Kumbrisk
- «Kumbrisk» kan også referere til Cumbria.
Kumbrisk | |||
---|---|---|---|
Region | Cumbria | ||
Antall brukere | 0 | ||
Utdødd | 11.–12. århundre | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Keltisk Øykeltisk Brytonisk Kumbrisk | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | xcb | ||
Glottolog | ingen |
Kumbrisk (engelsk betegnelse Cumbric) var et brytonisk keltisk språk som var sentrert i Cumbria (derav navnet) og ble snakket på lavlandet syd i Skottland og helt ned til Manchester i England. Området ble tidligere i oldtiden referert til som Y Gogledd Hen. Kumbrisk ble tidligere omtalt som nordwalisisk og kornisk språk som sydwalisisk (eller vestwalisisk). Språkene var derfor meget like.
De gammelbrittonske dialekter begynte å bli delt i egne språk på 500-tallet og kumbrisk som eget språk var allerede utdødd på 1000-tallet, eller kanskje så sent som på 1200-tallet. På denne tiden er det mulig at kumbrisk hadde grammatikalsk bevegd seg ganske langt vekk fra walisisk, og utviklet seg til en eget, ikke-forstålig tunge. Det er mulig at kumbrisk på høyden av sin utbredelse ble talt av rundt 30 000 mennesker.
De største problemer som dagens lingvister har med språket er at kumbrisk kan ha vært en ren dialekt av walisisk og stort sett ikke forskjellig. De gamle, nordbritiske kongedømmene Rheged, Strathclyde, Elmet og Gododdin snakket alle gammelwalisisk, men på et tidspunkt mener mange lingvister ble denne tungen forskjellig og uforståelig for walisiske ører.
Lingvistiske bevis
[rediger | rediger kilde]Selv om språket er vært utdød i mange århundrer er det fortsatt mulig å spore enkelt ord den dag i dag. På 1800-tallet og 1900-tallet kan måten man telte sauer og ikke minst måten barn hadde telling basert på å rime med tallene i nordlige England og sydlige Skottland ha spor av kumbrisk: sammenlign Yan, Tan, Tethera, Methera, Pimp med gammelwalisisk Un, Dou, Tri, Petwar, Pimp.
Mer konkrete bevis på eksistensen av kumbrisk eksisterer i stedsnavn lengst nord i England og sør i Skottland, personnavn av Strathclyde-briter i skotske, irske og angelsaksiske kilder og noen få kumbriske ord som overlevde inn i høymiddelalderen i sørvestlige Skottland som juridiske begrep.
Det meste av det kumbriske språkets opprinnelse og karakter er fortsatt et mysterium. Med unntak fra flere betydningsfulle latinsk observerende tekster og stedsnavn, er språket udokumentert. Det som er kjent er at språket var brytonisk keltisk, mest sannsynlig utviklet fra nordlig gammelwalisisk, og utviklet seg gradvis unna kornisk. På grunn av stedsplasseringen ved at kumrisktalende har ligget i et område omgitt av andre etniske grupper har ord fra gælisk og norrøne språk beriket språket.
Tall
[rediger | rediger kilde]* | Keswick | Westmorland | Eskdale | Millom | High Furness | Wasdale | Teesdale | Swaledale | Wensleydale | Ayrshire | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | yan | yan | yaena | aina | yan | yan | yan | yahn | yan | yinty | |
2 | tyan | tyan | taena | peina | taen | taen | tean | tayhn | tean | tinty | |
3 | tethera | tetherie | teddera | para | tedderte | tudder | tetherma | tether | tither | tetheri | |
4 | methera | peddera | meddera | pedera | medderte | anudder | metherma | mether | mither | metheri | |
5 | pimp | gip | pimp | pimp | pimp | nimph | pip | mimp(h) | pip | bamf | |
6 | sethera | teezie | hofa | ithy | haata | - | lezar | hith-her | teaser | leetera | |
7 | lethera | mithy | lofa | mithy | slaata | - | azar | lith-her | leaser | seetera | |
8 | hovera | katra | seckera | owera | lowera | - | catrah | anver | catra | over | |
9 | dovera | hornie | leckera | lowera | dowa | - | horna | danver | horna | dover | |
10 | dick | dick | dec | dig | dick | - | dick | dic | dick | dik | |
15 | bumfit | bumfit | bumfit | bumfit | mimph | - | bumfit | mimphit | bumper | - | |
20 | giggot | - | - | - | - | - | - | - | - | - |
Tall viser en likhet til hverandre, og vanligvis gått videre i populær etymologi (dvs. hvor et ord eller frase endrer mening) eksempelvis mønstre som rimer, som yan, tan eller leetera, seetera. I noen tilfeller har det også skjedd et skifte, som i distriktet Ayrshire hvor seetera betyr syv har fått meningen seks i Keswick.
Det kumberiske nummersystemet har gitt vekst til hyrdesjargong med Yan Tan Tethere som brukes når man teller sauer.
Skotske ord av mulig kumbrisk opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Det er ikke alltid lett å skille ut mulige piktiske lånord fra det som kan komme fra kumbrisk språk. Slik lånord kan ha kommet fra begge, men siden gælisk også er et keltisk språk vil det uansett ha delt mye av ordforrådet til kumrisk språk.
- Bach – Kuruke, walisisk bawch, gælisk buadhar
- Baivenjar – Slem fyr, walisisk bawyn
- Brogat – En type brød, walisisk bragod (også funnet i Chaucer)
- Coble – En small og flat båttype (også i nordøstlige England), beslektet med walisisk ceubal og latin caupulus
- Crag – Stein, enten fra brytonisk craig eller gælisk creag
- Croude (Gaelic: Cruit) – En type liten harpe, i motsetning til clarsach
- Croot – En liten gutt, walisisk crwt
- Galnes – weregeld, eller bot for mord, walisisk galanas
- Linn – Basseng i en elv; foss, enten fra brytonisk llyn eller gælisk linne
- Lum – velkjent skotsk ord for skorstein, kanskje walisisk llumon
- Pen – spiss kjegleformet fjell, sammenlign med "Ben" (gælisk: beinn sannsynligvis av piktisk opprinnelse)
- Poll – Et basseng, enten fra brytonisk pwll eller gælisk poll
- Vendace – Fisk fra Lochmaben, sannsynligvis tilsvarende med Gwyniad
Rekonstruksjoner
[rediger | rediger kilde]Rekonstruerte beslektede ord i språket teller kun rundt femti ord, og den keltiske kulturen i nordvestlige Skottland har lenge vært totalt glemt. Til tross for dette har flere former «gjenoppvekkede» kumbriske språkforsøk vært i støpeformen. Ett av disse har ikke skilt seg stort fra gammelwalisisk, mens andre konstruksjoner har vært hypotetiske egne språk som representerer hvordan språket kunne ha vært om det ikke hadde dødd ut.
Under er en liste av ord som eksisterer fortsatt i fortelling og slang på landsens Cumbria inn i vår tid.
Cumbric | Norsk | Welsh |
Avan | Elv | Afon |
Carou | Øl | Cwrw |
Cath | Katt | Cath |
Clyn | Innsjø | Llyn |
Devyd | Sau | Dafad |
Dor | Vann | Dwr |
Eclus | Kirke | Eglwys |
Flod | Blomst | Blodyn |
Hetty | I dag | Heddiw |
Kestel | Festning | Castell |
Key | Hund | Ci |
Pasc | Fisk | Pysgod |
Pen | Hode | Pen |
Sesou | Engelsk folk | Sais |
Tey | Hus | Ty |
Velyn | Mølle | Melin |
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jackson, Kenneth H., Language and History in Early Britain, Edinburgh: Edinburgh University Press. (1953)
- Russell, Paul, An Introduction to the Celtic Languages, London: Longman. (1995) ISBN 0-582-10082-8.
- Schmidt, Karl Horst, Insular Celtic: P and Q Celtic, M. J. Ball and J. Fife (ed.) The Celtic Languages, p. 64-98, London: Routledge. (1993) ISBN 0-415-01035-7.