Simo Häyhä
| Simo Häyhä White Death, Biała śmierć, Morte Bianca, Valkoiseksi kuolemaksi, Белая смерть, 白い死神, Muerte Blanca, Біла смерть | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des. 1905 Rautjärvi (Storfyrstedømmet Finland, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 1. apr. 2002 (96 år) Fredrikshamn | ||
| Beskjeftigelse | Soldat, skarpskytter, bonde, jeger, hundeoppdretter | ||
| Nasjonalitet | Finland Storfyrstedømmet Finland (–1917) | ||
| Gravlagt | Ruokolahti Church | ||
| Utmerkelser | Cross of Liberty, 3rd Class (1941)[1] Cross of Liberty, 4th Class (1940)[1] Frihetsmedaljen (1940)[1] Medal of Liberty, 2nd Class (1940)[1] Vinterkrigens minnemedalje (1941)[1] | ||
| Troskap | Finland | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Militær grad | Fänrik (28. august 1940) | ||
| Deltok i | Vinterkrigen, Slaget om Kollaa | ||
Simo Häyhä (født 17. desember 1905, død 1. april 2002) var en finsk soldat under vinterkrigen. Han regnes gjerne som historiens fremste skarpskytter. Under vinterkrigen drepte han omkring 800 soldater, hvorav 542 med et vanlig M/28-gevær uten kikkertsikte.
Han brukte en hvit skidress som kamuflasje i vinterterrenget. Han unnlot å bruke kikkertsikte, fordi han var redd for at solen skulle reflekteres i glasset og avsløre gjemmestedet hans. For å skjule dampen fra sin egen pust fylte han munnen med snø. Simo Häyhä kom opp i 542 bekreftede drap før en russisk kule traff kjeven hans 6. mars 1940. Han ble kalt «Den hvite døden» ettersom ingen så ham i den hvite vinterdressen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Før han gikk inn i krigen arbeidet Häyhä som bonde og jeger. I en alder av 17 år, vervet Häyhä seg til den finske militsen suojeluskunta og han mottok flere utmerkelser for sine skyteferdigheter. Hans gård skal angivelig vært full av trofeer. Under Vinterkrigen (1939–1940), mellom Sovjetunionen og Finland var han skarpskytter for den finske hæren mot Den røde armé. Med temperaturer mellom −40 og −20 ℃ gikk Häyhä kledd i helt hvit kamuflasje, og han ble kreditert for å ha tatt livet av 505 sovjetiske soldater. Dette skal angivelig ha blitt oppnådd i løpet av mindre enn 100 dager som gir et gjennomsnitt på syv drepte soldater per dag, på en tid av året med få timer dagslys. Det er rapportert at Häyhä på det meste drepte så mange som 25 sovjetiske soldater på én dag. Det oppnådde Simo 21. desember 1939.[2]
Den 6. mars 1940 ble Häyhä skutt i nedre venstre kjeve av en russisk skarpskytter. Han ble plukket opp av medsoldater som sa halve hodet hans var borte. Men Häyhä var ikke død og han gjenvant bevisstheten den 13. mars, dagen da freden mellom Sovjetunionen og Finland ble erklært. Kort tid etter krigen ble Häyhä forfremmet fra korporal til fenrik av feltmarskalk Carl Gustaf Emil Mannerheim. Ingen andre hadde steget så raskt i rang i Finlands militære historie.
Det tok mange år for Häyhä å samle krefter etter det alvorlige skuddet i kjeven. Kulen hadde knust kjeven og ødelagt hele hans venstre kinn. Häyhä tilbrakte sine siste år i Ruokolax, en liten landsby som ligger i det sørøstlige Finland, i nærheten av den russiske grensen. Skuespiller Steven Wiig portretterte Häyhä i filmen Hemingway & Gellhorn som kom ut i 2012.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Saarelainen, Tapio A.M. (2008): The Sniper Simo Häyhä, Apali Oy, ISBN 978-952-5026-74-0
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Skarpskyttere under andre verdenskrig (engelsk)
