Lierskogen

Lierskogen
Land		Norge
Fylke		Buskerud
Kommune		Lier
Postnummer		3420 Lierskogen
Befolkning		2491[1][a]
Lierskogen 59°49′00″N 10°19′00″Ø
Lierskogen på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Lierskogen er et sted i Lier kommune i Buskerud. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen på begge sider av E 18.

Lierskogen var inntil 2014 sammen med Kjenner på østsiden av motorveien regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo. Lierskogen ligger 10 km fra kommunesenteret Lierbyen, 14 km fra Drammen, 7 km fra Asker og 30 km fra Oslo (kilde: Google Maps).

Europavei 18 (Norge) som går igjennom Lierskogen deler to av de ti markene tilhørende Oslomarka. I nord Vestmarka og i sør Kjekstadmarka. Nærliggende ligger både Damtjern på Lierskogen og Padderudvannet Ulvenvannet, ved Lierskogens grense mot Asker.

Lierskogen ligger på grensen mellom de kambrosiluriske bergarter i Asker, og den røde Drammensgranitten. Kalkstein ble omdannet til marmor, et attraktivt byggemateriale. Et av marmorbruddene på Lierskogen er Gjellebekk, der marmoren som ble brukt til å bygge Marmorkirken i København ble hentet fra. Det er reist en obelisk til minne om kong Frederik V av Danmark og Norges besøk i 1749.

Barneskolen på Lierskogen heter Heia barneskole, og har ca. 300 elever og ca. 40 ansatte. Heia skole kalles for "Skolen under Regnbuen".^[2]

Tradisjonelt har Lierskogen vært et sted som lever av jordbruk, men etter andre verdenskrig har mange nye familier flyttet dit. De som ikke jobbet i landbruket, har stort sett jobbet i nærliggende steder som Lier, Drammen, Bærum, Asker, Dikemark, Vardåsen eller inne i Oslo. Det er fortsatt et aktivt landbruksmiljø på Lierskogen med produksjon av melk, kjøtt og sauehold.

Selv om næringslivet på Lierskogen i størst grad både før og etter 2. verdenskrig besto av landbruksvirksomhet, fantes det også annen virksomhet. Landhandel var det flere av. Rype landhandel på Tveita, Samvirkelaget og Evensens Landhandel ved Drammensveien på Heia, og Heien Landhandel som også lå på Heia, men lenger inn i forhold til Drammensveien. Kværnstuen drev blikkenslager virksomhet, Gravdal et større bakeri, man hadde meieri på Heia, som også i en periode leide ut frysebokser. På den delen av Lierskogen som heter Heia, etablerte i 1949 virksomheten A/S Råstoff seg, ved oppkjøp av gården Tangen gård, ved Grobruelven like vest for Heien Handel. Virksomheten var en av landets aller første gjenvinningsbedrifter, da den kjøpte rene metaller fra blant den omfattende papirfabrikk virksomhet i Drammensvassdraget, men også fra større og mindre leverandører fra hele landet. Metallene ble sortert og analysert i bedriftens laboratorium, satt sammen i legeringer, hvoretter metallet ble smeltet i både elektriske og oljefyrte, tildels store metallsmelteovner. Det flytende metall ble støpt ut i barrer. Produktet ble levert til industrien i Norge og utlandet. Bedriften hadde til tider opp mot 40 ansatte. Plastprodukter erstattet etter hvert metall, og bedriften endret henimot slutten av 70-tallet sitt virksomhetsområde. I dag har Lierskogen et variert næringsliv, med en rekke små, mellomstore og større virksomheter.

Det gamle sentrum lå nært stedets bedehus, som siden ble vigslet til kirke, og som 1959/60 fikk kirketårn og kirke klokke, samt ble omdøpt til å hete Lierskogen kirke. I området i nærheten av kirken fant man Gravdal bakeri, Heia barneskole (for barn i alderen 7-12), samfunnshuset (1978), en liten butikk og et postkontor. I 1985 hadde Lierskogen en befolkning på bare 900 personer, men det var på denne tiden en stor byggeboom startet. Kilde til ytterligere informasjon kan være Lierskogens kirkes jubileumshefte ved navn; "Lierskogen kirke - 75 år", ført i pennen av John W. Jacobsen (.pdf).

I løpet av andre halvdel av 1980-årene ble to store prosjekter ble bygget fra bunnen av: Liertoppen kjøpesenter og nærliggende Norsk Medisinaldepot, etablert . I 1987 ble Liertoppen kjøpesenter åpnet med to separate bygninger og en stor parkeringsplass. Et underjordisk parkeringsanlegg ble også bygget under en av bygningene. I 1989 var de to bygningene koblet sammen med en bro, og dannet dermed Norge lengste innendørs handelssenter.^[3]

På 1990 og utover 2000-tallet var det store byggeprosjekter. Kjenner-, Ovenstad-, Gravdal- Ekeberg- Rype- og Solvangfeltet kom til. Befolkningen er nå oppe i 2500 personer.