Lønset kirke

Lønset kirke
Foto: Wolfmann
Område		Oppdal
Bispedømme		Nidaros bispedømme
Byggeår		1863
Kirkegård		ved kirken
Arkitektur
Arkitekt		J. Rønningen
Teknikk		Tømret
Byggemateriale		Tre
Kirkerommet
Prekestol		fra 1784
Døpefont		fra 1774
Plasser		250
Beliggenhet
Lønset kirke 62°35′19″N 9°20′49″Ø
Lønset kirke på Commons

Lønset kirke er en sognekirke i Oppdal kommune i Trøndelag. Den ligger i Lønset sogn langs Fv 511 ca. 800 m nord for tettstedet Lønset ved Rv 70. Kirken er en av de åttekantede kirkene i Norge.^[1] Kirken ligger i Lønset sogn i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme.

Før svartedauden i 1349 var det fem kirker i Oppdal. Dette går fram av sokneprest Gjert Juel Feldtmanns beskrivelse over Oppdal prestegjeld fra 1700-tallet: «Før Reformationen har her udi Opdal været 3 kirker og 2 capeller.» Disse kirkene var: Hovedkirken på Vang, kirken på Lo, kirken i Ålbu, et kapell ved Stavåa på Fagerhaug og et på Lønset. Om kapellet på Lønset skriver han: «Det andet capell i Winddalen, paa hiinside Winddals Elv, 3 Mile i vester fra Kirken [på Vang]. Steden vises, en liden rund plan – - -». Hvordan kapellet så ut eller hvor lenge det sto, vites ikke, men trolig var det en liten stavkirke bygget på 11-1200-tallet, etter at kristendommen ble innført. Nesten hele bygda ble liggende øde etter svartedauden, kirken forfalt og ble borte. Det er ikke påvist noen spor etter kapellet, men tradisjonen utpeker tre steder som ligger så tett at lokaliseringen kan gjøres noenlunde.^[2][1] Elven Vinndøla løper sammen med Driva nedenfor Lønset.

Svartedauden og flere pester samt klimaforverring førte til stor nedgang i folketallet i Oppdalsbygdene. Folketallet kan ha i 1520 gått ned til 300 i hele Oppdal, eller en fjerdedel av folketallet før 1349. Erkebispen skrev ned inntektene fra kirkegodset Oppdal med 95 %. Trolig gikk kirken ved Vinndøla ut av bruk og forfallt.^[1][3]

I flere århundre etter svartedauden var hovedkirken på Vang den eneste kirken på Oppdal (i middelalderen var det fem kirker) og mange bygder hadde lang vei til kirken. Ifølge tradisjonen skiftet folk fra Lønset klær underveis til kirken på Vang.^[1][3] Fra ca. 1700 ble det holdt gudstjenester på utvalgte gårder i sognet.

I 1770 ble det tatt initiativ til bygging av kapell og i brev til biskopen het det: ”- – - saa maa de som boe nede paa Skaugen formedelst den lange og besværlige Vei til Kirken, undertiden anvende 2 a 3 Dagers Reise, naar de i ondt Føre skulle søge kirken for at bringe deres Døde til Graven, ligesom de ei heller mere end 2de Gange om Aaret have Prædiken, hvilken endda maa forrettes i en Bondestue, hvor alene saadanne svage og gamle Folk, som ei kunne bringes til Kirken, vorde betjente med Sacramentet – - -”.^[1] Kapellet ble bygget i årene 1772–1774 og var en korskirke ders armene var 4,4 meter lange. Kapellets areal var knapt 100 m².^[1] Kapellet sto der minnestenen etter de omkomne fra skredulykken i Klevgardene 1868 står,^[1] sørvest for den nåværende kirken. Den siste gudstjenesten i dette kapellet ble holdt søndag 19. juli i 1863.

Den lille korskirken fra 1770-tallet var liten og ble omtalt som mørk, trang og uhyggelig. På 1850-tallet sognet 740 personer til kirken. Det ble foreslått forskjellige løsninger til ombygging og utvidelse. Stiftsdireksjonen i Trondheim poengterte at nedriving og oppføring av kirkebygg krevde beslutning i statsråd. I februar 1858 ga kongelig resolusjon tillatelse til demontering og oppføring større kirke i samme stil.^[1]

I 1858 ble det oppnevnt en komité for planlegging av en ny kirke. Det nye kapellet skulle erstatte den gamle korskirken som var blitt for liten. To løsninger ble skissert: en korskirke tegnet av John (Johannes) Ellingsen Storli og en åttekantet kirke fremstilt med modell av Sjur (Sivert) Jamtseter (1816-1873); modellen er oppbevart i kirken. Jamtseter fikk ide til åttekant fra Klæbu kirke etter å ha vært i Klæbu på seminar (lærerskole). Jamtseter arbeidet lite som lærer og drev mest håndverker (treskjærer, snekker, rosemaler) og laget til dels verktøyene selv.^[1][4]

Komitéen valgte det åttekantede forslaget og begrunnet dette med at denne formen ville bli mer lys, romslig og bekvem enn korsformen. Det ble fremholdt at utvidelse av korskirken med eksisterende tømmer ville være teknisk uheldig med mange svake skjøter. Menigheten sluttet seg i møte til Jamtseters åttekantede modell. I januar 1860 ga regjeringen tillatelse til å oppføre åttekantet bygg i stedet for korskirke som opprinnelig vedtatt. Storli var byggmester.^[1]

Den nåværende åttekantede tømmerbygningen ble bygget i 1863, innviet den 26. august samme år og det gamle kapellet ble solgt til riving. I 1866 sto fortsatt den gamle korskirken og det ble foreslått å gjenbruke bygget som kommunehus på passelig tomt. I 1867 ble bygget istedet solgt til ingeniør Christie som ledet anlegg av ny vei gjennom Gråura (nedenfor Lønset retning Sunndal) og bygget ble flyttet; da veiarbeidet var ferdig ble bygget trolig demontert igjen og deler av tømmeret trolig brukt til gårdshus nede i Sunndal. Inngangssvalen av den gamle kirken ble beholdt på Lønset og brukt som lokaler for folkebibliotek.^[1]

En del av innredningen fra det gamle kapellet ble flyttet over i det nye, men ny altertavle ble laget av bygdekunstnerne Ole Moene og Sjur Jamtseter. Moene hadde gått i lære hos den eldre Jamtseter. Opprinnelig hadde altertavlen et enkelt kors som eneste dekorasjon, men dette ble erstattet med et maleri av Mikael Hoel i 1920. Hoels maleri fikk Moenes og Jamtseters treskurd som ramme. I 1967 ble den opprinnelig altertavlen med et enkelt kors satt tilbake og Hoels bilde henger i kirken. Altertavlen laget til innvielsen av den forrige kirken i 1774 henger i kirken; den gamle altertavlen ble på 1950-tallet funnet demontert i et lite rom over våpenhuset. Alterduken er laget av Anne Dørum fra Vinndalen.^[1] I 1960-årene fikk kapellet en lenge tiltrengt oppussing. Før rehabiliteringen var kapellet hvitmalt men ble nå malt rødt, innvendig ble veggene renset for maling og behandlet med terpentinsaus for å få jevn farge. Altertavlen ble tilbakeført til sin opprinnelige utførelse og maleriet plassert et annet sted i kirken.

Kirken på Lønset er den siste åttekantkirken reist i Trøndelag. Det var den siste utformet og bygget av ufaglærte bygdefolk; senere kirker ble utformet av profesjonelle arkitekter og reist av faglærte byggmestere. Jamtseters modell hadde en etasje med en rekke vinduer, men bygdefolket kjørte frem så mye tømmer at den ble laget høyere med galleri og to rekker vinduer.^[1]

Kirken var opprinnelig utstyrt med to vedovner. På vinterdager tok det tid å få varme i bygget. På 1960-tallet ble det satt inn doble vinduer (som isolerer bedre), taket ble utbedre og isoler, og de montert elektrisk oppvarming. I 1967 ble bygget malt rødt utvending (tidligere hvitt).^[1]

Til 1974 hadde kirken et vanlig orgel (harmonium) på galleriet. Dette orgelet ble trolig gitt av utvandrete oppdølinger i USA tidlig på 1900-tallet. I 1974 kom det pipeorgel produsert i Snertingdal. Klokkene er fra den forrige kirken og merket med året 1771.^[1]

Ifølge et segn ble dørlåsen laget i 1655 av smeden Bård Hanssen som hadde kommet fra Jämtland og slått seg ned i dalen.^[1]

Wolfgang Plagge var betatt av klangen i den åttekantede kirken, og i 2012 stilte han opp for menigheten ved å gi en gratiskonsert^[5] til inntekt for et nytt servicebygg med toaletter. Før sluttnummeret byttet han ut pianokrakken med et toalett, og som noteark brukte han dopapir.^[6] Kollekten, kr 9.891, ble gitt til det planlagte servicebygget som skulle erstatte utedoen.^[7]

• Alf Henry Rasmussen (1993). «Lønset kapell». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 245. ISBN 82-75-27022-7. 

• (no) «Lønset kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Lønset kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Oppdalsmenighetene om Lønset kirke