Romnes kirke

Romnes kirke
Område		Nome
Bispedømme		Agder og Telemark bispedømme
Byggeår		1100
Endringer		Restaurert i 1732
Arkitektur
Teknikk		Mur
Byggemateriale		Sten
Kirkerommet
Plasser		130
Beliggenhet
Romnes kirke 59°17′51″N 9°16′31″Ø

Romnes kirke er en romansk langkirke oppført på 1100-tallet som ligger ved Nordsjø i Nome kommune, Telemark fylke.

Romnes kirke tilhørte familien Aall på Ulefos Hovedgaard frem til den ble overtatt av Nome kommune i 1986.^[1]

Kirken omtales som Raumanæs Kirkja på 1300-tallet, og var viet til St. Lars. Den ble inndratt som krongods etter reformasjonen, men ble i 1723 solgt av kong Frederik IV til Peder Alstrup i Bamble, som også kjøpte andre kirker i Nedre Telemark. I 1734 solgte han kirken videre til Herman Leopoldus, den senere baron Løvenskiold.^[2] I 1833 solgte verkseier Eggert Løvenskiold kirken til Staten som igjen lot den gå over på private hender til verkseierne Nicolai Benjamin Møller og Diderik Cappelen. I forbindelse med at Cappelen skjenket Holla en ny kirke, ble det bestemt at Romnes skulle nedlegges. Kirken ble siden overgitt til godseier Niels Aall – som forpliktet seg til å vedlikeholde den – og var i familien Aalls privateie frem til 1986.^[3] Kirken er restaurert ad flere omganger.

Romnes er oppført i sten sammenføyet med kalk, mens hjørnene består av kalksten og gneis. Skipet er 11 m langt og 10 m bredt med 1,45 m tykke vegger. Det 5,73 m lange koret, er litt lavere enn skipet og ender i en lavere apsis med en dyp og grunn resess. Inngangsportalen mot vest har en tilhugget stenportal med dekorerte terningkapitéler. Kirken hadde også en inngang på den søndre langvegg i koret. Opprinnelig har både apsis, kor og skip hatt hvert sitt vindu, men disse er siden utvidet.

På nordsiden av korets nordøstre hjørnekvader ses en løve med bakovervendt hode og lang hale. På hjørnet av skipets østmur mot nord skimtes et ringmotiv. På korportalens nederste innfatningssten mot vest er det innrisset et diagonalornament.^[4]

Det kvadratiske klokketårnet i tre kom til på slutten av 1800-tallet, som erstatning for et tidligere tårn. Før dette fantes en takrytter med to små klokker. Kirken har i dag krumme, røde teglsten på takene, men det er ikke kjent hvordan den opprinnelig tekking var.

Under restaureringen i 1921, ble kalken i korets langvegger fjernet, og kalkmalerier fra senmiddelalderen i form av draperier i rødt og sort kom til syne. Korets tønneformede hvelv er dekket med skyer fra 1760-årene. Tak- og veggdekorasjonene i våpenhuset ble dekorert av Finn Kraft i 1932.

Prekestolen er fra 1700-tallet, og viser evangelistene med attributtdyr. Jesus som Salvator Mundi ses på prekestolens sidefelt, med rikseplet i venstre hånd, og den høyre hånd løftet. Over stolen svever en skyhimmel med en forgylt due under. Kirkerommet har lukkede stolestader, og over disse er det bygget gallerier. Over inngangspartiet i vest, ses også et galleri som går under navnet Aallgalleriet, selv om det ble bygget før familien Aall begynte å kjøpe eiendommer i området.^[5] I korets nordside står prestestolen med klokkerstolen likeoverfor, begge delvis innelukket med gitter. Den utskårne og bemalte døpefonten i tre er plassert ved klokkerstolen. I 1773 oppførte kammerråd Andreas Rougtvedt en muret gravkjeller under kirken, hvor han lot sin hustru Maria samt to barn gravsette.

Altertavlen i utskåret tre er en gave fra Hercules Weier, og viser korsfestelsen med de to Mariaer under korset. På hver side av altertavlen ses to søyler med blomsterranker, og med englehoder som kapitéler. Øverst to liggende engler som holder en krans med en kartusj til et monogram. Nederst til høyre er malet årstallet 1700, som delvis går i ett med marmoreringen. Til venstre for dette leses et nattverddikt:

See Jesus som leed Korsens død

Er her i det velsigned Brød
Hist er hand i sin æris kraft
Her i viindruens signed Safft

Æd drick min siæl og vær nu glad
ved denne meer end Engle mad
Og for den skaal siig Jesu Tack
som aldrig nogen Engel drack

På alterbordet står to store messingstaker med innskriften: MAGRETHA PAVLSDOTTER, TAGE ERICKSØN. Alterringens balustrade, består av dreiede og marmorerte tresøyler.

Rett ved stenmuren til høyre for inngangsporten til kirkegården, står tre særpregede jernkors dekorert med kruseduller. Det ene fra 1665 og de andre to fra 1700-tallet, er gravminner for hammersmeder og mestre fra Ulefos Jernværk. Romnes ble jernverkfolkets kirke fra 1600-tallet og frem.^[6] Tidligere hadde kirkegården også flere hjulkors i sten. Et par av disse oppbevares nå i våpenhuset.^[7]

I retning Nordsjø ligger familien Aalls begravelsesplass. Kirkens eier Cato Aall, donerte i 1921 tyve tusen kroner til kirken, hvorfra rentene skulle brukes til vedlikehold av både kirke og familien Aalls begravelsesplass. De fireogtyve jernkorsene, har alle skriften i retning av skogen, således at de fremstår uskrevne fra inngangen. En skulptur av en engel med et lys i høyre hånd, er plassert på en firkantet søyle flankert av stenbenker på hver side.

• Ytterbøe, S.: Holla - historisk skildring av bygda og dens utvikling, Det Mallingske Bogtrykkeri, Oslo, 1925
• Nygaard, Edith Marie: De romanske steinkirkene i Telemark. Beskrivelse, analyse, tolkning. Magisteravhandling i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1996

• (en) Romnes kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Romnes kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Romnes kirke, agderkultur.no. Besøkt 15. des. 2013