Ola Hanssen

Ola Hanssen
Født		1806
Død		6. sep. 1840
Beskjeftigelse		Redaktør
Nasjonalitet		Norge

Ole Christopher Hanssen, kjent som Ola Hanssen (født 1806, død 6. september 1840^[1]), var en norsk redaktør.

Han var sønn av den tyske kjøpmannen Nicolai Hanssen (død i Trondheim 1834), som kom fra øya Pellworm og hadde slått seg ned i Trondheim. Moren Birgitte Marie Molde (død 1842) var prestedatter fra Stod. I 1827 tok han preliminæreksamen (en variant av examen artium uten latin) og var deretter redaktør for det opposisjonelle bladet Folkevennen i Trondheim fra 1828 til 1830. Dette bladet fikk ingen portonedsettelse av regjeringen og var derfor ute av stand til å holde det gående i lengden.

Siden bodde han en tid i Oppdal, hvor han var aktiv i bygdas sogneselskap og særlig arbeidet for å opprette en sparebank. Senere bodde han i Christiania, hvor han deltok i den politiske opposisjonen. I 1833 var han en av John Neergaards tilhengere, og under stortingsforhandlingene det året holdt han et 17. mai-lag hos Mor Sæther i Pipervika for opposisjonelle stortingsmenn, Henrik Wergeland, Sylvester Sivertson og andre. Han utga senere et skrift om Storthinget i 1833 (1835).

I 1838 ble Hanssen dømt til en pengebot på tre mark i Trondheim byrett for injurier mot Peder Bjørnson, sogneprest i Kvikne og far til Bjørnstjerne Bjørnson. Han var en av flere opposisjonelle skribenter som ble dømt som «tremarksmenn» i denne tiden. Saken gjaldt artikkelen «En egen Sag» i Christiania Intelligentssedler. Han forfalt senere på grunn av drikk og døde ung.

• Krokann, Inge (1994). Då bøndene reiste seg. [Lillehammer]: Dølaringen boklag. s. 35. ISBN 8290072546. 
• Munthe, Wilhelm (1907). "Statsborgeren" og Peder Soelvold. Kristiania. 
• Halvorsen, J.B. (1888). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 541.