NS-monumentet

«NS-monumentet»
Vidkun Quisling, leder i fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), taler ved «NS-monumentet» på Stiklestad i 1944
Basisdata
Andre navn		«NS-bautaen» og annet
Kunstner		Wilhelm Rasmussen
År		1944 (ødelagt 1945)
Type		Monument bestående av en ni meter høy obelisk med solkors og inskripsjon, trappegang og brystningsmur med relieff i «nasjonalistisk» stil
Inskripsjon		Strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson: Mannen kan siga Men merket det må I Norig si jord Som på Stiklestad stå
Geografisk plassering
Land		Norge
Region:		Nord-Trøndelag
By:		Stiklestad
NS-monumentet 63°47′45″N 11°33′55″Ø

«NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag ble reist i 1944 og innviet av Vidkun Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS) og «ministerpresident» under krigen, i forbindelse med NS' olsokstevne i juli dette året.^[1] Monumentet ble knyttet til det fascistiske partiet NS og landets «urgermanske» vikinghistorie. Minnesmerket, som bestod av en bautastein («stiklestøtta»),^[2] et relieff med motiv av «Olav den helliges fall» og et trappeanlegg, ble revet rett etter krigen.

«NS-monumentet» tok plassen til «Olavsstøtta». Det gamle olavsmonumentet ble reist på «Olavshaugen» i 1807 til minne om Olav Haraldson (Olav den hellige) som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. NS hadde holdt landsstevne ved minnestøtta og plassen nedenfor ved olsoktider siden 1934, og markerte tiårsjubileet med et nytt, større og «mer verdig» bautaanlegg i 1944. Olavstøtta ble da lagret på Verdalsøra. NS' olavsmonumentet ble fomgitt av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965). Det ble utført med en sentral, vel ni meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå, omgitt av en tre meter brei trappegang med 39 trinn og tre repoer. Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra slaget på Stiklestad der Tore Hund stikker spydet i magen på kong Olav. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips. Bautaen var dekorert med solkors, NS' partisymbol, og en strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson: «Mannen kan siga Men merket det må I Norig si jord Som på Stiklestad stå»

Kort tid etter frigjøringa våren 1945 rev motstandsfolk «NS-monumentet»,^[4] knuste relieffet og gravde bautaen ned i en grøft like bak den gamle olavstøtta som ble satt opp igjen. I 1995 gikk imidlertid fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke NS-bauaten,^[4] i 2005 ville Justismuseet stille den ut på Kalvskinnet i Trondheim ^[5] og i desember 2007 tok Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) til orde for å synliggjøre monumentet som et minnesmerke over denne delen av krigshistorien.^[6] Men grunneieren Fortidsminneforeningen sa nei.^[4] Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009.^[7] Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.^[4]

• «Olavsstøtta», et enklere olavsmonument på samme sted reist 1807 og gjenoppført 1945

• Stiklestad.no om St. Olavs støtte og NS-bautaen
• Om NS-monumentet og NS' landstevne på Stiklestad 1942-1944 i Verdalsboka : Verdal 1940-1945 side 197-205
• nrk.no 21.7.2014: Her vil Vigrid ha dåp og seremonier
• Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Oslo: Centralforl. s. 203-224. 
• Digitalt Museums bilder fra innvielse