Hara Takashi

Språkvask: Dårlig oversatt, maskinoversatt

Hara Takashi 原敬
Født		15. mars 1856[1][2] Morioka[3] Motomija
Død		4. nov. 1921[4][5][1] (65 år) Tokyo Station
Beskjeftigelse		Politiker, skribent, journalist, diplomat
Utdannet ved		Law School of the Ministry of Justice
Ektefelle		Hara Asako
Parti		Rikken Seiyūkai
Nasjonalitet		Japan
Gravlagt		Daiji-ji (Morioka)
Utmerkelser		Storbånd av Den oppadstigende sols orden Storbånd av Paulowniablomstenes orden Storbånd av Krysantemumsordenen
Statsminister av Japan
29. september 1918–4. november 1921
Forgjenger		Terauchi Masatake
Etterfølger		Kosai (fungerende)
Signatur
Hara Takashi på Commons

Hara Takashi (født 9. februar 1856, død 4. november 1921) var en japansk politiker. Han var Japans statsminister fra 29. september 1918 til han ble knivstukket til døde den 4. november 1921.^[6]

Hara ble født i en landsby i det som i dag er Iwate prefekturets hovedstad, Morioka. Han vokste opp i en samuraifamilie som hadde vært motstandere av Meijirestaurasjonen og etableringen av den samme regjeringen som Hara selv en dag skulle komme til å lede. På grunn av sin tilknytning til en tidligere fiende av den nye regjeringen, ble han derfor stående på siden i den politiske verden i Japan.

Hara reiste hjemmefra i en alder av 15 år og dro til Tokyo med båt. Han mislyktes med å komme inn på Japans sjøkrigsskole og begynte istedenfor på en fransk skole. Det var der han lærte seg å snakke fransk flytende. Kort tid senere begynte han å studere juss ved det som senere skulle bli Universitetet i Tokyo.

I en alder av 17 år ble Hara døpt romersk katolsk, og han tok navnet «David». Selv om det ble spekulert i om han ble kristen for egen vinning på denne tiden, forble han en kristen i det offentlige livet til den dagen han døde.

I en alder av 19 år brøt Hara med familiens samurai-klan og valgte i stedet å bli en vanlig borger. Hara arbeidet senere som journalist for en avis i tre år. Han sluttet i denne jobben i protest mot redaktørenes forsøk på å gjøre avisen til et talerør for det konservative partiet Rikken Kaishintō.

I 1882 tok Hara en stilling som minister i det japanske utenriksdepartementet på anmodning fra den daværende utenriksministeren Inoue Kaoru. Han ble deretter utnevnt til generalkonsul for Tianjin, Kina, og ble den første sekretæren til den japanske ambassaden i Paris, Frankrike. Under styret til Mutsu Munemitsu (1844–1897), tjente Hara som viseutenriksminister og som Japans ambassadør til Korea. I 1900 returnerte Hara tilbake til Japan, hvor han sluttet seg til det nylig grunnlagte partiet Rikken Seiyukai, som var blitt grunnlagt av Itō Hirobumi. Hara ble den første generalsekretæren i dette partiet.

Etter dette ble han valgt til innenriksminister. I 1914, etter en lengre opphetet debatt innad i partiet, ble Hara utnevnt til president for partiet Rikken Seiyūkai for å erstatte den utgående og aldrende lederen Saionji Kinmochi. Ved det neste valget i 1917 ble dette partiet det største partiet i Japans riksdag. Som statsminister ble Hara aldri noen favoritt blant de konservative politikerne, byråkratene og de militære, og han ble viden foraktet av sosialister. I løpet av hans periode deltok Japan på fredskonferansen i Paris etter den første verdenskrig, og landet sluttet seg også til det internasjonale Folkeforbundet som en av grunnleggerne av dette.

I Korea brukte Japan militærmakt for å undertrykke et opprør, men senere begynte de med en noe mildere politikk for å redusere motstanden mot det japanske styret.

I november 1921 ble Hara myrdet (knivstukket) av en høyreorientert politiker som het Kon'ichi Nakaoka på jernbanestasjonen i Tokyo. Nakaoka ble løslatt fra fengselet etter 13 år, etter å ha begått drapet på den sittende japanske statsministeren. Hara var 65 år gammel da han ble drept.