullkar med vann fra Steinbruvann tas med til bruk ved ulike sakramenter i det kommende året.[7]

Referanser om bl.a. navnet og "steinbrua" (antageligvis en DEMNING fra 1700-tallet) - se artikkel av Tron Hummelvoll i årboka for 2014 for Groruddalen Historielag (forsidebilde og 1.artikkelen)

Demningen i oktober 2013, under reparasjon.
"Bru" over Steinbruvannet, Oslo (ant.gl.demning).
"Bru" over Steinbruvannet, Oslo.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2015
  3. ^ «Steinbruvann – badeplass Oslo øst, Lillomarka». Oslo kommune, bymiljøetaten. Besøkt 3. august 2017. 
  4. ^ Erik Aurbakken. «Gårdene ved Grorudbekken. Navn og beliggenhet.» (PDF). Akersdølen 2003 nr. 2 (2003: 2) – via Groruddalen historielag. 
  5. ^ (no) Steinbruvannet i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  6. ^ «Godkjente ildsteder / bålplasser i kommuneskogen». Oslo kommune, bymiljøetaten. 7. februar 2012. Arkivert fra originalen 9. mars 2012. Besøkt 5. april 2015. 
  7. ^ «Velsignelser ved vann», Vårt Land, 21. januar 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]