Hopp til innhold

Noord-Beveland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Noord-Beveland

Flagg

Våpen

Kart over Noord-Beveland

LandNederlands flagg Nederland
ProvinsZeeland
StatusKommune
Grunnlagt1. januar 1995
Adm. senterWissenkerke
OrdførerG.L. (Loes) Meeuwisse
Postnummer4484–4499
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

121,51 km²
85,82 km²
35,69 km²
Befolkning7 664 (1. april 2022[1] [2])
Bef.tetthet63,07 innb./km²
Antall husholdninger3 503
Høyde o.h.1 meter
Kart
Noord-Beveland
51°34′32″N 3°45′42″Ø

Noord-Beveland (no. Nord-Beveland) er en kommune og øy i den nederlandske provinsen Zeeland. Via diker er den forbundet med fastlandet. Kommunen er relativt ung, den ble til i 1995 ved en sammenslåing av kommunene Kortgene og Wissenkerke. Noord-Beveland ligger ved Oosterschelde, nord for Walcheren og Zuid-Beveland. Veere og Zuid-Beveland er kommuner som har landgrense med Noord-Beveland. Til kommunen hører tettstedene Colijnsplaat, Geersdijk, Kamperland, Kats, Kortgene og Wissenkerke (rådhus).

Fylkesveien N255 går fra vest til øst gjennom kommunen og knyttes til N256 som forbinder Goes og Zierikzee. Noord-Beveland er knyttet til Walcheren over Veerse Gatdemningen, mens Zandkreekdemningen forbinder Noord-Beveland med Zuid-Beveland. Demningene er en del av Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) som beskytter Zeeland mot oversvømmelser og springflo.

Ved Colijnsplaat var det i tidlige tider et tempel viet til Nehalennia, en keltisk-germansk gudinne som beskyttet fiskere og sjømenn. Rundt tempelet oppstod en bosetting kalt Ganuenta. På slutten av det 3. århundre ble området fraflyttet på grunn av oversvømmelser og Germanernes stadige herjinger.

Noord-Bevelands historie er rik på oversvømmelser og springfloer, noe som ikke er merkelig tatt i betrakting at den ligger i et delta. Ny bosetning fant sted fra 800-tallet, mennesker slo seg da ned på øyer som var blitt til takket være avsetning av leire og sand (ned. slikken). Etter en kraftig springflo i 1014 begynte man med bygging av diker og opphøyning av eksisterende grunn, i 1100 ble den første kirken bygget i Welle. Etter nok en kraftig springflo i 1134 ble det anlagt diker rundt hele Noord-Beveland, men selv ikke dette var nok.

5. november 1530 ble hele Noord-Beveland satt under vann og i 1532 sørget Elisabethvloed (no. Elisabethoversvømmelsen) for å la all bebyggelse forsvinne. Kun kirketårnene i Kortgene og Wissenkerke var synlige. Igjen ble det bygget diker og i 1598 var Noord-Beveland delvis vunnet tilbake fra vannet igjen. Tettsteder ble bygget, først Colijnsplaat og Kats, deretter Wissenkerke i 1652, Geersdijk i 1668 og i 1684 var hele Noord-Beveland igjen tørt land.

Mennesker flyttet hit ikke bare fra andre deler av Zeeland, men også fra Flandern, Holland, Brabant og Limburg. Atter andre kom flyttende fra utlandet, fra Tyskland, Frankrike, England, Skottland og Sveits. Dialekten på øyen viser at de fleste nybyggerne kom fra Schouwen-Duiveland, det var både arbeidere, håndverkere og skippere som slo seg ned her etter at de hadde arbeidet med å anlegge dikene, ta jorden tilbake fra sjøen og bygge tettstedene.

Verd å vite?

[rediger | rediger kilde]

Kortgene er en liten by som fikk byrettigheter i 1431. Den ligger på øyens sørside, ved Veerse Meer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Regionale kerncijfers Nederland; bevolking; 2022». www.cbs.nl (på nederlandsk). Besøkt 10. april 2022. 
  2. ^ «Huishoudens; samenstelling, grootte, regio, 1 januari; bevolking; 2021». www.cbs.nl (på nederlandsk). Besøkt 10. april 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]