Garnes stasjon

Garnes stasjon
	Garnes stasjon på Gamle Vossebanen Foto: Svein Harkestad
Land	Norge
Sted	Arna
Kommune / by	Bergen
Opprettet	11. juli 1883
Høyde o.h.	21 meter
Distanse	463,13 km
Høyde	21 moh.
Arkitekt	Balthazar Lange (1883); Gerhard Fischer (1918–19)
Åpnet	11. juli 1883
Nedlagt	1.august 1964
	Tjenester
Linje(r)	Gamle Vossebanen
Plattform(er)	1 (tidligere 2)
	Posisjonskart Garnes stasjon Garnes stasjon (Hordaland)
	; Garnes stasjon; 60°26′48″N 5°28′13″Ø
	Garnes stasjon på Commons

Garnæs stasjon i Arna ble opprettet i 11.7.1883 samme dag som Vossebanen ble åpnet. Fra 1894 ble dagens skrivemåte brukt. Stasjonen gikk ut av bruk fra 1. august 1964 som en konsekvens av Bergensbanens forkortelse, strekningen ble da nedgradert til sidespor.^[1] I dag er Garnes utgangsstasjon i nord (øst) for Museet Gamle Vossebanen, som kjører museumstog (damptog), mellom Garnes og Midtun. Ved utvalgte anledninger kjøres også museumstog med dieselmotorvogn østover mot der Gamle Vossebanen er koblet sammen med Bergensbanen.

Garnes stasjon, med stasjonsbygning, uthus, lokomotivstall og vognremisse, ble fredet som nasjonalt kulturminne i 2002. Fredningen omfatter interiøret i stasjonsbygningens ekspedisjon og venterom. Området rundt bygningene er også fredet. Fredningen omfatter det opprinnelige stasjonsområdet og inkluderer stasjonshagen, perronger, spor, ramper, svingskive og tekniske installasjoner.

Stasjonsbygningen

Etter at en brann i 1918 la den første stasjonsbygningen fra 1883 i aske, tegnet arkitekt Gerhard Fischer en ny stasjonsbygning preget av lokale stiltradisjoner, spesielt av rokokko og den såkalte bergensklassisismen. Den nye stasjonsbygningen sto ferdig i 1919.

Stasjonsbygningens 1. etasje består av venterom og ekspedisjonskontor på siden mot sporene og et kontor samt et overnattingsrom for stasjonens telegrafist på baksiden. 2. etasje inneholder stasjonsmesterens leilighet.

Stasjonsbygningen er i bruk til sitt opprinnelige formål.

Uthuset

Uthuset (bygningen lengst mot øst) var lokomotivstall i smalsportiden (frem til 1904). Det hadde kjøreporten vendt mot øst.

Eneste synlige spor etter bygningens tid som lokomotivstall er i dag (per 2023) et hull i skråtakets innvendige bordkledning der røykavtrekket var.

Da Garnes' første stasjonsbygning brant i 1918, ble lokomotivstallen bygget om innvendig til stasjonsbygning, en funksjon den hadde i cirka ett år. Bygningen fikk da ekspedisjon (kontor) med vedovn i vest og venterom midt på, med dør og billettluke mellom disse to rommene. Spor etter denne ombyggingen er ennå synlige.^[2]^[3]^[4] Lengst mot øst ble satt inn priveter.

Etter at den nye stasjonsbygningen stod ferdig, ble den midlertidige ekspedisjonen tatt i bruk som overnattingsrom. Billettluken og døren inn til venterommet ble fjernet og kledd igjen. Det midlertidige venterommet ble tatt i bruk som godsrom - og fikk brede dører på begge sider.

Museet Gamle Vossebanen bruker i dag den tidligere ekspedisjonen som salgsavdeling.

Trivia

Museets salgsavdeling heter Stm. Fastings stasjonshandel og er oppkalt etter stasjonsmester Michael Sundt Tuxen Fasting (1879-19??) som arbeidet på stasjonen da den brant. Han sønn - den senere arkitekt Georg Fasting^[5] - deltok i arbeidet med å forsøke å slukke og begrense brannen.

Georg Fasting er kjent for å ha tegnet de røde telefonkioskene som var vanlige i hele Norge frem til mobiltelefonene ble allemannseie. Som et nikk til arkitekten fra et av hans tidligere hjem, har Museet Gamle Vossebanen satt opp en telefonkiosk i stasjonsparken.

Vognremissen

Vognremissen var i bruk til samme formål i både smal- og normalsportiden. Detaljer ved bygningen kan indikere at den ble løftet (på grunnmuren) for å få takhøyde nok til normalsporet materiell.

Vognremissen er i bruk til sitt opprinnelige formål.

Lokomotivstallen

Den normalsporede lokomotivstall er eneste murbygning på Garnes stasjon. Den ble bygget i 1904 - og senere forlenget mot vest (mot svingskiven) for å gi plass til en motorvogn. Forlengelsen er synlig. Lokomotivstallen hadde opprinnelig høye, buede vinduer også i gavlveggen. Disse ble ikke satt inn igjen etter at et damplokomotiv kjørte gjennom veggen. Spor etter den ene vindusåpningen kan ennå skimtes på innsiden av gavlveggen.

Lokomotivstallen er igjen i bruk til sitt opprinnelige formål. I en periode etter driftstidens slutt ble den brukt som bilverksted.

Svingskiven

Svingskivebroen ble fjernet og svingskivekummen fylt igjen i jernbanens driftstid. Kummen ble avdekket igjen etter at Museet Gamle Vossebanen hadde etablert seg på Garnes og påbegynt arbeidet med å restaurere anlegget.

Svingskivebroen er gjenbruk fra Randsfjord stasjon.

Vedskjulet

Vedskjulet ved svingskiven er gjenbruk av en halv baneavdelingsbrakke. Brakken stod tidligere omtrent der rundkjøringen Bommane ved Arna Gamle stasjon ligger i dag.

Annen samferdsel i området

Bussholdeplassen Garnes VGS ligger i Tunesvegen/Garnesvegen 4-5 minutters gange opp fra stasjonen.

Garnes kai ligger ved Sørfjorden 5-10 minutters gange over Garnesvegen planovergang og ned mot fjorden. Kaien er normalt ikke i bruk, men anløpes av veteranskip som seiler i samtrafikk med veterantoget på Gamle Vossebanen.

Garnes’ første stasjonsbygning ble tegnet av Balthazar Lange.
Foto: Riksantikvaren
Museumstog på Garnes stasjon
Foto: Tore Sætre
Damplokomotivet under klargjøring
Foto: Svein Harkestad

Referanser

^ Bjerke, Haugen, Holom, Tovås, Thor, Tore, Finn, Ove (2013). Banedata 2013. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Jernbaneverket Norsk jernbanemuseum. s. side 226. ISBN 978-82-90286-35-9.
^ Gubberud, Ivar (1. mars 2021). «Hva veggene skjulte 1/3». På Sporet (186): 60–68.
^ Gubberud, Ivar (1. juni 2021). «Hva veggene skjulte 2/3». På Sporet (187): 52–61.
^ Gubberud, Ivar (1. desember 2021). «Hva veggene skjulte 3/3». På Sporet (189): 40–44.
^ Lunde, Anne Marit (26. november 2024). «Georg Fasting». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. desember 2024.

Eksterne lenker

(no) Garnes stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Vossebanen
(no) «Garnes stasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Forrige stasjon	Museumsjernbane	Neste stasjon
Tunes	Gamle Vossebanen	Arna gamle

Tunes	Vossebanen	Seimsmark

[1] Bjerke, Haugen, Holom, Tovås, Thor, Tore, Finn, Ove (2013). Banedata 2013. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Jernbaneverket Norsk jernbanemuseum. s. side 226. ISBN 978-82-90286-35-9.

[2] Gubberud, Ivar (1. mars 2021). «Hva veggene skjulte 1/3». På Sporet (186): 60–68.

[3] Gubberud, Ivar (1. juni 2021). «Hva veggene skjulte 2/3». På Sporet (187): 52–61.

[4] Gubberud, Ivar (1. desember 2021). «Hva veggene skjulte 3/3». På Sporet (189): 40–44.

[5] Lunde, Anne Marit (26. november 2024). «Georg Fasting». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. desember 2024.

[1]