Lange

For etternavnet, se Lange (etternavn)

Lange
Nomenklatur
Molva molva Linnaeus, 1758
Populærnavn
lange[1] (hvitlange)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Beinfisker
Orden		Torskefisker
Familie		Brosmefamilien
Miljøvern
Norsk rødliste:
LC — Livskraftig Artsdatabanken (2021)[2]
Økologi
Habitat:		hav
Utbredelse:

Lange (Molva molva) er en fiskeart i brosmefamilien.

Lange finnes i Nord-Atlanterhavet. Størst utbredelse har den i østlige deler, fra Marokko til Island og Barentshavet. I vestlige deler finner man den langs kysten av Sør-Grønland og Canada. I Norge er langen vanlig langs hele kysten.

I 2006 ble lange satt på Norsk rødliste for arter som NT. Dette var basert på en tidsserie med CPUE data (fangst per 1000 krok) fra perioden 1972 til 1983 og nye data fra 2000 til 2003 (2004). Lange ble vurdert slik: Nedgangen i forekomst nord for Stad på 1990-tallet antas å ha vært om lag 75%, mens nedgangen i Nordsjøen som startet på siste halvdel av 1980-tallet var om lag 65%. Reduksjonen av fangstratene har stoppet opp, og etter ca. år 2000 registreres det bedre forekomster, særlig nord for Stad. I 2010 ble generasjonslengde for lange beregnet til 8 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestandene. Denne er også brukt i nåværende vurdering. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet. Tre generasjonstider fører oss tilbake til 1990 og da viser serien at CPUE nivået har vært relativt stabil i dette tidsrommet. Den nye serien viser at det har vært en positiv utvikling siden 2001, og lange kan fortsatt settes i kategorien LC.

Langen forekommer på 100 – 1000 meters dyp, men er vanligst på 300 – 400 meter. Unge individer kan imidlertid treffes helt opp mot 15 meters dyp. Langen foretrekker hardbunn eller sandbunn med en del steiner.

Lange har en langstrakt kropp (derav navnet) som er litt sammentrykt fra sidene. Den blir opptil 210 cm og 45 kg, men vanligvis ikke lenger enn 1 meter. Skjeggtråden er tydelig og lang, lengre enn øyets diameter. Størrelsen på øyet kan brukes til å skille den fra blålange som har betydelig større øyediameter. Langen har to ryggfinner, den første har 13-16 bløtstråler og den andre har 74-85 bløtstråler. Gattfinnen har 57-66 bløtstråler. Fargen er gråbrun med hvit buk.

Langen lever i små stimer eller alene. Hovedføden er andre fisker som torsk, makrell, vanlig uer, sild og forskjellige flyndrer. Den tar også krepsdyr og blekksprut. Langen blir kjønnsmoden i 6 – 8-årsalderen, hannfisken først. De viktigste gyteområdene er i Biscaya og nordvest for De britiske øyer. Gytingen foregår i april – juni på 100 – 300 meters dyp. Hunnfisken gyter opptil 60 millioner egg som klekkes etter 10 dager.

Langen er en god matfisk. Den har et hvitt, smakfullt og relativt fast kjøtt som kan ligne på torsk. Den kan tilberedes fersk, saltet eller tørket. Fisket etter lange foregår stort sett langs eggakanten med line eller garn. Det ble i 2002 fisket omtrent 15 350 tonn lange i Norge.^[3]

• Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
• Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 

• Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

• (en) lange – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) lange i Encyclopedia of Life
• (en) lange i Global Biodiversity Information Facility
• (no) lange hos Artsdatabanken
• (sv) lange hos Dyntaxa
• (en) lange hos FishBase
• (en) lange hos ITIS
• (en) lange hos NCBI
• (en) Kategori:Molva molva – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Molva molva – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Molva molva – detaljert informasjon på Wikispecies
• (en) Molva molva (Linnaeus, 1758) Ling - FishBase