Jacint Verdaguer
| Jacint Verdaguer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mai 1845[1][2][3][4] Folgueroles, Catalonia, Spania | ||
| Død | 10. juni 1902[1][2][3][4] (57 år) Vallvidrera, Barcelona, Catalonia, Spania | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker,[5][6] skribent,[5] katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Spania[7][8] | ||
| Gravlagt | Vilanova i la Geltrú[9] | ||
| Morsmål | Katalansk | ||
| Språk | Katalansk | ||
| Medlem av | Acadèmia de Bones Lletres de Barcelona (1880–1903) | ||
| Utmerkelser | Mestre en Gai Saber Mestre en Gai Saber (1880) Storkors av Alfons XIIs orden (1902)[10] | ||
| Sjanger | Poesi | ||
| Bevegelse | Renaixença, romantikk | ||
| Viktige verk | L'Atlàntida, Canigó | ||
| Påvirket av | Frédéric Mistral | ||
| Påvirket | Joan Maragall | ||
| Nettsted | https://www.verdaguer.cat/ | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jacint Verdaguer i Santaló (katalansk uttale: ʒəˈsim bərðəˈɣe) (født 17. mai 1845 i Folgueroles i Catalonia, død 10. juni 1902 i Vallvidrera (Barcelona) i Catalonia) var en katalansk forfatter som regnes som regnes som en av største poetene innen katalansk litteratur og en fremtredende litterær figur innen renaixença, en nasjonal vekkelsesbevegelse i den seine romantiske tidsperioden.[trenger referanse] Biskop Josep Torras i Bages, en av hovedfigurene innen katalansk nasjonalisme, kalt ham «prinsen blant Catalonias poeter».[trenger referanse] Han var også kjent som mossèn Cinto Verdaguer, fordi han også var prest.
Liv
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Folgueroles, en by på Vic-sletten, i comarcaen Osona. Faren var Josep Verdaguer i Ordeix (1817–1876) og moren var Josepa Santaló i Planes (1819–1871). Han var det tredje av åtte barn, hvor bare tre overlede.
Elleve år gammel, i 1856, begynte ham på presteseminaret i Vic. Inntil da hadde han hatt samme oppvekst som andre barn på stedet. Anekdotene som ble fortalt om ham forteller at han skilte seg ut fra sine jevnaldrende med sin intelligens, skarpsindighet og mot.[trenger referanse] I tillegg hadde han en sunn hudfarge.[trenger referanse] Han viste en normalt balansert medfølelse uten noen tilsynelatende religiøse tilbøyeligheter.[trenger referanse]
I 1863, da han var 18, begynte han å arbeide som en lærer for en familie i Can Tona (hvor han også hjalp til på bondegården), mens han fortsatte å studere. Can Tona er i kommunedistriktet Sant Martí de Riudeperes, som i dag er Calldetenes. I 1865, deltok han i Barcelonas Jocs Florals som var poesikonkurranser og vant fire priser. Det neste året vant han to priser i samme konkurransen.
24. september 1870, ble han ordinert til prest av biskop Lluís Jordà i Vic, og i oktober samme år, holdt han sin første messe i Sant Jordi-ermitasjen. Den neste dagen holdt han sin andre messe i Sant Francesc-ermitasjen nær Vic. I 1871 døde hans mor 52 år gammel. 1. september samme år ble han utnevnt til biskop koadjutor i Vinyoles d'Orís og tre dager seinere ble han innsatt.
I 1873 utga Verdaguer Passió de Nostre Senyor Jesucrist (Pasjon for Vår herre Jesus kristus). Han forlot Vinyoles d'Orís av helsemessige grunner og reiste til Vic. Han reiste på en tur til Roussillon og så Canigou, kanskje for første gang. I desember sluttet han seg til Companyia Transatlàntica som en kapellan fordi sjøluften skulle være godt for helsen hans.[trenger referanse] Han gikk ombord i Cádiz med kurs for Havanna.
I 1876 døde faren hans 65 år gammel. Ombord i «Ciudad Condal» på tilbakereisen fra Cuba fullførte Jacint Verdaguer sitt episke dikt L’Atlàntida. I november ble han almissekapellan ved slottet til markien av Comillas.
I 1877, da han var 32, og hadde vendt tilbake fra reisen sin, fikk han pris ved Jocs Florals for L'Atlàntida.
I 1878 reiste han til Roma, hvor han fikk audiens hos pave Leo XIII. De snakket om Verdaguers dikt L'Atlàntida. I 1880, da han vant tre priser ved Jocs Florals, ble han utnevnt til Mestre en Gai Saber. Samme år utga han boken Montserrat.
I 1883 utga han Oda a Barcelona (Ode til Barcelona), og bystyret i Barcelona fikk trykket 100 000 eksemplarer.[trenger referanse] 39 år gammel reiste Verdaguer til Paris, Sveits, Tyskland og Russland. 21. mars 1886, 41 år gammel, kronet biskop Morgades han til Catalonias poet i klosteret Ripoll. Han utga det episke diktet Canigó og gjorde en pilegrimsferd til Det hellige land.
I 1893, etter kontroverser over deler av hans arbeid som prest, forlot han posten som almissekapellan i palasset til markien av Comillas. Publiseringen av trilogien Jesús Infant ble fullført, og han ble overført til tempelet[trenger referanse] la Gleva. I en periode var han fratatt rettighetene som prest, selv om disse etterhvert ble gitt tilbake.[trenger referanse] I 1894 ble bøkene Roser de tot l'any og Veus del bon pastor utgitt. 31. mars forlot han tempelet la Gleva.
Den 17. mai 1902, på sin 57. fødselsdag, flyttet han fra sitt hjem i Carrer Aragó, 235 i Barcelona til landstedet kjent som Vil·la Joana, i Vallvidrera (Barcelona), hvor han håpet å få en god rekonvalesenstid. Den 10. juni døde han i Vil·la Joana. Nå er huset omgjort til et museum, som tar imot besøkende.
Verdaguer er begravet i Sud-Oest Montjuïc-kirkegården i Barcelona.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]
- L'Atlàntida (Atlantis, 1876)
- Idil·lis i cants místics (Idyll og Mystic Songs, 1879)
- Montserrat (1880, 1899)
- "A Barcelona" ("Til Barcelona", 1883)
- Caritat ("Nestekjærlighet", 1885)
- Canigó (1886)
- Sant Francesc (Saint Francis, 1895)
- Flors del Calvari (Blomsten i Calvari, 1896)
Den maleriske kantaten Atlàntida, komponert av Manuel de Falla og fullført etter de Fallas død av Ernesto Halffter, er basert på Verdaguers L'Atlàntida. Manuel de Falla anså at dette storskala orkesterverket var det viktigste av alle hans verk.[trenger referanse]
Noen av hans korte dikt er velkjent som sanger i Catalonia, spesielt L'Emigrant ("Søte Catalonia, landet i mitt hjerte...").
Verdaguers verk er samlet på engelsk i Selected Poems of Jacint Verdaguer: A Bilingual Edition, redigert og oversatt av Ronald Puppo, med en introduksjon av Ramon Pinyol ved Torrents, University of Chicago Press, 2007.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Pi de les Tres Branques, et tre som er popularisert av Verdaguer som en katalansk nasjonalistisk symbol
- Verdaguer Hus-Museum
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11887819n[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id verdaguer-jacint[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 17057779, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Jacint Verdaguer Santaló, Spanish Biographical Dictionary ID 5240/jacint-verdaguer-santalo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (på ca) Gran Enciclopèdia Catalana, Grup Enciclopèdia, Gran Enciclopèdia Catalana ID jacint-verdaguer-i-santalo, Wikidata Q2664168, https://www.enciclopedia.cat/gran-enciclopedia-catalana
- ^ LIBRIS, Kungliga biblioteket, Libris-URI khw067r32gsjh5c, Wikidata Q1798125, http://libris.kb.se/
- ^ datos.gob.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI khw067r32gsjh5c, utgitt 22. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.endrets.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1902-4319[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Jacint Verdaguer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Jacint Verdaguer in LletrA, Catalan Literature Online (Open University of Catalonia) Arkivert 6. juni 2014 hos Wayback Machine. (engelsk) (spansk) (katalonsk)
- "Jacint Verdaguer i Santaló"[død lenke], l’Enciclopèdia. Enciclopèdia Catalana. engelsk versjon
- Page about Jacint Verdaguer (ca)
- VERDAGUER'S HOUSE MUSEUM (en)