Hill deg, Frelser og forsoner

Hill deg, Frelser og forsoner
Originaltittel		Hil dig, frelser og forsoner
Sjanger		Salme
Tekst		Arnulf af Louvain og N.F.S. Grundtvig
Komponist		Caspar Christian Hoffmann og Thomas Laub

Hill deg, Frelser og forsoner (dansk: Hil dig, frelser og forsoner) er en dansk salme, som er skrevet av den danske dikterpresten og folkeopplyseren N.F.S. Grundtvig (1783–1872) omkring 1837. Melodien er komponert av Caspar Christian Hoffmann (1839–93) i 1878, alternativ melodi er komponert av Thomas Laub (1852–1927) omkring 1890.

Salmen er en typisk påskesalme og omhandler Jesu lidelse som uttrykk for Guds uendelige kjærlighet.

Grundtvigs tekst har bakgrunn i et latinsk dikterverk, Salve mundi salutare, som er tilskrevet belgieren Arnulf av Louvain før 1250. Salve mundi salutare er inndelt i syv avsnitt, hvor hvert avsnitt tar utgangspunkt i en del av den korsfestedes torturerte legeme, fra føttene til ansiktet. Hill deg, frelser og forsoner er det første dikt, Ad pedes.^[1][2] Verket har også været utgangspunkt for den dansk-tyske komponist Dieterich Buxtehudes Membra Jesu Nostri, og det syvende avsnitt i Paul Gerhardts O hode, høyt forhånet. Grundtvigs gjendikting av Ad pedes er meget fri.^[3]

Grundtvigs salme er å finne i den norske salmebok på nummer 173, under langfredag, i salmeboken fra 1985 på nummer 161, i Sálbmagirji II på nummer 409 (Bures dutnje, lonisteaddján) og i Den Danske Salmebog på nummer 192 ^[1]. Der har den 8 vers med fem verselinjer hver. Rimmønstret er AABBc. De fire første verselinjer har hver 8 stavelser, mens den siste verselinjer har 7. Grundtvigs opprinnelige tekst finnes i en versjon med 12 vers og Den Danske Salmebog har 9 vers.

Teksten leses som en henvendelse til Jesus, hvor tekstens «du» er myntet på Jesus. Et par av versene er utformet som spørsmål, mens tekstens siste vers er utformet som en bønn. Det gjelder for eksempel også den opprinnelige versjons 10. vers (vers nr. 7 i NS 2013) som lyder:

For den danske kunsthistoriker Else Marie Bukdahl handler salmen om «hva det be­ty­r for men­ne­sket, at Jesus kom til jor­den og viste oss sin kjærlighet ved å leve vårt liv og dø den mest gru­som­me død, som fan­tes på det tids­punkt, nem­lig kors­dø­den» og at «Jesus på en helt kom­pro­miss­løs måte har vist oss, at kjær­lig­heten er ster­ke­re enn døden, og at hans kjær­lig­het er en full­sten­dig ufortjent gave, som vi ikke kan gjen­gjel­de».^[4]

Caspar Christian Hoffmanns melodi fra 1878 er valgt i den norske salmebok. Melodien er karakterisert av to fallende kvinter, ved «Hill deg» og «Verden». Begge disse er etterfulgt av en stigende septim. I tillegg er der opp- og nedadgående bevegelser i små trinn, utelukkende diatoniske halv- og heltoner. Toneomfanget er en oktav.

Hastigheten i melodien endres gjennom verset: De to første verselinjer har hver tre takter, mens tredje og fjerde verselinjer klares på hver blott to takter. Den siste verselinje, som har én færre stavelse, er utstrakt til fire takter. Taktarten noteres i 4/4.

Melodien er Hoffmans eneste salme i den norske salmebok.

I en mindre avstemning ved årtusenskiftet 2000 blant medlemmer av Dansk Kirkemusikerforening ble Grundtvigs tekst kåret til «Årtusindets danske salme», mens Hoffmans melodi fikk en delt femteplass på listen for «Årtusindets danske salmemelodi».^[5]

Salmen kom inn i den norske salmebokstradisjon med Landstads reviderte salmebok (nr. 327, Landstads reviderte salmebok. Oslo: Andaktsbokselskapet. 1926. ).

Den moderne danske salmedikter Simon Grotrian har fremhevet salmen og sagt at «det er en både personlig og nødvendig salme, hvor man fornemmer, at Grundtvig har vært helt ute i hjørnene av sitt eget liv for å kunne påkalle Gud på dén måte, han gør her».^[6] Else Marie Bukdahl synes den uttrykker seg «i enkle ven­din­ger og i et sterkt og ma­len­de billedspråk, som brenn­er seg inn i fan­ta­si­en».^[4]. Mot dette, har den danske professor Torben Brostrøm vært kritisk og har ment at den var «ikke på noen måte er lett å gå til med den sære syntaks» og at den har «en svulstig billedtale om Jesu blod som en flod, som kan velte sten og smelte isfjell og vaske bort ens egen blodskyld.»^[7]

Hovinkoret fremførte salmen i forbindelse med NRKs utsendelse Salmeboka minutt for minutt i 2014^[8].

John Irons har oversatt Grundvigs tekst til engelsk som Hail you Saviour and Re­de­e­mer. Oversettelsen kom ut på Syddansk Universitetsforlag sammen med 26 andre salmer i 2013.^[9]

Den danske forfatter Jesper Jensen omskrev salmen til en vise med tittelen Hilmar, frelser og forsoner, hvor den var myntet på den danske statsminister Hilmar Baunsgaard. Visen blev spilt i Danmarks Radios fjernsynskanal i januar 1968, hvor den skapte kontrovers. En sogneprest avleverte 923 protestunderskrifter og mente at visen hadde «overtrådt grensen mellom det morsomme og det bespottelige ettertrykkelig», mens Kristelig Lytter- og Fjernseerforening kalte den blasfemisk.^[10]

• Hil dig, Frelser og Forsoner, folkekirken.dk
• Hill deg, Frelser og forsoner, Salmebloggen