Orientalsk-ortodokse kirker

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Orientalsk-ortodokse kirker
Grunnlagt		Grenen skilte seg fra resten av kirken etter konsilet i Kalkedon i 451
Antall medlemmer		60–70 millioner
Geografi		I hovedsak i Midtøsten og Nord-Afrika

Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431). De skilte seg fra resten av kirken etter konsilet i Kalkedon i 451. De seks kirkene er derfor bare i kommunion med hverandre, men ikke med den assyriske, den ortodokse eller den katolske kirke.

De seks kirkene i den orientalsk-ortodokse kommunion er:

• Den armensk-ortodokse kirke
• Den eritreisk-ortodokse kirke
• Den etiopisk-ortodokse kirke
• Den indisk-ortodokse kirke
• Den koptisk-ortodokse kirke
• Den syrisk-ortodokse kirke

Østens assyriske kirke hører ikke til familien av orientalsk-ortodokse kirker fordi den ikke anerkjenner konsilet i Efesos i 431. Deler av flere orientalsk-ortodokse kirker har inngått en union med den romersk-katolske kirke. Disse hører til de orientalske katolske kirker og er ikke lenger del av den orientalsk-ortodokse kommunion.

De orientalsk-ortodokse kirkene godtok ikke Kalkedon-konsilets lære om at Kristus har to naturer, den menneskelige og den guddommelige, slik de fleste kristne kirker – blant annet Den ortodokse kirke, Den katolske kirke og de protestantiske kirker – lærer. I kirkehistorien har de derfor polemisk blitt omtalt som monofysitter, en betegnelse kirkene selv avviser. Mer nøytralt kan de omtales som ikke-kalkedonske kirker.

I nyere tid har de orientalsk-ortodokse kirker kommet frem til at det egentlig er liten forskjell mellom deres lære og den læren som følges av den ortodokse kirke. Det har i kjølvannet av dette vært gjort forsøk på å gjenoppta kommunion mellom de ortodokse og de orientalsk-ortodokse, men dette er foreløpig kontroversielt i flere kirkelige miljøer.

De liturgiske ritene som brukes i de orientalsk-ortodokse kirkene, er noe ulike. Noen følger den alexandrinske ritus (den eritreisk-, etiopisk- og koptisk-ortodokse kirke), noen den antiokenske ritus (den indisk- og syrisk-ortodokse kirke), mens den armensk-ortodokse kirke følger sin egen ritus.

De orientalsk-ortodokse kirkene ledes av hver sin patriark og/eller katolikos. Den koptisk-ortodokse paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika har æresforrang blant de seks kirkelederne. Han har imidlertid ingen faktisk jurisdiksjon over de andre kirkene, slik f.eks. den katolske paven har over de katolske særkirkene.

De fleste orientalsk-ortodokse kirkene avleder seg selv fra to av de opprinnelige kristne patriarkatene: patriarkatet Alexandria og patriarkatet Antiokia. Derfor har de sitt historiske hovedutbredelsesområde i Midtøsten og det nordøstlige Afrika, men flere av kirkene har blitt spredt til store deler av verden.

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata