Kuwait

Staten Kuwait
دولة الكويت
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Kuwaiter, kuwaitisk/kuwaitsk
Grunnlagt		26. februar 1991
Hovedstad		Kuwait
Tidssone		UTC+3
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 157 17 818 kvadratkilometer 0 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 140 4 464 000 (2020)
Bef.tetthet		250,53 innb./kvadratkilometer
HDI		0,831 (2021)
Styreform		Konstitusjonelt monarki, emirat
Emir		Mishal al-Ahmad al-Jaber al-Sabah
Statsminister		Ahmad al-Abdullah al-Sabah
Offisielt språk		Arabisk
Uavhengighet fra		Storbritannia 19. juni, 1961
Valuta		Kuwaitisk dinar (KWD)
Nasjonaldag		25. februar
Nasjonalsang		Al-Nasheed Al-Watani
ISO 3166-kode		KW
Toppnivådomene		.kw
Landskode for telefon		+965
Landskode for mobilnett		419
Kuwait på Commons

Kuwait, offisielt Staten Kuwait, er et land i Midtøsten. Det grenser til Irak og Saudi-Arabia. Klimaet gir intenst varme sommere, med tørre ørkener og korte, kalde vintre. Landet består av fem guvernater (muhafazat, entall – muhafazah); Al Ahmadi, Al Farwaniyah, Al 'Asimah, Al Jahra' og Hawalli.

Arabere utgjør 57,65 % av Kuwaits totale befolkning. Resten av befolkningen er indere, egyptere og kurdere.^[1][2][3]

Kuwait befinner seg i nordøst-hjørnet av Den arabiske halvøy og er et av de minste landene i verden når det gjelder landareal. Landet ligger mellom breddegradene 28° og 31° N, og lengdegradene 46° og 49° Ø. Den flate arabiske ørkenen dekker mesteparten av Kuwait. Landet ligger generelt lavt, med det høyeste punktet 306 meter over havet.^[4]

Landet har ni øyer, av disse er kun Failakaøya bebodd.^[5] Med et areal på 860 kvadratmeter, er Bubiyanøya den største øya i Kuwait og er forbundet med resten av landet via en 2 380 m lang bro.^[6] Landområdet er dyrkbart^[4] og spredt vegetasjon finnes langs den 499 km lange kystlinjen. Kuwait by ligger i Kuwaitbukta, som er en naturlig dypvannshavn.

Kuwait har noen av verdens rikeste oljefelt; Burganfeltet har en total kapasitet på om lag 70 milliarder fat bevist^[klargjør] olje.^[7]

Etter Kuwaits oljebranner i 1991, ble det dannet mer enn 500 oljesjøer som dekket en samlet overflate av om lag 35.7 kvadratkilometer.^[7] Forurensing fra oljen og sotet har gjort østre og sørøstre områder av Kuwait ubeboelige. Sand og rester etter oljeutviklingen har gitt store deler av Kuwaitørkenen en semi-asfalt overflate.^[8] Oljesølet under Golfkrigen hadde også effekt på Kuwaits marine ressurser.^[9]

Vårsesongen i mars er varm og mild, med sporadisk tordenvær. Om vinteren og våren blåser det ofte kaldt fra nordvest; om sommeren er nordvestvinden varm. Mellom juli og oktober kan det også blåse vinder fra sørøst, som vanligvis er varme og fuktige. Om våren og på forsommeren blåser det iblant varme og tørre vinder fra sør. I juni og juli pleier det å blåse en nordvestlig vind som kalles shamal, og som forårsaker dramatiske sandstormer.^[10]

Befolkningen er 45 % kuwaitisk, fra andre arabiske land 35 % , fra Sør-Asia 9 % , iranske 4 % , og andre land 7 %. Religionen er 85 % muslimsk (sunni 70 % , Shi'a 30 %), kristne, hindu, parsi og andre utgjør 15 %.^{[trenger referanse]}

Kuwait har sitt navn fra det arabiske ordet kut, som betyr «fort». Hovedstaden, som også heter Kuwait, ligger strategisk til ved kysten. Her kan det ha vært bosetninger alt i oldtiden.

Dagens arabiske innbyggere er trolig etterkommere etter nomader som en gang tidlig på 1700-tallet var på leting etter et permanent sted å slå seg ned.^{[trenger referanse]} På slutten av 1800-tallet var landet truet av koloniambisjonene til både Tyskland og Det osmanske riket. Men Kuwait gikk i kompaniskap med Storbritannia og ble i 1914 et britisk protektorat. Oljefunn i 1930-årene førte til uventet rikdom.

Landet var under britisk overhøyhet, og utenriksanliggender og forsvar ble ivaretatt av Al-Sabah dynastiet fra 1899 fram til selvstendighet 19. juni 1961.

I 1990 ble Kuwait invadert av irakiske soldater, da Kuwait ble sett på av Irak som landets 19. provins, og landet var okkupert i sju måneder og ble innlemmet i Irak. Gulfkrigen ble innledet med allierte flyangrep, og etter flere uker med bombardement av de irakiske styrkene fra luften, begynte den USA-ledete styrken 23. februar 1991 sitt bakkeangrep og frigjorde Kuwait i løpet av 4 dager.

I 2003 var Kuwait igjen utgangspunktet for en massiv militær kampanje da tusenvis av soldater mobiliserte ved den irakiske grensen, for den USA-ledede invasjonen av Irak. Flybasen Ahmed Al Jaber Air Base var sentral i denne sammenhengen.

I 2005 ga Kuwait fulle politiske retter til sine kvinnelige innbyggere.

Kuwaits emirfamilie har vært under sterkt press fra USA til å si fra seg deler av makten etter at Saddam Hussein ble kastet i 2003.

Emiren av Kuwait, sjeik Jaber al-Ahmad al-Sabah, døde 15. januar 2006 etter tids sykdom. Sjeik Jaber hadde vært emir i Kuwait siden 1977, etter først å ha vært finansminister og deretter statsminister i landet. Han var den 13. emiren i det 245 år gamle dynastiet som hadde ledet Kuwait.

Sjeik Saad al-Abdullah etterfulgte sjeik Jaber på tronen, men etter få dager ba regjeringen om at parlamentet skulle vedta å avsette ham, i henhold til en grunnlovsbestemmelse om at emirer kan avsettes hvis de av helsemessige årsaker er ute av stand til å ivareta rollen som emir. Et forslag om avsettelse av en emir trenger to tredjedeler av stemmene for å bli vedtatt.

Den aldrende emiren, sjeik Saad al-Abdullah al-Sabah, sa 23. januar 2006 at han ville trekke seg til fordel for statsministeren, sjeik Sabah al-Ahmad al-Jaber al-Sabah. Abdikasjonen fant sted dagen etter, og sjeik Sabah al-Ahmad al-Jaber al-Sabah tiltrådte som ny emir den 24. januar 2006.

I Kuwait er homofili forbudt ved lov, med en øvre strafferamme på 7 år.^[11]

Kuwait har en liten, rik og relativt åpen økonomi med oljereserver på ca. 96 milliarder tønner^[når?] – 10 % av verdens oljereserver. Inntektene fra olje og petroleum utgjør nesten halvparten av BNP, 95 % av eksport-inntektene og 80 % av regjeringens inntekter. Kuwait sitt tørre klima begrenser jordbruk, og landet er derfor helt avhengig av import av mat utenfra. 75 % av vannet må destilleres eller importeres.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	80,8 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	8,50 %		2005, UNDP
Konsumpriser	1,8 %		2004, UNDP
Arbeidsløshet	2,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	27,06 mrd US$		2005, UNDP
Betalingsbalanse	32,63 mrd US$		2005, UNDP
Utviklingshjelp (fra FN)	0,01 mrd US$		2005, UNDP
BNP per innb	27.621 US$		2005, UNDP

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage); årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO:

• 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
• 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

• (no) Statistikk og andre data om Kuwait i FN-sambandets nettsted Globalis.no