Jesuittenes kollegium i Polotsk

Jesuittenes kollegium i Polotsk var et kollegium (tilsvarende en høyere videregående skole) i Polotsk (nå i Belarus) som da det ble stiftet var del av storhertugdømmet Litauen og så ble del av keiserdømmet Russland.

Den polske kongen Stefan Báthory erobret Polotsk i 1579 under Livlandskrigen og innbød jesuittordenen til byen i håp om at dette ville minske den russisk-ortodokse kirkes innflytelse i området.

Jesuittene opprettet et kollegium der i 1580, etter modell fra deres akademi i Vilnius (Wilno). Dets første rektor var Piotr Skarga.^[1] Et filosofisk fakultet tilkom i 1649 og et teologisk fakultet i 1737.

Etter den første deling av det polsk-litauske samvelde i 1772 ble Polotsk del av Det russiske rike. Dette berget kollegiet fra å gå under da jesuittordenen ble opphevet, ettersom den russiske keiserinne nKatarina den store ikke tillot det pavelige dekret å forkynnes i hennes rike.

Joseph de Maistre klarte å bevege tsar Aleksander I til å elevere kollegiet til akademi (ekvivalent med universitet) i 1812. Det varte bare i åtte år, for da utviste Aleksander I jesuittene og stengte deres skoler.^[2] Akademiets bibliotek hadde 60.000 bind som så ble spredt over forskjellige institusjoner i Øst-Europa.

Både Polotsk Statsuniversitet^[3] og det pavelige teologiske fakultet i Warszawa (etablert i 1998) anser seg som historiske arvtagere etter Polotsk-kollegiet.^[4] I 2005 ble kollegiets tidligere bygninger delvis gjenoppbygget og overført til Polotsk Statsuniversitet.^[5]

• Franciszek Kareu
• Gabriel Gruber
• Stanislaus Czerniewicz
• Gabriel Lenkiewicz

• Walenty Wańkowicz, maler
• Stanisław Czerski, prest, grafisk kunstner, oversetter
• Fjodor Petrovitsj Tolstoj, kunstner
• Jan Roothaan