Grünerløkka studenthus
| Grünerløkka studenthus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Marselis' gate 24 på Grünerløkka i Oslo | ||
| Byggeår | 1953 (som kornsilo) | ||
| Endringer | 1999-2001 (for boligformål)[1] | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Ola Mowé, Hrtb (ombyggingen)[1] | ||
| Materiale | Betong | ||
| Mål | 53 meter høyt, 19 etasjer, BRA 9 000 m² | ||
| Interiør | |||
| Rom | 226 leiligheter.[1] Runde rom. Fellesrom i toppetasje og takterrasse | ||
| Dekor | Plakett Oslos Bys arkitekturpris 2002 innenfor hovedinngang, frontparti av en gammel korntrikk er også utstilt inne ved inngangspartiet. Billedkunstner Lykke Frydenlund og interiørarkitekt Ingrid Løvstad | ||
| Beliggenhet | |||
 Grünerløkka studenthus 59°55′23″N 10°45′14″Ø | |||
Grünerløkka studenthus, populært kalt Studentsiloen og opprinnelig «siloen på Nedre Foss», er et hybelhus på Grünerløkka i Oslo.
Studenthuset ligger i Marselis' gate 24, i umiddelbar nærhet til Kuba park i nord, og inntil bygningen i syd åpnet i 2017 Nedre Foss park. Studenthuset ligger på østsiden av Akerselven med Vulkan-området på motsatt side av elven. Bygget eies og drives av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, som kjøpte siloen i år 2000.[2] Siloen er et vartegn i området, og har etter ombyggingen til studenthus mottatt Oslos Bys arkitekturpris i 2002.[3]
Grünerløkka studenthus har totalt 226 hybler og leiligheter i ulike størrelser.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Studenthuset er en ombygget kornsilo fra 1953. Bygget ble regulert til boligformål i 1993, og sto ferdig som studentboliger høsten 2001.[2][3]
Bygningen ble benyttet som silo i til sammen nær 40 år.[2] Den opprinnelige bruken var knyttet til virksomheten ved Nedre Foss mølle. Bygningen har tre rekker á syv silosjakter – det vil si 21 siloer. I 1980-årene forelå det planer om å gjøre om siloen til et hotell, men disse planene ble aldri realisert.[3] I 1992 fattet også bystyret vedtak om å anbefale siloen revet og området ved Nedre Foss regulert til friområde.[5]
Det var lokal motstand til ombyggingen, men Studentsamskipnadens planer om et studenthus ble realisert.[5] I tillegg til studenthusets karakteristiske silo-fasade som ikke er vesentlig endret, er bygningens historie også gjenspeilet i utsmykkingen av huset, ved at en av de grå korntrikkene som fraktet korn fra Vippetangen og opp til møllene i området er utstilt i inngangspartiet på studenthuset.[6][7] Andre detaljer er en gammel melvekt utstilt i inngangspartiet, og en plakett som vinner av Oslos Bys arkitekturpris 2002 på en av veggene ved siden av.
Ombygging
[rediger | rediger kilde]Ombyggingen foregikk ved at etasjeskille ble støpt oppover i siloene og vinduer skåret ut, mens isopor og sprøytepuss ble benyttet til utsiden av bygningen.[8] Heis- og trappehus er plassert i den noe høyere sidebygningen (en sammenhengende del av bygningen, men ikke en av selve siloene),[8] men det er også lagd en branntrapp i en av silosjaktene i motsatt ende av bygningen.[4] Fellesrom og vaskeri var også plassert i sidebygningen, i øverste etasje.[4] Vaskeriet har i senere tid blitt flyttet ned i 3. Etasje. Bygningens historie som silo innebærer også runde rom, og fast inventar i hyblene er derfor designet spesielt for studenthuset.[9][10]
Hovedinngangen befinner seg i sidedelen av siloen, fra krysset Marselis' gate/Grüners gate.
Siloen er 53 meter høy.[2] Bygningen har idag til sammen 19 etasjer, hvorav tre er ubebodde med diverse fellesarealer.[4] Hele studenthuset har et bruksareal (BRA) på om lag 9 000 m².[10]
Prosjektet med å bygge om siloen til studentboliger kostet rett i underkant av 170 millioner kroner,[10] og ble gjennomført i perioden 1999 til 2001.[11] I 2008 ble det likevel klart at alle bad i siloen måtte rives på grunn av fuktskader[12], og studenthuset var en tid ubebodd mens rehabilitering pågikk.
Uteområder opparbeidet i umiddelbar nærhet til siloen i forbindelse med ombyggingen er en del av Akerselven miljøpark.[13]
Fellesareal
[rediger | rediger kilde]På toppen av siloen er det en takterrasse tilgjengelig for alle studentene. Opprinnelig var det fellesareal også i etasjen over takterrassen, men i perioden 2012–2014 ble dette fellesarealet ombygget til to boliger.[14]
Oslos Bys arkitekturpris
[rediger | rediger kilde]Ombyggingen fra silo til studentboliger ble tildelt Oslo kommunes pris for god byarkitektur (Oslos Bys arkitekturpris) i 2002.[3] Dette var første gang prisen ble utdelt, og temaet for prisen dette året var «Gjenbruk og transformasjon».[15] Arkitekter for ombyggingen var Hrtb, med billedkunstner Lykke Frydenlund og interiørarkitekt Ingrid Løvstad engasjert for prosjektet.[10]
I begrunnelsen for arkitekturprisen heter det blant annet at[2]:
Den transformerte bygningen fremstår som et monument og ikon i bylandskapet, og synliggjør og oppsummerer gjennom sitt nærvær både transformasjonsprosessen langs Akerselven og de senere års vitalisering av Grünerløkka.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Sett fra motsatt side av Akerselven. Sidedelen av bygningen med hovedinngang og trappehus rager høyest. -
Kortsiden nedenfor siloen (sydsiden). I hver etasje ligger 2-romsleilighetene på denne siden. -
Kortsiden nedenfor siloen (sydsiden) - på avstand ved parkeringsplassen. -
Langsiden av siloen. Merk at hver etasje oppover har en egen farve, noe som også går igjen i interiøret. -
Front av en gammel korntrikk i studenthusets inngangsparti.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Cortzen, Ane. Fantastisk Forvandling (video). DR K / NRK. Besøkt 31. mai 2016.
- ^ a b c d e Begrunnelse - Arkitekturprisen 2002 - hos Oslo kommune (besøkt 20. oktober 2011)
- ^ a b c d NRK (10. oktober 2002). «Arkitekturpris til Grunerløkka studenthus». NRK. Besøkt 17. oktober 2021.
- ^ a b c d Grünerløkka Studenthus Arkivert 23. november 2009 hos Wayback Machine. - informasjonsfolder hos sio.no (besøkt 20. oktober 2011)
- ^ a b Moland, Tallak: Historien om Akerselva – gjennom de siste 400 år, side 169-170. ISBN 978-82-997321-1-6
- ^ Gjerland, Leif: Korntrikken i Grünerløkka studenthus, Aftenposten 7. september 2010
- ^ Gjerland, Leif: Østkanten - historien om en livskraftig byutvikling, side 166. ISBN 978-82-92496-86-2
- ^ a b Grünerløkka Studenthus Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. - hos ifi.no (besøkt 25. oktober 2011)
- ^ Grünerløkka Studenthus (SiO)[død lenke] - Forbrukerrådets omtale på forbrukerportalen.no (besøkt 21. oktober 2011)
- ^ a b c d GRÜNERLØKKA STUDENTHUS - 2001 Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. - hos HRTB Arkitekter, hrtb.no (besøkt 23. oktober 2011)
- ^ Prisvinnende prosjekter Arkivert 5. juli 2011 hos Wayback Machine. - hos sio.no (besøkt 24. oktober 2011)
- ^ Kumano-Ensby, Anne Linn: 226 bad må rives i siloen - hos NRK Østlandssendingen (publisert 30. januar 2008, besøkt 24. oktober 2011)
- ^ Grünerløkka studenthus på Cuba – hos Eiendoms- og byfornyelsesetaten (publisert 29. august 2001, besøkt 25. oktober 2011)
- ^ «Marselis' gate 24 - Ombygning av fellesrom i H18 til 2 leiligheter» (database). Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. s. –. Besøkt 1. juni 2016.
- ^ Oslo bys arkitekturpris for 2002 til Grünerløkka studenthus - hos Oslo kommune (publisert 10. oktober 2002, besøkt 23. oktober 2011)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Grünerløkka studenthus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Grünerløkka studenthus». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
