Orknøyingenes saga

Orknøyingenes saga er en historisk beretning om de skotske Orknøyenes historie, fra de ble hærtatt av den norske kongen i det 800-tallet fram til omtrent 1200. Den er en av flere røde tråder i sagaverket Flatøybok der den er oppdelt i mindre stykker som presenteres ulike steder i verket.

Islendingesagaene ble skrevet omkring år 1200 av en ukjent islandsk forfatter og, slik det gjerne var tilfelle med det islandsk skriving i denne perioden, er sagaen vel så mye en oppdiktet fortelling som et historisk dokument. Man tror den har blitt satt sammen fra en rekke kilder og slår sammen muntlige legender med historisk fakta.

Sagaen begynner med den halvmytiske erobringen av øyene av kongen av Norge før den flytter seg til mer faktabaserte hendelser. De tre første kapitlene dekker tekster som gir til gode de formentlige opphav til det svenske og norske (januar/februar) torsmånad etter þorri (Torre) og (februar/mars) göjemånad etter Gói (Goe).

Sagaen inneholder blant annet den legendariske fortellingen om kong Nor, som til fots og ski begir seg ut for å lete etter sin søster Goe som har blitt bortrøvet for tre vintrer siden i sitt hjem i Kvenland. Med stort mannskap ferdes han nordover, forhekser arge samer som forbyr ham å krysse landet så de mister vettet og flykter fra strid, erobrer og gjør seg til konge i flere deler av Norge, men uten å finne sin søster. Der treffer han sin bror Gor, som også har lett etter Goe, men til sjøss på alle øyer i Østersjøen og til sist i Danmark. Men heller ikke han finner henne.

Nor begir seg videre og kommer til et sted som kalles Hedenmarken, der han finner søsteren bortført og bortgiftet av kongen Rolf fra Berg. Han vil umiddelbart ha tvekamp og begge slåss lenge uten å begynne å blø. Men ingen vinner og det blir til slutt forlik. Nor får Rolfs søster til make, og Rolf fikk beholde Goe. Etter dette fortsetter han sine erobringer og legger under seg hele Norveg.

Opp gjennom beretningen blir mange personer presentert, både historiske og sagnfigurer: Sigurd den mektige, Håkon Pålsson, Ragnvald Mørejarl og Magnus Orknøyjarl. Alle disse personene er den dag i dag del av Orknøyenes folkelige kultur.

Orknøyingenes saga omtaler også flere norske konger, blant annet Harald Hårfagre,^[1] Eirik Blodøks,^[2] Olav Tryggvason,^[3] Olav den hellige,^[4] Harald Hardråde,^[5] Olav Kyrre,^[6] Magnus Berrføtt,^[7] Sigurd Jorsalfare, Harald Gille og Magnus Blinde,^[8] Inge Krokrygg, Øystein Haraldsson og Sigurd Munn.^[9] Opplysningene om de norske kongene er stort sett de samme som i kongesagaene.

• Videospillet The Bard's Tale låner masse fra mytene fra Orknøyene.

• Orknøyingasoga. Umsett av Gustav Indrebø. Samlaget, 1929. (Norrøne bokverk ; 25)
• Orknøyingenes saga. Oversatt av Anne Holtsmark. Aschehoug, 1970. (Thorleif Dahls kulturbibliotek)

• Saganet: Orkneyinga saga^{[død lenke]}