Knagenhjelm
Knagenhjelm (Knagenhielm) er en dansk og norsk adelsslekt.
Historie
[rediger | rediger kilde]Niels Tygesen Knag (1661–1737) ble adlet 19. desember 1721, og fikk samtidig navnet Knagenhielm.[1] Han hadde vært sorenskriver og fogd i Finnmark og deretter lagmann i Bergen, og i tillegg hadde han tilegnet seg en del jordegods, herunder setegårdene Kaupanger, Stedje og Losne i Sogn. Han var gift to ganger: i 1695 med Abel Margareta Hansdatter (1676–1701) og i 1702 med Veronica Elisabeth Hiort. Han var sønn av sorenskriver Tyge Nielsen Castberg († 1687), som visstnok var fra Jylland, og Maren Nielsdatter Knag, datter av Niels Jacobsen Knag, sorenskriver på Sunnmøre.
Kanselliråd Hans Knagenhjelm (1696–1741) var Niels Knagenhjelms eldste sønn. Han ble 15. april 1713 immatrikulert ved Københavns universitet, og etter endt studier oppholdt seg noen år i utlandet før han omkring 1720 bosatte seg i Kaupanger. Der styrte han godsene Stedje og Losne som sin fars fullmektig. I 1730 ble Kaupanger og Stedje setegårder med underliggende gods overdratt Hans Knagenhjelm, som den 20. oktober 1727 var utnevnt til «virkelig Cancelliraad» til sine eiendommer. Hans Knagenhjelm var den første Knagenhjelm som oppholdt seg på Kaupanger, der han bodde frem til sin død med sin kone Kansellirådinne Catharina Elisabeth von der Lippe. Hun overtok godsenes bestyrelse etter hans død, og styrte eiendommene som da strakte seg over det meste av Sogn og Nordhordland frem til sin død i 1771.[2]
Joachim de Knagenhielm (1727–1796) var fra 1763 den første amtmannen i Nordre Bergenhus (dagens Sogn og Fjordane). En tid var han også amtmann i Nordland.[3]
Søstrene Bolette Sophie Knagenhjelm (1820–1909) og Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907) var født før adelsloven av 1821, og var av de siste som var adelige i Norge. De var døtre av Niels Joachim Knagenhielm (1796–1852), sønn av Christen Knagenhielm.
Til slektens senere medlemmer hørte hoffembetsmann Jacob Roll Knagenhjelm (1858–1932), fra 1926 hoffsjef hos kong Haakon VII, og departementsråd Kai Ludvig Jacob Knagenhjelm (1898–1987).[4] Sistnevnte var gift med barnebokforfatter Ragnhild Knagenhjelm (1916–1975).
Fra slektsgrenen på Kaupanger har tre personer vært ordførere i Sogndal kommune: Nils Knagenhjelm (1840–1841), Christen Knagenhjelm (1865 og 1870–1877) og Nils Joachim Knagenhjelm (1968–1973).[5] Den sistnevnte var også motstandsmann under den annen verdenskrig.[6] Blant annet var han sentral i oppbyggingen av Milorg-gruppen Siskin. I 1928 var «Lov om ordning av visse jordspørsmål», jordloven, vedtatt. Loven gav husmenn rett til å kjøpe den plassen de hadde drevet, Etter at Nils Joachim Knagenhjelm i 1949 overtok Kaupangergodset, gjennomførte han salg av husmannsplassene, slik at husmennene ble selveiere.[7][8]. Han var gift med journalisten og historikeren Wibeke Haffner (1918–2003). Hans bror Christen Fridtjof Knagenhjelm (1923-2014) overtok sagbruket og drev dette frem til 1985.[9] Hovednæringen for gården i dag er eiendomsforvaltning (52 000 dekar innmark og utmark) og flere mindre kraftverk [10].
Knagenhjelm-familien eier fortsatt Kaupanger hovedgård. Slekten er med i Danmarks Adels Aarbog.
Navn og våpen
[rediger | rediger kilde]Navnet Knagenhjelm er en utvidelse av navnet Knag, som på sin side sannsynligvis skriver seg fra gården Knagholt i Torslev sogn i Dronningslund herred, Hjørring amt, eller fra byen Knagstrup i Skader sogn i Sønderhald herred, Randers amt, begge på Jylland.[2]
Våpenskjoldet er fra adlingen i 1721: I blått skjold en skråstilt, avhugget og kvistet sølv trestamme fulgt på hver side av tre i skråbjelke stilte, seksoddete gull stjerner. Som hjelmtegn er det en seksoddet gull stjerne mellom to vesselhorn vekselvis delt i gull og blått. Slektsmedlemmer bruker også skjoldet med eikeblad på stammen.
Før adlingen hadde Niels Tygesen Knag i sitt segl en trestamme i skjoldet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk biografisk leksikon: Niels Knagenhielm.
- ^ a b Rasch, A.W. og Moe, O.H.: Slekten Knagenhjelm og Kaupanger 1960, Oslo.
- ^ NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Joachim de Knagenhielm
- ^ NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Knagenhjelm
- ^ NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Ordførarar i Sogndal kommune
- ^ NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Nils J. Knagenhjelm
- ^ «Nils J. Knagenhjelm - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 4. mai 2021.
- ^ Muri, Av Beate; dagsavisen.no. «Leilendings- og husmannsvesenet avvikles». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 4. mai 2021.
- ^ NRK. «NRK.no - Fylkesleksikon». www.nrk.no. Besøkt 14. januar 2017.
- ^ «Reisa i fornybarland – Forskarar møter bedrifter og byråkrater på heimebane –». www.kpsf.no. Arkivert fra originalen 3. februar 2017. Besøkt 3. februar 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 101–106 med avskrift av adelsbrevet
- Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- A.W. Rasch: Slægten Knagenhjelm og dens Jordegods Det Mallingske Bogtrykkeri. Kristiania, 1910.
- A.W. Rasch: Slægten Knagenhjelm og dens Jordegods Det Mallingske Bogtrykkeri. Kristiania, 1910. Digital versjon[død lenke] hos Digitalarkivet.
- A. W. Rasch og Ole Henrik Moe: Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, Oslo 1960.
- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Knagenhjelm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
