Klemens VII

Klemens VII Clemens VII
Født	Giulio Zanobi di Giuliano de' Medici; 26. mai 1478; Firenze
Død	25. sep. 1534 (56 år); Roma
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1517–), transitional deacon (1513–)
Embete	Pave (1523–1534); Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1519–1520); kardinal (1513–1523); bishop of Bologna (1518–1518); Roman Catholic Archbishop of Florence (1513–1523); Roman Catholic Archbishop of Narbonne (1515–1523); Roman Catholic Bishop of Albi (1513–1515); apostolisk administrator (1521–1522); kardinaldiakon (Santa Maria in Domnica, 1513–1517); abbed (Commendatory abbot, Abbey of Morimondo, 1516–1521); abbed i Saint-Michel de Cuxa (Commendatory abbot, 1516–1519); kardinalprest (San Clemente, 1517–1517); kardinalprest (San Lorenzo in Damaso, 1517–1523); Roman Catholic Bishop of Albenga-Imperia (1517–1518); apostolisk administrator (1518–1518); apostolisk administrator (1518–1518); Roman Catholic Bishop of Eger (1520–1523); apostolisk administrator (1517–1517) ;
Far	Giuliano I de' Medici; Lorenzo de' Medici (familierelasjon: adoptivsønn)
Mor	Fioretta Gorini
Barn	Alessandro de' Medici (kildekvalitet: omstridt, familierelasjon: utenomekteskapelige barn)
Nasjonalitet	Den florentinske republikk
Gravlagt	Santa Maria sopra Minerva; Tomb of Clemens VII
Dåpsnavn	Giulio de' Medici
Valgt	19. november 1523
Innsatt	26. november 1523
Saligkåret	-
Helligkåret	-
Festdag	-
Forgjenger	Hadrian VI
Etterfølger	Paul III
	Våpenskjold
	Klemens VII på Commons Se også liste over paver

Det finnes også en motpave Klemens (VII).

Klemens VII (født Giulio de' Medici 26. mai 1478 i Firenze i republikken Firenze, død 25. september 1534 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra 26. november 1523 til sin død.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var en uektefødt sønn av Giuliano de' Medici, som ble myrdet i Pazzi-sammensvergelsen. Giulio var dermed også nevø av Lorenzo de' Medici og fetter av pave Leo X. Da sistnevnte ble pave i 1513 utnevnte han Giulio til minister.

Kardinal

Allerede ved konsistoriet 23. september 1513, Leos første, ble Giulio kreert til kardinal. Han var da ennå ikke presteviet; det skjedde ikke før i 1517. Riktig nok var han utnevnt til biskop, men det var altso uten bispevielse, idet en slik forutsetter blant annet prestevielse.

Etter Leos død forsøkte Giulio ved konklavet 1522 å selv bli pave, eller å få valgt sin allierte, kardinal Alessandro Farnese. Han lyktes ikke med noen av delene, men hadde en viktig rolle i det uventede valget av Hadrian VI.

Pave

Ved konklavet 1523, etter pave Hadrian VIs død, ble Giulio valgt til pave.

Da Klemens ble valgt hadde han allerede et rykte som dyktig politiker og kløktig diplomat. Samtidig var han svært verdslig orientert, og forsto lite av den religiøse utvikling i perioden. I sine verdslige oppgaver var han konsekvent og sterk, men i religiøse spørsmål viste han seg å være nervøs og tilbakeholden.^{[trenger referanse]}

Paven var redd for Karl V av det tysk-romerske rikes fremgang, spesielt etter dennes seier i slaget ved Pavia som førte til at flere italienske fyrster allierte seg med ham. Klemens klarte ikke å forutse utviklingen godt nok, og hadde en for svak økonomi, noe som førte til at han la seg åpen for angrep fra de romerske baronene. De tvang ham til en tilnærming til keiseren. Etter at de umiddelbare problemene var over, gikk Klemens tilbake til sin tidligere politikk, noe som førte til at keiseren sendte en styrke ledet av Charles av Bourbon.^{[trenger referanse]}

Den keiserlige styrken besto stort sett av leiesoldater, og en viktig del av deres lønn av plyndringsgods. Den 6. mai 1527 inntraff plyndringen av Roma. Klemens søkte tilflukt i Engelsborgen. Etter kort tid måtte han overgi seg, og tilbrakte seks måneder i arrest. Han ble løslatt under ufordelaktige betingelser, og måtte følge en politikk som tjente keiseren i de neste årene. I Firenze utnyttet republikanske fiender av Medici-familien anledningen til nok en gang å kaste ut familien fra byen.

I 1529 var det igjen fred mellom pave og keiser, og Karl V gikk blant annet med på å gjeninnsette Mediciene i Firenze. Byen kapitulerte i 1530, etter elleve måneders beleiring, og Klemens VIIs uektefødte sønn Allessandro de' Medici ble innsatt som byens hersker.

Den engelske reformasjon: Mot slutten av 1520-årene ønsket kong Henrik VIII av England at hans ekteskap med Katarina av Aragón skulle bli kjent ugyldig av kirken. Hun hadde ikke gitt ham noen mannlig arving som hadde vokst opp, og Henrik ville ha en sønn for å sikre Tudor-dynastiet. Nullitetssaker som vedrørte konger og statsledere skulle presenteres for Roma. Henrik hevdet at Gud misbilliget ekteskapet, ettersom Katarina før hadde vært gift med kongens avdøde bror, og dette var i strid med bibelsk lære. Faktisk hadde det vært nødvendig å innhente pavelig dispensasjon – fra pave Julius II – for at Henrik og Katharina skulle kunne gifte seg.

I 1527 bad Henrik pave Klemens om å erklære ekteskapet ugyldig, men paven nektet. Ifølge kirkeloven kan man ikke ugyldigforklare et ekteskap på grunnlag av et ekteskapshinder som faktisk var blitt dispensert fra. Selv om avslaget var kirkerettslig begrunnet, er det liten tvil om at en annerledes avgjørelse, som ville ha vært på juridisk svært tynn is, ville ha utløst reaksjoner fra keiseren.^{[trenger referanse]} Keiseren var Katarinas nevø, og han hadde bare noen år tidligere latt Roma plyndre.

Etterhvert kom også en annen faktor inn, nemlig Anne Boleyns lutherske sympatier. Resultatet av dette ble et brudd mellom Den hellige stol og England, og dermed den engelske reformasjonen.

Mot slutten av sitt pontifikat begynte Klemens igjen å helle mot en allianse med Frankrike. Det ble ikke noe ut av det, ettersom han døde i september 1534, før forhandlingene hadde nådd sitt mål.

Han døde av soppforgiftning.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X (1475-1521) *1513
Pave Klemens VII (1478-1534) *1517^[6]

Referanser

^ ^a ^b BeWeb, BeWeB person-ID 53, besøkt 13. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b katolsk hierarki ID demg^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ bestemmelsesmetode heuristic^{[Hentet fra Wikidata]}
^ bestemmelsesmetode heuristic, Commons-kategori Tomb of Clemens VII, sist oppdatert 4. mai 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.catholic-hierarchy.org bdemg.html, lest 13. november 2020

Litteratur

(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Clemens VII» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1054–1056.

Eksterne lenker

(en) Clemens VII – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Clemens VII – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Klemens VII hos The Peerage

	Forgjenger: Hadrian VI	Pave (liste over paver)	Etterfølger: Paul III

[hash-420cf4c9fbc97e90e75edfc91f90a45b9209ef2a-1] BeWeb, BeWeB person-ID 53, besøkt 13. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d8d8c18f4961b0a9a4615d56c14656159075140-2] tolsk hierarki ID demg^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-3] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8eb652bfee5600a902f02389509081c109f6c90b-4] stemmelsesmetode heuristic^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-855f41cc2b8dcdd3c938700503f5ea8ce4f15233-5] stemmelsesmetode heuristic, Commons-kategori Tomb of Clemens VII, sist oppdatert 4. mai 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] www.catholic-hierarchy.org bdemg.html, lest 13. november 2020

[1]