Hopp til innhold

Nedre Eiker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nedre Eiker
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Nedre Eiker Tidligere norsk kommune

LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
Grunnlagt1. juli 1885
Avviklet31. des. 2019
Adm. senterMjøndalen
Areal122 kvadratkilometer
Befolkning24 963[1] (2019)
Bef.tetthet204,61 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger10 366
Kart
Nedre Eiker
59°45′53″N 10°02′00″Ø

Kart som viser grensen mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker.

Nedre Eiker var en kommune sør i Buskerud. Kommunen grenset mot Lier, Drammen, Modum, Holmestrand og Øvre Eiker. Kommunen var delt av Drammenselva og strakk seg nordover i Finnemarka til Glitrevatn og sørover til åsene øst for Eikeren.

Fra 1. januar 2020 inngikk Nedre Eiker i den nye Drammen kommune, sammen med Drammen og Svelvik. Det utgjør i dag Kommunedel 1 i Drammen kommune.[2]

Topografi

[rediger | rediger kilde]
Drammenselva

Nedre Eiker ligger i et dalføre med Drammenselva som renner gjennom den og deler den i en nordlig, kroksta-sia, og en sørlig del, mjøndal-sia.

Etter slutten av forrige istid fikk dalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort. Åsene når 607 moh. i nord (Trettekollen). Drammensdalen er åpen og flat, særlig er den åpen i vest. I øst er dalsidene brattere. Dalbunnen er dekket av marin leire. En fjerdedel av arealet ligger under 160 moh.

Nedre Eiker ligger i Oslofeltet som er av stor geologisk interesse. I oslofeltet har det vært mange vulkaner og vi finner tydelige rester etter vulkaner i åsene over Årbogen.

Det går et belte av kambrosilurisk skifer og kalkstein øst–vest i kommunen. Dette omfatter dalbunnen og åsene nærmest på sørsiden i vest, men begrenser seg til Konneruddalen i øst. Over disse avsetningene ligger harde, magmatiske bergarter fra permtiden som granitt, syenitt og porfyr i Finnemarka i nord og i åsene helt i sør.

Det er utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen. Den eldste gruva er trolig fra 1697. Narverudgruvene ble nedlag i 1913 på grunn av for dårlig lønnsomhet.[3]

Nedre Eiker var den kommunen i landet som har flest arter av viltvoksende orkidéer. Av 34 arter viltvoksende orkideer som finnes i Norge vokser 24 i Nedre Eiker. Bremseåsen naturreservat[4] er ett av områdene der orkideene trives. Følgende arter finnes:

Verneområder

[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Nedre Eiker (alfabetisk):

1. juli 1885 ble Nedre Eiker egen kommune da Eker kommune ble delt i Øvre- og Nedre Eiker. Befolkningen øker med ca. 1 % årlig og per 1. januar 2019 var det 24 963 innbyggere i kommunen. Kommunen var den gang Norges 44. største kommune målt etter folketall.

Tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Mjøndalen, Krokstadelva, Solbergelva og Steinberg er de viktigste bebyggelsestyngdepunktene i Nedre Eiker. Mjøndalen er det største og var kommunesentret med ca. 8000 innbyggere.

Den siste ordfører i Nedre Eiker var Bent Inge Bye (Arbeiderpartiet), han ble ordfører etter kommunevalget i 2011 og ble gjenvalgt etter valget høsten 2015. Han ble valgt inn i kommunestyret første gang ved valget i 2007.

Kommunestyrevalget 2015

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 37,5 -4,4 3 733 16 +1 3
Høyre 33,6 -0,3 3 350 14 +2 4
Fremskrittspartiet 12,6 0 1 259 5 1
Kristelig Folkeparti 3,7 -0,5 368 2 +1
Sosialistisk Venstreparti 3,6 -0,4 360 1 1
Miljøpartiet De Grønne 3,3 +3,3 330 1 +1 1
Senterpartiet 2,2 +2,2 223 1 +1
Venstre 2,1 -0,7 207 1 1
Rødt 0,7 +0,1 67
De Kristne 0,6 +0,6 60
Valgdeltakelse/Total 54,6 % 10 084 41 11
Ordfører: Bent Inge Bye (Ap) Varaordfører: Elly Therese Thoresen (H)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Nedre Eiker kommune

Kommunesammenslåing

[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2020 er Nedre Eiker slått sammen med Drammen og Svelvik til den nye storkommunen Drammen. Dette ble møtt med stor motstand i Nedre Eiker. Kommunen avholdt rådgivende folkeavstemning 7. juni 2016. Av 19 450 stemmeberettigede avga 5 907 stemme (30,4% oppslutning). 3 266 stemte nei (55,2%), 2 618 stemte ja (44,2%). I aldersgruppen 16-17 år avga 114 stemme (16,6% oppslutning)[5].

I 2023 kom debatten om sammenslåingen opp igjen da mange innbyggere ønsket at Nedre Eiker skulle gjenoppstå som egen kommune. Det var samlet inn over 1.000 underskrifter fra innbyggere som ønsker en ny folkeavstemning. Dette ble avvist av kommunestyret den 28. mars 2023 med 39 mot 16 stemmer.[6][7]

Offentlige tjenester

[rediger | rediger kilde]

Nedre Eiker hadde seks barneskoler; Krokstad skole, Mjøndalen skole, Solberg skole, Steinberg skole, Stenseth skole og Åsen skole. Det var 4 ungdomsskoler i kommunen; Killingrud ungdomsskole, Eknes ungdomsskole, Veiavangen ungdomsskole og Sagstedbrua skole.

Kommunen driftet to sykehjem, Solberglia bo-og aktivitetssenter og Bråta bo-og aktivitetssenter. I tillegg har kommunen Spinnerisletta botilbud for demente.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Mjøndalen stasjon

Europavei 134 går gjennom kommunen sør for elva og fylkesvei 283 går gjennom kommunen nord for elva. Elva kan krysses på to steder, Mjøndalsbrua fra 1912 og Nybrua fra 1986.

Jernbanen går langs sørsiden av Drammenselva og har stoppested i Mjøndalen og på Steinberg. Her stopper lokaltoglinje L12 Kongsberg–Drammen–Oslo S–Oslo lufthavn–Eidsvoll.

Brakar har følgende lokalruter i kommunen: 51 Drammen-Mjøndalen o/Solbergelva, 52 Drammen-Mjøndalen/Hokksund o/Ytterkollen, 53 Mjøndalen-Åsen, 54 Mjøndalen-Hovjordet, 55 Hovjordet-Drammen, 56 Stenseth-Gulskogen-Drammen og 57 Krokstad skole/ Eknes skole-Hovjordet.

Brakar kjører også langrutene 100 Drammen–Vikersund-Hønefoss o/Krokstad Torg og 101 Drammen-Vikersund/Hokksund og med flere stoppesteder i kommunen.

Vy express rute VY1 Oslo-Drammen-Kongsberg-Notodden og NOR-WAY Bussekspress rute NW180 Haukeliekspressen Oslo-Seljord-Åmot-Haukeli-Seljestad-Haugesund har stoppested ved E134 i Mjøndalen.

Det er flere idrettslag i Nedre Eiker, blant annet IF Birkebeineren, Mjøndalen IF, Steinberg Idrettsforening og Solberg Sportsklubb. I 2019 spilte Mjøndalen i Eliteserien og IF Birkebeineren i 4. divisjon.

I bandy har alltid Nedre Eiker-klubbene vært i toppen. Solberg har ni seriemesterskap og er også norgesmestere hele åtte ganger. Mjøndalen er også flere ganger seriemestere og har ti NM-gull.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Solberg Spinderi

Nedre Eiker var tidligere en industrikommune, hvor papir og Cellulose utgjorde de store arbeidsplassene. Andre viktige industriarbeidsplasser har vært Solberg Spinderi, Trelleborg Viking, Krokstad Spikerfabrikk og Aaserud teglverk. Det var også flere møller og Sagbruk i kommunen.

Nå har Nedre Eiker utviklet seg til å bli et handelssenter. Alti Buskerud og Krokstadsenteret har vært førende i denne utviklingen. På Mjøndalen industriområde er det etablert flere store handelsbedrifter.

Se også: Eiker
Minnesmerke ved Mjøndalen stasjon, Osvald-gruppa

Under andre verdenskrig utførte Osvald-gruppa en sabotasjeaksjonen ved Mjøndalen. 7. oktober 1943 ble et tog med tyske militære sprengt ved Ryghkollen og en av vognene havnet i Drammenselva, en vogn halvveis nedi elva og en tredje lå i skråningen. Tyskerne holdt det hemmelig hvor mange som døde, men i ettertid mener man at det ble drept rundt 70 tyske militære og mange skadet. Som hevn arresterte tyskerne i alt 64 personer, mange av dem satt inne resten av krigen, og fem personer fra Mjøndalen ble skutt. I 2016 ble det reist et minnesmerke på Mjøndalen stasjon over togsabotasjen.[8][9][10]

Nedre Eiker kirke
Mjøndalen kirke

En person fra Eiker kalles Eikværing eller eikerværing. Da det ikke finnes noe ord for personer fra Nedre Eiker, brukes ofte tettstedsnavnet, som solbergælving, krokstadælving og mjøndøling.

Dialekta i Nedre Eiker er eiker-dialekt. Enkelte ganger brukes tykk l og e går over til æ. Dialekta sitt særpreg er lange vokaler som blir gjort korte og skaper trykk på den påfølgende konsonanten.

Nedre Eiker har to kirker, Nedre Eiker kirke og Mjøndalen kirke. Kommunen hadde også en kulturskole som lå sentralt i Krokstadelva.

Dikteren Herman Wildenvey er født på Portåsen i Mjøndalen 1885, som i dag er et kultursted i Nedre Eiker.

Kommunevåpenet (godkjent 1970) hadde tre gull eikeblad, stilt to over ett, mot rød bakgrunn. Motivet gjenspeiler navnet Eiker som kan komme av treslaget Eik, men navnet kan like gjerne ha opphav i gamle variasjoner av ordet åker.

Kjente personer fra Nedre Eiker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 
  2. ^ «Drammen blir navnet på den nye kommunen». Nye Drammen kommune. 21. juni 2017. Arkivert fra originalen 30. mai 2018. Besøkt 29. mai 2018. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. august 2006. Besøkt 22. april 2008. 
  4. ^ Svein T. Båtvik (1. januar 2006). «Handlingsplan for rød skogfrue» (PDF). Miljø-Direktoratet. Besøkt 2. januar 2021. «"Reservat Fylke Verneformål Bremseåsen Buskerud Kalkfuruskog" nederst på side 8.» 
  5. ^ «Nei til sammenslåing». Nedre Eiker kommune. 8. juni 2016. Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 17. mars 2019. 
  6. ^ Langen, Edvard Muli (20. mars 2023). «(+) Folkeavstemning til kommunestyret – kan koste 250–400 millioner å reetablere Nedre Eiker». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 21. mars 2023. 
  7. ^ Kommunestyret avviste folkeavstemning om Nedre Eiker-løsrivelse - Eikernytt.no 28 mars 2023
  8. ^ «Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 21. mars 2023. 
  9. ^ Amundsen, Bård (29. september 2022). «Hva er sannheten om kommunistenes motstandskamp i Norge under krigen?». forskning.no (på norsk). Besøkt 21. mars 2023. 
  10. ^ Ek, Bent. «Avduking av krigsminnesmerke | Eiker Arkiv». Besøkt 21. mars 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]