Opera dei pupi

Opera dei pupi er en tradisjonell form for siciliansk marionett-teater^[1]. I 2008 ble opera dei pupi innlemmet i UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Marionett-teater ble populært på Sicilia i det 15. århundre, og regnes som en viktig del av siciliansk kultur og folkekunst. Teatret utviklet seg i løpet av 1700-tallet og tidlig 1800-tall til den formen det har i det 21. århundre.^[2]

Forestillingene er i hovedsak ridderspill, som handler om Karl den store og hans 12 krigshøvdinger, paladinerne, og deres kamp mot sarasenerne. Opera dei pupi har lange tradisjoner og flere forløpere, men det er først fra sent 1700-tall det er dokumentert at det fantes marionett-teater med dukker av tre i Palermo. Forestillingene ble spilt i såkalte casetti, flyttbare figurteaterscener. Den gangen var det først og fremst stykker fra det italienske commedia dell'arte-repertoaret som ble fremført.^[3]:25

Tradisjonelt besto operaen, som egentlig er teater, av forestillinger med romantiske heltedikt fra middelalderen, som Orlando furioso, Den rasende Roland. Rolands eventyr har gitt stoff til rundt 500 skuespill, dels med utgangspunkt i Rolandskvadet og lignende middelalderhistorier, dels fra forfatteren Ludovico Ariosto (1474–1533) og hans chansons de geste, sanger om heltedåder.^[4]

Tradisjonen med cantastorie, gatesangere som opplyste folk og fortalte historier gjennom sin sang, er delvis videreført i opera dei pupi. I det 19. århundre, og i den første delen av det 20., fantes det mange faste marionett-teatre på Sicilia, men på midten av 1900-tallet var antallet sterkt redusert, og forestillingene spilles fra da av stort sett for turister.^[5]

De sicilianske marionettene er utviklet fra de klassiske europeiske, men skiller seg fra disse ved at de ikke bare styres med kortere og lengre snorer, men også beveges ved hjelp av stenger. En av stengene er festet til marionettens høyre hånd og en annen til figurens hode. Marionetten styres også med snorer, som gjør det mulig å manipulere den til å trekke sverdet og bevege venstre hånd, så den kan ta seg til hodet, og løfte visiret.^[6]

Denne formen for teaterdukker, med bruk av både stenger og snorer, finnes flere andre steder, blant annet i Antwerpen i Belgia, der de tidligere ble kalt dobbelte stangdukker, men senere stort sett omtales som de poesje.^[3]:19

Catania og Palermo har vært de to viktigste byene når det gjelder utvikling av det sicilianske marionett-teatret, og de har dannet skole for teatre i andre byer. Palermo-tradisjonen har vært mest utbredt i vest, og Catania-tradisjonen i Øst-Sicilia. Marionettene fra de to byene er ulike på flere vis. Mens de tradisjonelle marionettene fra Catania kan være rundt 1,2–1,3 meter høye, er dukkene fra Palermo forholdsvis lette og måler omtrent 80 cm.^[6] Dukkene fra Catania styres ovenfra, mens de fra Palermo styres fra siden.^[3]:19 Marionettenes kropp er laget av tre og leddet i armer og bein for å gi dem bedre bevegelighet. Ettersom hovedpersonene i forestillingene stort sett er riddere, er de iført rustning og bærer sverd og skjold. Alt dette er laget av metall, og fører til at dukkene kan bli svært tunge. Marionettene fra Catania kan veie opptil 16 kg.^[6]

I stykkene inngår en del standardfigurer, som kristne riddere, hedenske riddere, kristne soldater, hedenske soldater (deriblant enkelte mørkhudete), kvinnelige og mannlige vismenn (magier), damer, pasjer og dyr.^[3]:98–99

•  (en) Opera dei Pupi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Opera dei pupi, Sicilian puppet theatre. På UNESCOs nettsted. Inneholder bl.a. en kort film Besøkt 22. oktober 2018
• Antonio Pasqualino – Museo internationale delle marionette Besøkt 3. november 2018