Språk i Afghanistan
Det er to offisielle språk i Afghanistan, i tillegg til andre språk som snakkes. De to offisielle språkene er også de mest brukte talespråkene. Dari-dialekten av persisk snakkes som morsmål av om lag 50 % av befolkningen, men denne prosentandelen inkluderer også brukere av Hazaragi-dialekten, rundt to millioner mennesker. Pashto er også et offisielt språk og snakkes av ca. 35 % av innbyggerne i Afghanistan. I tillegg tales mange tyrkiske språk som turkmensk og usbekisk, samt over 30 andre mindre språk. En stor del av befolkningen er tospråklig.
Selv om pashto har egen litteratur har dari, språket som brukes i Kabul, vært det viktigste språket i kulturelle sammenheng, politikk og i næringslivet. Både pashto og dari skrives fremfor alt med det arabiske alfabetet, men det er gjort noen modifikasjoner. Hazarere snakker sin egen dialekt av dari. 11 % av befolkningen bruker tyrkiske språk, først og fremst turkmensk og usbekisk, mens nuristanerne snakker rundt syv ulike dialekter som tilhører den dardiske språkgruppen. Det er ca. 30 mindre språk som brukes av rundt 4 % av befolkningen. Av disse er balutsji og pashai de største.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1978-79 anerkjente Khalq, en fraksjon av Afghanistan sosialistparti, også uzbehey som offisielt språk i landet.
Dari (درى) – den offisielle afghanske betegnelsen på den østlige dialekten av persisk og avledet fra Fārsī-ye Darbārī (persisk: دربار – Darbār, «Kongehoff», «Det kongelige hoffets persisk») – har vært flertallsspråket og det dominerende administrasjons- og kulturspråket i regionen siden middelalderen. Det litterære skriftspråket persisk har fungert som offisielt og administrativt språk siden grunnleggelsen av staten Afghanistan. Mer enn halvparten av befolkningen i Afghanistan (hovedsakelig tadsjikere, hazarere, aimagh, men også mange pashtuner) snakker en dialekt av persisk som morsmål. Persisk er også språket som brukes av befolkningen i hovedstaden Kabul, dog som en dialekt som likestilles med dari – ikke bare som et administrativt og økonomisk språk, men også som lingua franca mellom disse folkegruppene som ikke taler et av de nasjonale språkene som morsmål.
Pashto er språket til pashtunerne og det nest største språket i Afghanistan. Det ble gitt status som offisielt språk i 1964. Tradisjonelt blir den afghanske nasjonalsangen sunget på pashto. Også militære titler er hentet fra pashtunernes språk. Likevel har pashto så langt ikke fått status som administrativt språk, og det er kun i stammeområdene til pashtunerne at språket benyttes i administrativ sammenheng. Andre folkegrupper betrakter pashtunerne som et sekundært folk, og spørsmålet om nasjonalsangen har alltid frembragt provoserende diskusjoner. Ethvert forsøk av regjeringen på å styrke statusen til pashto i befolkningen har hittil ikke lyktes.
I tillegg anerkjennes fem andre minoritetsspråk som offisielle språk i de regionene der flertallet taler disse. Det viktigste er usbekisk, men også turkmensk, balutsji, pashai og nuristani (kati) har opplevd en omvurdering under Karzais styre. For tiden jobbes det med å skrive og innføre ordbøker og læremidler for skoler i disse språkene, med støtte fra blant annet Tyskland.