Molekylærbiologi

Molekylærbiologi er læren om biologi på et molekylært nivå. Feltet overlapper med andre områder innenfor biologi og kjemi, spesielt genetikk og biokjemi. Molekylærbiologi omhandler for det meste å forstå forholdene mellom de forskjellige systemene i en celle, inkludert forholdene mellom DNA, RNA og proteinsyntese og forstå hvordan disse forskjellene er regulert.

William Astbury har beskrevet molekylærbiologi som^[1]

«… ikke så meget en teknikk som en tilnærmelsesmåte fra de såkalte grunnvitenskapers synspunkt med den førende idé om å søke innunder de manifestasjoner i stor-skala hos klassisk biologi etter den korresponderende molekylære plan. Den er opptatt i særlig grad med formene til biologiske molekyler og … er altoverveiende tredimensjonal og strukturell – hvilket imidlertid ikke betyr at det kun handler om en raffinering av morfologi – den må på samme tid gjøre undersøkelser om skapelse og funksjon»

Siden slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet har molekylærbiologer lært å karakterisere, isolere og manipulere de molekylære komponentene av celler og organismer. Disse komponentene inkluderer DNA, oppbevaringsstedet til den genetiske informasjonen, RNA, som er nært knyttet til DNA og fungerer som en midlertidig kopi av en del av DNA-tråden og proteiner, hovedstrukturen til molekylene i cellene. Når molekylærbiologiske teknikker kombineres med genetiske metoder eller brukes til å utforske genetikk, kalles det ofte molekylærgenetikk.

Molekylærbiologi ble opprettet i 1930, og navnet ble satt av Warren Weaver i 1938. På denne tiden var Warren direktør for naturvitenskap i Rockefeller Foundation og var sikker på at biologi var i ferd med å gjennomgå store forandringer på grunn av nylige gjennombrudd i felt som røntgenkrystallografi. Derfor sendte han store summer inn i biologiske disipliner fra Rockefeller Foundation.

• Kirsti Forsdahl: Grunnleggende molekylærbiologi. Eureka forklag 2006 ISBN 9788273891105 165s.

• Norske doktoravhandlinger om molekylærbiologi, i fulltekst