Ole Melvold
| Ole Melvold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juni 1859[1][2] Åmot[1][2] | ||
| Død | 21. okt. 1953[3] (94 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, underoffiser, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Frisinnede Venstre Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Fedrelandslaget | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i sølv (1930) Medaljen for lang og tro tjeneste (1939) | ||
Ole Johnsen Melvold (1859–1953) var en norsk politiker og sagbruks- og gruvefunksjonær.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i fattigdom i Åmot i Østerdalen, der faren var husmann og innerst.[4][5][6][7]
Han gikk underoffiserskole i Halden og tjenestegjorde noen år som sersjant i Østerdalens bataljon med bosted på Rena.[4][8] Den lokale samfunnsbyggeren og skogeieren Tollef Kilde skal ha tilbudt seg å betale for forstutdannelse for Melvold i Tyskland, men han takket nei for å bli på Rena og ta seg av familien.[9]
Melvold ble ansatt som fullmektig hos kammerherre Fredrik Emil Faye på Dal gård i Ullensaker. Melvold kom så tilbake til Østerdalen, hvor han slo seg opp på skogeiendom, trelasthandel og sagbruksdrift. Han kjøpte gården Øvre Rostad og drev landhandel på Sagbakken i Åmot.[4][9][10] Han ble også bestyrer ved Hamar dampsag og høvleri.[4][8]
I 1908 ble han sagmester ved et sagbruk drevet av AS Sydvaranger i Kirkenes. Da anleggsperioden var over, opphørte sagbruksdriften.[11] Melvold ble materialforvalter i gruveselskapet i 1910.[8]
Melvold var kommunepolitiker i Sør-Varanger. Han tilhørte først partiet Venstre, men i 1921 brøt flere av Venstres kommunepolitikere med partiet, og Melvold ble formann for Frisinnede Venstre i Sør-Varanger og Finnmark.[8][12] Han var varamann til Stortinget fra Finnmark i perioden 1925–1927, valgt på fellesliste med Høyre, og møtte flere ganger for Waldemar Larssen.[8][9]
Melvold stod i stillingen AS Sydvaranger til 1940, da han var over 80 år gammel.[8] Han ble tildelt både Kongens fortjenstmedalje i sølv og Medaljen for lang og tro tjeneste.[13][14] Etter krigen levde han som enkemann i Oslo. Da han døde, nesten 95 år gammel, ble han minnet som «en sterk og traust østerdøl».[15]
Kommunistene Jørgen og Olaf Skramstad var Ole Melvolds nevøer.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Åmot prestegjeld 1842–1861 (0429P)», type referanse kirkebok, oppført som Ole, besøkt 22. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 483[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aftenposten, side(r) 9, oppført som Ole Johnsen Melvold, type referanse dødsannonse, utgitt 22. oktober 1953[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Lillevold, Eyvind (1967). Åmot bygdebok: Garder og slekter. 1. Åmot. s. 338.
- ^ a b Lillevold, Eyvind (1971). Åmot bygdebok: Garder og slekter. 2. Åmot. s. 483.
- ^ «Folketelling 1865 for 0429P Åmot prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 22. mars 2024.
- ^ «Folketelling 1875 for 0429P Åmot prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 22. mars 2024.
- ^ a b c d e f Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 483.
- ^ a b c Kirkemo, Knut (2005). «En østerøl på Kirkenes – Ole Johnsen Melvold». I Bjørkli, Thorbjørn. Varanger årbok. 25. Historielagene i Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. s. 62–69. ISBN 82-90417-26-8. ISSN 0800-0867.
- ^ Lillevold, Eyvind (1967). Åmot bygdebok: Garder og slekter. 1. Åmot. s. 194.
- ^ Lunde, Aage (1979). Sør-Varangers historie. Sør-Varanger kommune. s. 453. ISBN 82-990506-1-8.
- ^ Lunde, Aage (1979). Sør-Varangers historie. Sør-Varanger kommune. s. 542–543. ISBN 82-990506-1-8.
- ^ «Personalia». Nordlys: 4. 31. mai 1949.
- ^ «Lang og tro tjeneste». Sydvaranger: 2. 3. januar 1939.
- ^ «En traust østerdøls siste ferd». Østlendingen: 5. 28. oktober 1953.