Sommerfugler

Sommerfugler
Dagpåfugløye (Heteroneura)
Nomenklatur
Lepidoptera Linnaeus, 1758
Populærnavn
sommerfugler, fivreld
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Gruppe		Holometabole insekter
Økologi
Antall arter:		170 000
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Acanthopteroctetidae Agathiphaga Heterobathmia Heteroneura kjevesommerfugler Lophocorona Mnesarchaea Neopseustidae purpurmøll rotetere

Sommerfugler (Lepidoptera) er en orden med over 175 000 arter, og er dermed en av insektenes største delgrupper. Sommerfugler tilhører insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter).

Ved siden av de fargesprakende og vakre dagsommerfuglene hører også mange mindre prangende og ofte natt- eller skumringsaktive arter til sommerfuglene. Disse kalles gjerne nattsvermerne eller møll som samlebegrep og utgjør storparten (92 %) av sommerfuglene, men de utgjør ikke noen naturlig gruppe. Sommerfuglenes livssyklus er egg, larve, puppe og voksen (sommerfugl eller nattsvermer). Etter at larven er ferdigvokst, forpupper den seg. Inne i puppeskallet brytes larvens organer ned, for så å bygges opp igjen til en voksen sommerfugl med helt nye organer.^[1]

Et avledet fellestrekk for alle sommerfugler er at vingene er dekt med ørsmå skjell. Det er disse som muliggjør det fantastiske fargespillet mange dagsommerfugler viser, men de fins også hos møll, om enn ofte i litt mindre prangende farger. Også mangelen av cerciene og av det midterste medianøyet er egenskaper som oppstod i sommerfuglenes stamart.

Nattsvermere eller nattsommerfugler betegner sommerfuglene som flyr om natten eller i skumringen. Navnet gir heller ikke noen fullgod beskrivelse av gruppens atferd, siden det fins noen «nattsvermere» som er dagaktive, og noen «dagsommerfugler» som er nattaktive. De mest kjente gruppene av nattsvermere er nattfly, spinnere (med bl.a. tussmørkesvermere), viklere samt diverse møllgrupper. Nattsvermere har ikke like fine farger og mønstre som dagsommerfuglene fordi de sitter i ro om dagen og er kamuflert.

Dagsommerfuglene har en lang sammenrullet sugesnabel. Den manglet hos stamarten, som hadde bitende munndeler. Noen, som gruppen med kjevesommerfugler, har fortsatt disse bitende munndelene, noe også larvene har. Evolusjonært sett skjedde ikke dannelsen av sugesnabelen som én enkelt hendelse, men i mange små trinn som følge av naturlig seleksjon. Dette kan rekonstrueres ved å undersøke hvordan munndelene er bygget opp i de ulike grenene i sommerfuglenes stamtre. (Se inndelingen for en oversikt over stamtreet og definisjonen av delgruppene.) De første trinnene skjedde i stamarten til Glossata, der galea, en del av maxillen (underkjeven), ble omdannet til en enkel sugesnabel. Mandiblene (overkjeven) tapte samtidig leddene sine, og ble mindre og funksjonsudyktige. Snabelen var uten egen muskulatur til å begynne med, men fikk egne muskler i stamarten til Myoglossata. Det var derimot først i stamarten til Ditrysia at sugesnabelen også fikk skråstilte muskler, noe som gjorde den så bevegelig som i dagsommerfugler.

Sommerfuglene trives best når det er varmt fordi de er vekselvarme. Men noen arter kan bruke vingemuskulaturen til å opprettholde en jevn, høy kroppstemperatur mens de er på vingene, tussmørkesvermerne kan for eksempel holde en temperatur på over 40°C i brystet og kan på denne måten være aktive selv om lufttemperaturen faller ned mot 0°C eller lavere.^[1]

Flere sommerfuglarter trekker på samme måte som trekkfuglene. Monarksommerfuglene flyr hver høst tusenvis av kilometer fra Canada og de nordlige statene i USA, ned til Florida, California og Mexico. På våren tilbakelegger de hele strekningen i motsatt retning. Sommerfugler fly i en høyde mellom 200-1000 meter og i hastigheter på 30-100 km i timen. Også norske sommer fugler som admiral og tistelsommerfugl trekker høst og vår helt ned til Sør-Europa. De fleste som flyr om høsten er avkom etter tidligere innvandrere til Norge. Neslesommerfugl, dagpåfugløye og sitronsommerfugl er blant norske sommerfugler som overvintrer som voksne individer. De gjemmer seg bort å går i dvale i en bod, garasje eller vedstabel. I tillegg til de som trekker og overvintrer i voksen tilstand er det også flere som overvintrer som egg, larver eller pupper. Sommerfugler har i Norge en levealder fra bare noen uker til noen måneder.^[2][3][1]

I Norge har man registrert 2 231 arter med sommerfugler, i 73 familier hvor 16 av disse er nattsvermere.^[1]

De aller fleste sommerfugler har larver som eter levende planter. Unntak finnes, med arter som eter lav (gruppen lavspinnere), visne blader (kjevemøll, Micropterigidae) og noen ganske få har blitt rovdyr (blant annet enkelte arter i den store måler-slekten Eupithecia). De fleste lever på eller inne i (som minerere) blader, men det er også noen (blant annet familiene Sesiidae og Cossidae) som borer inne i stengler eller ved og andre (blant annet familien Hepialidae) som lever på røtter. Mange arter som lever på giftige planter utnytter giftstoffer fra vertsplantene til å forsvare seg, for eksempel monarksommerfuglen (Danaus plexippus), disse signaliserer gjerne sin giftighet med sterke farger. Mange larver er sterkt hårete og disse hårene er gjerne irriterende eller også farlig giftige (blant andre prosesjonsspinnere og en del påfuglspinnere). De voksne sommerfuglene har en lang sugesnabel som egner seg for å spise flytende næringsmidler. Svært mange arter drikker nektar, men det kan også suge til seg utflytende sevje, gjødsel, eller, i minst én art i familien nattfly, blod. En del sommerfugler kan være viktige pollinatorer, blant annet av orkidéer. På den andre siden er det ganske mange arter som har reduserte munndeler og ikke tar til seg næring som voksne.

Siden de aller fleste sommerfugl-larver eter levende planter er det ikke uventet at en del arter kan være å regne som skadedyr i jord- og skogbruk, men de aller fleste har ingen negativ påvirkning her. Et kjent eksempel er stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) som kan gjøre svært stor skade på kål og andre nytteplanter i korsblomstfamilien. I Norge er det relativt få arter som kan gjøre økonomisk skade, men noen arter i familien viklere er problematiske ved fruktdyrking, ved at de legger egg på de befruktede blomstene og ødelegger frukten innenfra. En annen art som kan være problematisk er den nær altetende arten gammafly (Autographa gamma) som noen år kan vandre inn i enorme tall sørfra. Flere arter kan forårsake betydelige skader på skog - den som oftest gjør seg bemerket er nok larvene til bjørkemålere (slekten Epirrita), kjent som lauvmakk, som enkelte år kan snauspise bjørkeskogen, særlig i fjelltrakter. Om det kommer slike angrep flere år på rad kan trærne dø. På den andre siden er disse larvene en svært verdifull matkilde for mange småfugler. Lenger sør i Europa, og særlig i Nord-Amerika, der den er innført, har arten løvskognonne (Lymantria dispar, gruppen børstespinnere), gjort stor skade på skog. På barskog kan blant annet barskognonne (Lymantria monacha) og furuspinner (Dendrolimus pini) gjøre betydelig skade i år de er særlig tallrike. Noen arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, som mel, bønner, sjokolade eller tørrfisk, og enkelte arter har enzymer som gjør at de kan fordøye ull, mest kjent er arten klesmøll (Tinea bisselliella), som kan ødelegge tekstiler.

Larvene til sommerfugler har kjertler som produserer silke. Denne kan brukest til å spinne "telt" som larvene bor i, som hos dvergbjørkspinner (Eriogaster arbusculae) og heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella), eller til lage en beskyttende kokong rundt puppen. Nattsvermeren silkeorm har fått navnet sitt fra larven som holdes i kulturer for å produsere naturlig silke. Den spiser bladene på morbær-treet og bruker dette til å produsere (fra to spinnevorter) to fibrointråder limt sammen med serisin som er gjennomsiktig og vannløselig. Tråden larven bruker til å spinne en puppe (kokong) er sterk og elastisk. Tråden som lager puppen består av en enkelt uavbrutt silketråd, som er 4000 meter lang og rundt 65 mikrometer i diameter. Limet gjør at alt henger sammen og at kokongen blir hard. Larven blir til sommerfugl og borer seg ut etter et par uker, eller den dør når kokongen legges i varmt vann for å vaske bort silkelimet, og produsere silke.^[4]. Det har også vært forsøkt silkeproduksjon fra ulike store arter i familien Saturniidae, men dette er i liten skala.

Med sitt store mangfold av fargerike arter har sommerfugler blitt svært populære samleobjekter, de er den insektgruppen det er flest amatører som interesserer seg for. Når mange arter etter hvert er blitt sjeldne, kan denne innsamlingen være en trussel mot dem, og en god del sommerfuglarter har derfor blitt fredet. Det har utviklet seg et betydelig, kommersielt marked for sommerfugler, og sjeldne og spektakulære arter (blant annet i grupper som svalestjerter og morfosommerfugler) selges for høye priser. Deler av denne virksomheten er lovregulert, men det forekommer også betydelig, illegal handel med sommerfugler til samlere.

• 
  Sitronsommerfugl: En sommerfugl i familien hvitvinger med gule vinger med en oransje flekk. Vingespenn: 54–64 mm. Flyperiode: Mars til oktober.
• 
  Stor kålsommerfugl: En sommerfugl i familien hvitvinger med karakteristiske svarte flekker på vingene. Vingespenn: 50–60 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Aurorasommerfugl: En sommerfugl i familien flikvinger med en karakteristisk oransje farge på vingene. Vingespenn: 40–50 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Tiriltungeblåvinge: En sommerfugl i familien glansvinger med en karakteristisk blå farge på vingene. Vingespenn: 25–30 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Rappringvinge: En sommerfugl i familien glansvinger med en karakteristisk oransje farge på vingene. Vingespenn: 20–25 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Tistelsommerfugl: En sommerfugl i familien flikvinger med en karakteristisk gråsvart farge og hvite flekker på vingene. Vingespenn: 50–60 mm. Flyperiode: Juni til september.
• 
  Admiral: En sommerfugl i familien flikvinger med mørkebrune vinger med hvite flekker. Vingespenn: 60–70 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Neslesommerfugl: En sommerfugl i familien flikvinger med en karakteristisk grønn farge og hvite flekker på vingene. Vingespenn: 50–60 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Dagpåfugløye: En sommerfugl i familien flikvinger med store øyeflekker på vingene. Vingespenn: 60–70 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Ildgullvinge: En sommerfugl i familien glansvinger med en karakteristisk rød farge på vingene. Vingespenn: 20–25 mm. Flyperiode: Mai til september.
• 
  Sørgekåpe: En sommerfugl i familien flikvinger. Vingespenn: 62–75 mm. Flyperiode: Juni til september.
• 
  Dagsvermer: En sommerfugl i familien tussmørkesvermere, utseende og levevis likner den en kolibri og står stille i lufta for å suge nektar. Vingespenn: 40–60 mm.

• 
  Ligustersvermer: En sommerfugl i familien sphingidae, en slank sommerfugl med relativt store, smale vinger. Vingespenn: 100 – 120 mm. Flyperiode: Juni
• 
  Eikespinner: En sommerfugl i familien lasiocampidae, en kraftig spinner hvor hunnen er større og mye tyngre enn hannen. Vingespenn: 58 – 90 mm. Flyperiode: Mai til juli
• 
  Bjørkespinner: En sommerfugl i familien lasiocampidae, en tettbygd, brun spinner med ganske små vinger sammenlignet med kroppen. Vingespenn: 29 – 45 mm. Flyperiode: April til mai
• 
  Ospesvermer: En sommerfugl i familien sphingidae, kroppen er kjegleformet og til svermer å være har ospesvermeren en ganske liten kropp og ganske store vinger. Vingespenn: 72 – 92 mm. Flyperiode: Mai til august

• 
  Dagpåfugløye sommerfuglegg
• 
  Admiral sommerfuglegg
• 
  Admiral larve
• 
  Bjørkespinner larver
• 
  Ligustersvermer larve
• 
  Silkeormer
• 
  Sommerfugl puppe
• 
  Sommerfugl puppe
• 
  Sommerfugl kommer ut av puppen

Sommerfuglenes stamtre er litt spesiell i at den består av mange små grener «nederst» i treet (som stort sett ikke har fått norske, men bare vitenskapelige navn), mens de mest artsrike gruppene er konsentrert lenger «oppe» i stamtreet.

Den følgende oversikten gjengir slektskapsforholdene mellom delgruppene i hierarkisk skrivemåte:

• Kjevesommerfugler (Micropterigidae, Zeugloptera) – 160 arter, fem i Norge
• [Gruppe uten navn]
  • Agathiphaga (Agathiphagidae) – to arter, Australia og øyer i Stillehavet
  • [Gruppe uten navn]
    • Heterobathmia (Heterobathmiidae) – ni arter, Chile og Argentina
    • Glossata:
      • Purpurmøll (Eriocraniidae, Dacnonypha) – 26 arter, sju i Norge
      • Coelolepida:
        • Acanthopteroctetidae – fem arter, USA og Ukraina
        • [Gruppe uten navn]
          • Lophocorona (Lophocoronidae)
          • Myoglossata:
            • Neopseustidae
            • Neolepidoptera:
              • Exoporia:
                • Mnesarchaea – 15 arter, New Zealand
                • Hepialoidea
                  • Rotetere (Hepialidae) – 570 arter, seks i Norge
                  • Anomosetidae – bare én art, Australia
                  • Neotheoridae – bare én art, Brasil
                  • Palaeosetidae – sju arter, Sør-Amerika og Sørøst-Asia
                  • Prototheoridae – 13 arter, sørlige Afrika
              • Heteroneura (Frenata):
                • Nepticuloidea:
                  • Dvergmøll (Nepticulidae) – 800 arter, 62 i Norge
                  • Snømøll (Opostegidae) – ca. 100 arter, to i Norge
                • Eulepidoptera:
                  • Incurvarioidea
                    • Cecidosidae – tolv arter, Sør-Amerika, Afrika og New Zealand
                    • Crinopterygidae – én art, middelhavsområdet
                    • Bladhullmøll (Heliozelidae) – 100 arter, tre i Norge
                    • Flekkmøll (Incurvariidae) – 100 arter, åtte i Norge
                    • Svepemøll (Adelidae) – 300 arter, 14 i Norge
                    • Knoppmøll (Prodoxidae) – 75 arter, sju i Norge
                  • [Gruppe uten navn]
                    • Palaephatidae – 60 arter, sørlige halvkule
                    • Andesianidae – nylig oppdaget, tre arter, sørlige Sør-Amerika
                    • Luggmøll (Tischeriidae) – 100 arter, fire i Norge
                    • Ditrysia (med bl.a. bladminér-, ekte, gras-, halv-, sekk-, og spinnmøll, glassvinger, sekkspinnere, storsommerfugler, tredrepere og viklere) – denne gruppen omfatter dagsommerfuglene og dermed de mest kjente «sommerfugler» i Norge.

Utover disse slektskapsgruppene er en del parafyletiske grupper i bruk som formelle eller uformelle enheter i tradisjonell systematikk. De mest kjente av disse er:

• «Aglossata» (for alle sommerfugler som ikke tilhører Glossata),
• «Homoneura» eller «Jugata» (for alle sommerfugler som ikke hører til Heteroneura eller Frenata),
• «Monotrysia» (for alle Heteroneura som ikke hører til Ditrysia),
• nattsvermere, «Heterocera» (for alle sommerfugler som ikke tilhører dagsommerfuglene),
• småsommerfugler, «Microlepidoptera» (for alle sommerfugler som ikke hører til storsommerfuglene).

For å nevne noen evolusjonære nyvinninger som skjedde i sommerfuglenes stamtre, ble skjellene på vingene «forfinet» i stamarten til Coelolepida. (De fikk små hulrom, som man kan se under mikroskopet.) I stamarten til Neolepidoptera (ordrett oversatt «nysommerfugler») ble hjernen forstørret ved at det smeltet sammen med ganglionet under svelget. Dessuten ble puppenes kjever ubevegelige, mens puppene til de tidligere grenene i sommerfuglenes stamtre fremdeles hadde funksjonsdyktige kjever.

Søstergruppen til sommerfuglene er vårfluene.

• Dagsommerfugler
• Nattsvermere

• (en) sommerfugler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) sommerfugler i Encyclopedia of Life
• (en) sommerfugler i Global Biodiversity Information Facility
• (no) sommerfugler hos Artsdatabanken
• (sv) sommerfugler hos Dyntaxa
• (en) sommerfugler hos Fauna Europaea
• (en) sommerfugler hos Fossilworks
• (en) sommerfugler hos ITIS
• (en) sommerfugler hos NCBI
• (en) Kategori:Lepidoptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Lepidoptera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Lepidoptera.no - database for registrering av bilder og funn av sommerfugler i Norge
• Norges sommerfugler^{[død lenke]}
• F. Nemos: Europas bekannteste Schmetterlinge. Beschreibung der wichtigsten Arten und Anleitung zur Kenntnis und zum Sammeln der Schmetterlinge und Raupen. Oestergaard Verlag, Berlin, ca. 1895, http://hdl.handle.net/10013/epic.28790.d001 (pdf, 77 MB).