Johan Grøn Lund

Johan Grøn Lund
Født	28. okt. 1802; Orkdal
Død	1. mars 1858 (55 år); Ørland
Beskjeftigelse	Lensmann, fogd, politiker
Akademisk grad	Examinatus juris
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Ørland kirke
	Stortingsrepresentant
	1848–1850; 1851–1853
Valgkrets	Søndre Trondhjems amt

Johan Grøn Lund (født 28. oktober 1802 i Orkdal, død 1. mars 1858 på Ørland) var en norsk embedsmann og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fra 1848 til 1853.^[2]

Liv og virke

Bakgrunn

Johan Grøn Lund tilhørte på farssiden en gammel presteslekt som nedstammer fra Morten Olafssøn Lund, som var prest i Stod på 1600-tallet. Morsslekten var for en stor del offiserer. Faren var Hans Holst Lund, prest i Orkdal, senere på Ørland, der Johan vokste opp. Faren døde i 1817. Moren Cathrine Bygball Gaarder giftet seg på nytt med Knud Henrik Holtermann, eier av Storfosen gods. Morbroren Augustinius Meldal Gaarder ble sogneprest på Ørland.^[3]^[4]

Johan hadde to søstre som vokste opp. Den ene ble gift med stefarens bror Cort Holtermann, løytnant, veiinspektør og eier av Balsnes på Ørland.^[3]^[5] Den andre ble gift med Nils Rosing Parelius, som drev handelsstedet Hopsjø på Hitra.^[3]

Ekteskap

Johan Grøn Lund giftet seg i 1827 med Parelius' søster Margrethe, som han fikk ti barn med.^[3] Sønnen Rasmus Lund ble megler og den som begynte villautbyggingen på Singsaker i Trondheim,^[3]^[6] og Knud Lund ble ingeniør og grunnlegger av rørleggerfirmaet K. Lund.^[3]^[7] Datteren Catharine ble gift med forretningsmannen Claus Berg.^[3]

Utdannelse, lensmann

Johan Grøn Lund tok «norsk» juridisk eksamen i 1824. Han ble utnevnt til lensmannsstillingen i Rissa og Stadsbygd i 1827, på Hitra i 1837 og så i Eidsvoll i 1851.^[2]^[3]^[4]

Stortingsmann

Mens han var lensmann på Hitra, ble han ved stortingsvalget i 1847 valgt til stortingsmann for Søndre Trondhjems amt. I den første avstemningen på valgmannstinget ble det stemmelikhet mellom Lund og sittende stortingsmann Ole Soelberg. I omvalget seiret Lund klart.^[8] Lund tok sete i Stortingets næringskomité. Han ble gjenvalgt ved stortingsvalget i 1850^[9] og ble sekretær i næringskomiteen.^[2] Lund trakk seg tilbake ved valget i 1853, og Lunds søskenbarn, sogneprest Rasmus Brochmann Parelius Gaarder ble den fra kystdistriktene som fikk flest stemmer, men ble ikke valgt.^[10]

Fogd

I 1855 ble Lund utnevnt til fogd på Fosen med bolig på Brekstad.^[2]^[3]^[4]^[11]

Han døde i 1858 og ble begravet fra Ørland kirke.^[4]^[12]

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 561^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 561.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat (1947). Presteslekten Lund fra Stod (2 utg.). Oslo. s. 78–99.
^ ^a ^b ^c ^d Sørensen, Terje. «Familien Margrethe Schjødt Mørch Parelius og Johan Hansen Grøn Lund». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.
^ «Gården Balsnes, under matrikkelgården Austrått. G.nr. 82/2». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.
^ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Oslo: Schibsted. s. 103. ISBN 82-516-1630-1.
^ «For 140 år siden». K. Lund. Arkivert fra originalen 2. august 2016. Besøkt 5. juli 2021.
^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 238.
^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 254.
^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 269.
^ «Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad. G.nr. 67/1». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.
^ «Ministerialbok for Ørland prestegjeld 1857–1875 (1621P)». Digitalarkivet. Besøkt 5. juli 2021.

[hash-6eedef85486ce35aee782ab4ae1bd749687120a5-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 561^{[Hentet fra Wikidata]}

[Lindstøl-2] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 561.

[Flood-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat (1947). Presteslekten Lund fra Stod (2 utg.). Oslo. s. 78–99.

[Sørensen-4] Sørensen, Terje. «Familien Margrethe Schjødt Mørch Parelius og Johan Hansen Grøn Lund». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.

[5] «Gården Balsnes, under matrikkelgården Austrått. G.nr. 82/2». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.

[6] Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Oslo: Schibsted. s. 103. ISBN 82-516-1630-1.

[7] «For 140 år siden». K. Lund. Arkivert fra originalen 2. august 2016. Besøkt 5. juli 2021.

[8] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 238.

[9] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 254.

[10] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 269.

[11] «Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad. G.nr. 67/1». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021.

[12] «Ministerialbok for Ørland prestegjeld 1857–1875 (1621P)». Digitalarkivet. Besøkt 5. juli 2021.

[1]