Hopp til innhold

Grumman HU-16 Albatross

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det britiske passasjerfly, Albatross fra 1939 se: de Havilland DH 91 Albatross
Grumman HU-16 Albatross
Grumman HU-16E
Informasjon
RolleAmfibiefly
ProdusentGrumman Aircraft Engineering Corporation
Designet avMarat N. Tiščenko
Første flyvning1947
Brukt avUnited States Air Force
United States Navy
Produsert1947-1961
Antall produsert466
Videreutviklet tilGrumman/Resorts G-111 Albatross

Grumman HU-16 Albatross, er et amerikansk to-motors amfibiefly med stjernemotorer produsert av Grumman. Flyet ble opprinnelig benevnt som SA-16. Det fikk navnet HU-16 Albatross i 1962. Albatross ble hovedsakelig benyttet som søk- og redningsfly.

Flyet har vært brukt i det norske Luftforsvaret

Spesifikasjoner (G64)

[rediger | rediger kilde]
Grumman HU-16E Albatross
Cockpit
  • Besetning: 2, pilot og co-pilot.
  • Kapasitet : Max 30 passasjerer
  • Lengde: 19,16 m
  • Vingespenn 24,4 m
  • Høyde: 7,8 m
  • Vingeflate: 82 m²
  • Vekt, tom: 9070 kg
  • Max takeoff-vekt: 15 000 kg
  • Brennstoffkapasitet 4 000 l, plus 1 100 l i drop-tanker

Sammenlignbare fly:

Brukt av flyvåpen

[rediger | rediger kilde]
  • Argentina, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Filippinene, Hellas, Island, Indonesia, Italia, Japan, Malaysia, Mexico, Norge, Pakistan, Peru, Portugal, Spania, Taiwan, Thailand, Tyskland, Forente stater (Air Force, Coast Guard, Navy), Venezuela.

Albatross i Luftforsvaret

[rediger | rediger kilde]

Da Luftforsvaret mot slutten av 1950-tallet ønsket å bytte ut de velbrukte Catalina-flyene fra andre verdenskrig med nytt materiell, falt valget på Albatross.

330 skvadron og 333 skvadron ble tildelt ni fly hver. Disse var i tjeneste i Luftforsvaret fra 1961 til 1969, da de ble avløst av P-3 Orion. Ettersom flyene var våpenhjelp fra USA, ble de levert tilbake til amerikanske myndigheter, som så leverte dem til Hellas (12 fly) og Spania (6 fly).

De norske flyene var av typen SHU-16B (G111). Disse skilte seg fra de andre Albatrossene blant annet med en stor nese som huset en AN/APS88-radar og en MAD-bom i halen (Magnetic Anomaly Detector).

Mannskapet var på seks; to piloter, navigatør/taktisk co-ordinator (tacco), maskinist, systemoperatør/radiooperatør og systemoperatør/ASW-operatør. Under styrbord vinge hadde den et kraftig søkelys som ble styrt av en stikke hos annenflygeren. Flyet hadde to stasjoner for bevæpning (raketter, dypvannsbomber, torpedoer) eller ekstra drivstofftanker under hver av vingene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]