Richard With

Richard With
Byste av Richard With på Stokmarknes
Født		18. sep. 1846[1] Tromsø
Død		9. feb. 1930[2] (83 år) Oslo
Beskjeftigelse		Politiker, forretningsdrivende
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Vesterålen, 1910–1912)
Far		Sivert Regnor With
Barn		Nanna With
Parti		Frisinnede Venstre
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
Richard With på Commons

Richard Bernhard With (født 18. september 1846 i Tromsø, død 9. februar 1930 i Oslo) var en norsk forretningsmann, skipsfører og stortingsmann. Han var far til journalist og redaktør Nanna With, og gjerne omtalt som Hurtigrutens far. Han var sønn av Tromsø bys første skipperborger, Sivert Regnor With. Denne var fra rundt 1860 fyrforvalter på Andenes.

Richard With tok styrmannskolen og var i utenriksfart, før han gjennom firmaet «With & Kiil» på Andenes i 1875 overtok handelsstedet Risøyhamn på Andøya. Allerede året etter gikk stedet konkurs, men han kom seg på bena igjen.

Mens han bodde i Risøyhamn døde den første kona, Oline født Wennberg i 1845 i Trondheim. Hun var mor til Nanna With. Oline With er gravlagt på den gamle kirkegården i Bjørnskinn. Richard giftet seg en tid etter med Olines søster, Septima. De to fikk syv barn sammen mens de bodde i Risøyhamn.

Richard With satt også på Stortinget en periode, for Frisinnede Venstre. Han representerte Vesteraalen krets i Nordland mellom 1910 og 1912.

Det grunne farvannet mellom Andøya og Hinnøya var til hinder for ferdsel med større farkoster. Richard With klarte å få midler til å få gravet ut en liten utdyping av det som senere skulle bli Risøyrenna. Som stortingsmann i tiden 1910–1912 fikk han gjennomslag for bevilgninger til den store mudringen i Risøyrenna som ble avsluttet i 1922.

With innså gjennom handelsvirket et økende transportbehov, og var pådriver i etableringen av Vesteraalens Dampskibsselskab i 1881. De to første årene var han selv kaptein på selskapets DS «Vesteraalen», hvorpå han ble kontorsjef og senere direktør. Han sikret selskapet konsesjon på å føre helårsrute langs kysten (Hurtigruten) med et statstilskudd på 70 000 kroner, og var selv kaptein på den første turen i juli 1893. Selskapet var ledet av ham frem til 1909, da hans helse fremtvang avgang.

Rundt 1910 var han sentral i etableringen av Den Norske Amerikalinje der han også satt i styret frem til 1913. Han var også pådriveren i etableringen av "Lofotens og Vesteraalens turistforening". Han relokaliserte til Kristiania, der With var leder i Nordlendingenes Forening.

I 1895 ble han tildelt St. Olavs Orden.

Hans navn har vært brukt på to hurtigruteskip: DS «Richard With» (1909) og dagens MS «Richard With» (1993).

I Hadsel finner vi tusenårsstedet «Richard Withs plass». Også i Risøyhamn har man en «Richard Withs plass», stedet han en gang eide og der det lokale bygdetunet er lokalisert. Også i Tromsø finner man «Richard Withs plass», mens Trondheim og Bodø har kalt opp veier etter ham. Både Vardø, Kirkenes, Stokmarknes og Alstahaug har sin Richard Withs gate. Det samme gjelder Andenes, der Richard With vokste opp.

I 1993 ble han portrettert på et norsk frimerke.^[3]

• (en) Richard With – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Richard With i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• Vesterålen Info med nærmere omtale av Richard With
• Vesterålen Info om gravplassen til familiemedlemmene
• Vesterålen Info om huset på Andenes der Richard With vokste opp
• Adresseavisen: Hurtigrutens far Arkivert 17. april 2021 hos Wayback Machine. (3. juli 2006)
• Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Politikerarkivet 1905–1940^{[død lenke]}