Sikem

Sikem (hebraisk: כֶם / שְׁכָם, i betydningen «Skulder»/«Sal», engelsk: Shechem) var en kanaanittisk by som er omtalt i Amarnabrevene, og er nevnt i den hebraiske Bibelen som en israelittisk by tilhørende Manasses stamme, og fungerte som den første hovedstaden i kongedømmet Israel etter at det forente israelittiske kongedømmet ble delt ved Salomos død.^[1] Tradisjonelt har Sikem blitt assosiert med Nablus,^[2] men er i dag blitt identifisert med stedet Tell Balata i Balata al-Balad i distriktet Nablus på Vestbredden.

Dets sted er indikert i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente): den lå nord for Betel og Sjilo langs hovedvegen som gikk fra Jerusalem og til de nordlige distriktene,^[3] ved en kort distanse fra Mikmetat,^[4] og ved Dotan.^[5] Den lå i fjellandskapet i Efraim,^[6] umiddelbart nedenfor fjellet Gerisim.^[7] Disse indikasjonene er fullført av den jødisk-romerske historikeren Josefus som forteller at byen lå mellom fjellet Ebal og Gerisim, og av Madabakartet, som plasserer Sychem, også kalt for Sikima, mellom Tour Gobel (Ebalfjellet) og Tour Garizin (Gerisimfjellet). Stedet for Sikem i de patristiske kildene er bortimot uforanderlig identifisert med ^[8] eller lokalisert nært til ^[9] byen Nablus.

Den gamle byen Sikem går tilbake til rundt beregnet 4000 år.

Sikem er nevnt i Eblatavlene som er funnet ved den syriske landsbyen Tell Mardik i sammenhengen med en by hvor Rasap er skytsgud,^[10] tilsvarende hebraiske רשף, Ræšæf. Sikem var en kommersielt senter grunnet dens posisjon midt langs den vitale handelsvegen gjennom regionen. Den handlet i lokale vindruer, oliven, hvete, krøtter og keramikk fra midtre bronsealder og fram til sen hellenistisk tid (1900-100 f.Kr.).

Sikem hadde vært en kanaanittisk bosetning, nevnt på en egyptisk stele av en adelsmann ved hoffet til farao Senusret III (ca 1880–1840 f.Kr.). I Amarnabrevene fra tiden rundt 1350 f.Kr. var Shachmu (det vil si Sikem) et senter for et kongedømme som ble albuet fram av Labaya (eller Labayu), en kanaanittisk krigsherre som hyret leiesoldater fra blant annet habiruene. Labaya forfattet tre av Amarnabrevene og hans navn opptrer på 11 av ytterligere 382 brev, referert til 28 ganger som det grunnleggende emnet i brevet, og hans forhold til de opprørske habiruene ute i villmarken. Det kan være identisk til den Sakama nevnt av oldtidens egyptiske reisende Mohar nevnt i en redegjørelse datert til 1300-tallet f.Kr.^[11]

Sikem er nevnt rundt 60 ganger i den hebraiske Bibelen,^[12] og opptrer først i Bibelen i Første Mosebok 12:6-8,^[13] som forteller om hvordan Abraham nådde «helt til helligstedet Sikem, til More-eika...» og ga ofringer her. Første Mosebok, Femte Mosebok, Dommernes bok og Josvas bok helligholder Sikem over alle andre byer i Israels land.^[14] Ved Sikem viste Jahve seg for ham og han bygde et alter for Herren etter at han lovet dette landet til ham og hans ætt, det vil si israelittene.^[15] Bibelen slår fast at ved denne anledningen bekreftet Gud den pakt hadde først hadde inngått med Abraham i Harran, angående besittelse av landet Kanaan. I den jødiske tradisjonen var det gamle navnet forstått i henhold til det hebraiske ordet shékém — «skulder», «sal», en henvisning til formen på fjellene i området.

Ved et senere opphold her, hevnet sønnene til Jakob voldtekten på deres søster Dina (eller ved en annen fortolkning, forførelse ettersom han hadde «talte til hennes hjerte») ved å drepe hevitten Sikem (samme navn som byen), sønn av høvdingen Hamor, men massakrerte også alle andre i byen.^[16] Senere, etter jødenes utmarsj fra Egypt, samlet Josva israelittene i Sikem og tilskyndet dem i å bestyrke deres tilslutning og troskap til Tora.^[17]

Med sin sentrale lokalisering, og ikke desto mindre til steder i nærheten helliggjort av minnet av Abraham,^[18] Jakobs brønn,^[19] og graven Josva,^[20] var byen forutbestemt til å spille betydningsfull rolle i Israels historie. Byen, inkludert tempelet fra bronsealderen, ble israelittisk en tid før 1000 f.Kr.

Etter Gideons død, ble Abimelek, Gideons sønn med sin elskerinne fra Sikem, gjort til konge.^[21] Jotam, den yngste sønnen til Gideon, holdt en berømt tale på Garisim-fjellet kjent som «Jotams allegori» hvor han advarte folket i Sikem om Abimeleks framtidige tyranni.^[22] Da byen brøt ut i opprør tre år senere ble den erobret av Abimelek som deretter ødela den fullstendig og brente tempelet til Baal-Berit hvor folket hadde flyktet for å komme i trygghet. Fra senere arkeologiske undersøkelser er det bevis for ødeleggelser rundt 1100 f.Kr.

Byen ble gjenoppbygd på 900-tallet f.Kr. og var sannsynligvis hovedstaden i Efraim.^[23] Sikem var stedet som etter Salomos død ble utpekt som møtested for folket i Israel og innsettingen av Rehabeam; møtet førte til at ti av de israelittiske stammene gikk ut av fellesskapet, og Sikem, befestet av Jeroboam, ble for en tid hovedstaden i det nye kongedømmet i nord.^[24]

Da kongene av Israel flyttet først til Tirsa og deretter til Samaria, mistet Sikem sin betydning, og det blir ikke hørt noe fra den før etter at Jerusalem falt 587 f.Kr. ^[25] Hendelsene er som er knyttet til restaureringen kom igjen til å gi den betydning. Da Nehemja på sitt andre besøk til Jerusalem utviste sønnesønnen til ypperstepresten Eljasjib,^[26] som nektet å skille seg fra sin «utenlandske» hustru, datteren av horonitten Sanballat.^[27] og med var det mange jøder, prester og andre som fulgte opprørerne og de dro til Sikem. Et skismatisk tempel ble deretter reist på fjellet Gerisim og således ble Sikem den hellige byen for samaritanene. Disse, som ble etterlatt uantastet da ortodokse jøder forfulgt under Selevkiderikets Antiokos IV Epifanes,^[28] tok imot hver eneste overløper som kom til dem fra Jerusalem,^[29] inntil byen falt en gang rundt 128 f.Kr. for Johannes Hyrkanos og deres tempel ble ødelagt.^[30]

Under den første jødisk-romerske krig ble Sikem ødelagt og et Neapolis, «nybyen», ble bygd nært ved av keiser Vespasian i år 72 e.Kr. Dette navnet ble senere til det arabiske Nablus.

I antikken var Sikem den fremste bosetningen for samaritanene og deres religiøse senter var på fjellet Gerisim. I Apostlenes gjerninger i Det nye testamente er stedet kalt for Sychem i originale teksten (Sikem i den norske oversettelsen).^[31] Det er ikke kjent om Sykar i Johannesevangeliet ^[32] viser til Sikem eller til en annen landsby med likelydende navn.

Sikem er også lokaliseringen av Jakobs brønn hvor Johannesevangeliet ^[32] beskriver Jesus' møte med en kvinne fra Samaria. Josefus, som skrev i tiden rundt 90 e.Kr.,^[33] plasserer byen mellom Gerisimfjellet og Ebalfjellet. Andre steder refererer han til byen som Neapolis/Nablus. Andre antikke forfattere viser til det som Nablus eller i utkanten av Nablus. Stedet i nærheten av Nablus er i dag blitt identifisert som Sikem og ble oppdaget ved et tilfelle i 1903 av en tysk gruppe av arkeologer ledet av Hermann Thiersch. Dette stedet er kalt for Tell Balata og ligger ved siden av det tradisjonelle stedet til Josefs grav som er nevnt i Josvas bok.^[34]

I år 6 e.Kr. ble Sikem annektert av den romerske provinsen Syria. En av innbyggerne tilhørte samaritanene som trodde på Jesus da han var to dager i nabolaget,^[32] og byen må ha fått besøk av apostlene da de reiste fra Samaria til Jerusalem.^[35] Av samaritanene i Sikem var det noen få som tok til våpnene på Gerisim på tiden av opprøret i Galilea (67 e.Kr.). Byen ble sannsynligvis ødelagt ved denne anledningen av Cerealis.^[36] I 72 ble en ny by reist, Flavia Neapolis, på ordre av keiser Vespasian rundt to km vest for den gamle. Byens navn, Neapolis, ble til sist forvansket til arabiske Nablus.

Rundt femti år senere restaurerte keiser Hadrian tempelet på Gerisim, og dedikerte det til Jupiter.^[37] Neapolis, som Sikem, hadde fra svært tidlig av et kristent samfunn, også en meget tidlig helgen, Justin Martyr. Det er også nevnt biskoper fra Neapolis.^[38] Ved flere anledninger ble de kristne angrepet av samaritanene, og i 474 søkte den romerske keiseren å hevne de kristne, og fratok samaritanenes helligdom på Gerisim og ga stedet til de kristne som straks bygde en kirke der dedikert jomfru Maria.^[39]

Byen Nablus islamisert i periodene under abbasidene og osmanerne. I dag blir byen ble uansett referert til Sikem av israelerne.

Etter 1975 ble det tradisjonelle stedet for Josefs grav utenfor Sikem ikke lenger et muslimsk sted, men tilbakeført til sin opprinnelige jødiske bruk. Yeshiva eller skolen Od Yosef Chai, hebraisk עוד יוסף חי for «Josef lever fortsatt», var basert her med rabbiner Yitzchak Ginsburg fra Kfar Chabad som fungerte som Rosh Yeshiva (dekanus). I oktober 2000 brente arabiske opprørere ned og vandaliserte graven som hadde blitt bygd over stedet i 1868. I henhold til Oslo-avtalen skal rettighetene til alle troende for å få tilgang til hellige steder være garantert. Stedet har vært utilgjengelig for jødiske troende siden hendelsene i oktober 2000. Siden november 2007 har stedet hatt tilgang for jøder ved kun en månedlig hendelse.^[40]

• «Shechem» i: Jewish Encyclopedia
• Souvay, Charles Léon (1913): «Sichem» i: Herbermann, Charles, red.: Catholic Encyclopedia. Robert Appleton Company, via WikiSource
• Arkeologiske og bibelske diskusjoner om Sikem
• Guide to the Jewish Communities around Shechem
• Shechem, Why was the city of Shechem an important archaeological find?