Peder Hanssøn Litle
Peder Hanssøn Litle | |||
---|---|---|---|
Født | Sjælland | ||
Død | 15. sep. 1551 Akershus slott og festning | ||
Beskjeftigelse | Godseier | ||
Embete | |||
Ektefelle | Ingeborg Nielsdatter Gyldenløve | ||
Barn | Hans Pedersen Litle Margrete Pedersdatter Litle til Thronstad[1] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Haug kirke | ||
Våpenskjold | |||
Peder Hanssøn Litle, også kalt Basse (født ca. 1500 muligens på Sjælland i Danmark, død 15. september 1551 på Akershus) var en dansk adelsmann, og fra 1536 lensherre på Akershus, som den gang omfattet det meste av Sørøst-Norge.[2]
Han var gift med Ingeborg Nilsdatter, datter av fru Inger til Austrått. Dermed hadde han, som mange av danskene som fikk norske len på 1500-tallet, giftet seg inn i en gammel norsk adelsslekt, og skapt et bånd mellom norsk og dansk adel. Han benyttet våpenet til den danske adelsslekten Basse ('De nye Basser') som segl, men hans foreldre er ukjente. Trolig var Svend Basse faren hans.[3]
I 1528 ble Litle lensherre i Nedenes. I 1532 fikk han også Raabyggelaget i len. Han kjempet på kong Christian IIIs side under grevefeiden, og krigen mot erkebiskop Olav Engelbrektsson Han ble i 1536 lensherre på Akershus, og var lensherre frem til sin død i 1551.
I 1538 deltok han i ekspedisjonen som under ledelse av Hans Glaser skulle undersøke for kong Christian III mulighetene for bergdrift i Norge. Øvrige deltagere i ekspedisjonen var kongens sekretær Anthoni Brüske og bergmester ved Akersberg Sølvgruver Hans Semler.[4]
Da Stig Bagge som lensherre for Lister len slo alarm om bondeopprøret i Agder i 1540, ba Litle ham samle så mange væpnede menn han kunne og dra opp til Råbyggelaget, der han selv hadde interesser. Selv lovet Peder Litle å sende ham 60 mann.[5]
I 1541 kjøpte han gården Sem på Eiker av Christian III og startet et systematisk oppkjøp av jord- og skogeiendommer nederst i Drammensvassdraget. I perioden 1541–1548 samlet Peder Hanssøn Litle det 200 000 mål store Foss-godset på Eiker, og la dermed grunnlaget for Norges første satsning på trelasthandel med kontinentet.[6] Godsets hovedgård var det som nå er Fossesholm herregård i Vestfossen i Øvre Eiker. Målet med samlingen var å få kontroll over den lønnsomme sagbruksindustrien i området.[7][8]
I forbindelse med Litles systematiske eiendomskjøp antas det at han også, i kraft av sin stilling som lensherre, bøtela folk for deretter å ta eiendommene deres i pant. Ved påske 1551 falt Litle av hesten sin og skadet seg stygt. Han måtte gå på krykker resten av sin levetid. August samme år forverret tilstanden hans seg, og han døde 15. september. Litles enke levde i 46 år etter sin manns død, og i denne perioden forsvarte hun godset aktivt i rettssaker som følge av Litles framgangsmåte. Selv om hun stort sett ikke fikk medhold, klarte hun å holde på godseiendommene gjennom betalinger til de opprinnelige eierslektene.
Peder Hanssøn Litle og hans enke ble gravlagt i et eget gravkammer under gulvet på Haug kirke. Kirken ligger i Hokksund i Øvre Eiker. Sønnen Hans Pedersen Litle (ca. 1540-1602) ble gift med Else Mogensdatter Gyldenstjerne i sitt første ekteskap omkring 1569, og han ble Norges kansler i 1592.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Peder Hanssøn Litle». Store norske leksikon. 10. september 2020. Besøkt 1. oktober 2020.
- ^ Slektskapet beskrevet i 1886-utgaven av Danmarks Adels Aarbog er omstridt. Se: http://danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/0_DAA_bemarkninger.htm#Basse%20nye Arkivert 8. januar 2022 hos Wayback Machine., overskrift Den norske linie.
- ^ Berg, Bjørn Ivar 1955- (2000). Tyskere ved norske bergverk på 1500-tallet. Kongsberg: Norsk bergverksmuseum. s. 21.
- ^ [1] Frans-Arne Stylegar: «Maktens mange masker - tablåer fra Agders lange middelalder», Arkeologi i nord
- ^ Inga Lise Doxrud: «Gøy på landet», Aftenposten 25. mai 2008
- ^ «Sem (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. januar 2023.
- ^ «Litle, Peder Hanssøn til Sem og Foss (ca. 1500 – 1551) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 23. januar 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils Johnsen: Eker. Træk av en storbygds saga. Kristiania 1914.
- Øystein Rian: Aschehougs Norgeshistorie, bind 5. 1995. ISBN 82-03-22018-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Basse nye slektstre Arkivert 22. januar 2023 hos Wayback Machine.*