Manxkors

Manxkors, eller steinplater med kors, er karakteristiske kristne markører på graver og som minnesteiner på øya Man fra tidlig middelalder og fram til og med vikingtiden til den ebbet ut på 1100-tallet. Rundt 204 dekorerte steiner har blitt funnet, noe som representerer den største konsentrasjonen av slike steiner for denne perioden. Kanskje den mest bemerkelsesverdige av keltiske korsene var den såkalte «Calf of Man Crucifixion», «korsfestelsen fra Calf of Man», som antagelig var et alter eller en helligdom framfor en gravmarkør.

En steinplate med en avbildning hovedsakelig av et kors, engelsk slab, er en utskåret plate av lokal stein. Korset er vanligvis plassert innenfor en sirkel. De ulike typene faller hovedsakelig sammen i tre kategorier:

• Braddan: enkel omkrets av sirkelbue med et kors, fra 650 til 800 e.Kr., og representerte en fortsettelse av enkle kors med sirkelbue fra Britannia og Gallia.
• Lonan: senere og større og mer monumentale keltiske høykors fra 800-tallet til utpå 900-tallet som synes ha en større skotsk framfor irsk innflytelse.
• Runesteiner: Den siste blomstringen kom på 900-tallet og tidlig på 1000-tallet med norrøne kors, dekorert med flettverk og menneskelige figurer som illustrerte en blanding av norrøn mytologi og kristne emner. Se manske runesteiner.

De tidligste steinene hadde enkel formgivning som etterhvert ble mer kompleks. Inskripsjonene var på ogham, keltiske bokstaver og tidvis latin. I siste fase fikk korsene også norrøne runetekster. Enkelte av runemesterne markerte seg med navn, eksempelvis en som het Gaute.

Mange av korsene er fortsatt på sitt opprinnelige sted som Kirk Maughold, Jurby, Michael, Old Kirk Lonan, Old Kirk Braddan og sognekirken i Onchan, men enkelte foruten avstøpninger er tatt vare på i Manx Museum i hovedstaden Douglas.

• Cubbon, A. M.: The Art of Manx Crosses, Manx National Heritage, 3. utg. 1983, opptrykk 1996.

• The Manx Stone Cross Collection
• Crosses and Cross-slabs