Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949

Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949

14. august 1949
402 mandater på valg, 202 trengs for flertall
Valgdeltakelse	78,49 % av 31,21 millioner stemmeberettigede
Kandidat	Konrad Adenauer	Kurt Schumacher	Franz Blücher
Parti	CDU/CSU	SPD	FDP
Stemmer	25,2 %	29,2 %	11,9 %
Mandater	139	131	52
Kandidat	Max Reimann	Joseph Baumgartner	Heinrich Hellwege
Parti	Kommunistische Partei Deutschlands	Bayernpartei	Deutsche Partei
Stemmer	5,7 %	4,2 %	4 %
Mandater	15	17	17
Kandidat	Helene Wessel	Alfred Loritz	Hermann Klingspor
Parti	Deutsche Zentrumspartei	Wirtschaftliche Aufbau-Vereinigung	Deutsche Konservative Partei – Deutsche Rechtspartei
Stemmer	3,1 %	2,9 %	1,8 %
Mandater	10	12	5
Kandidat	Hermann Clausen
Parti	Sydslesvigsk Vælgerforening
Stemmer	0,3 %
Mandater	1
Sittende regjering	Adolf hitler
Ny regjering	Konrad Adenauers første regjering
‹ 1938  1953 ›

Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949 ble avholdt 14. august 1949 og var det første valget til den tyske Forbundsdagen. Den tyske nasjonalforsamlingen var grunnlagt samme år gjennom vedtakelsen av den nye grunnloven. Det hadde siden 1946 blitt avholdt kommunalvalg og valg til delstatsparlamentene i landet. Dette forbundsdagsvalget var imidlertid det første frie, føderale valg på tysk jord siden 6. november 1932.

Resultatet av valget førte til at Forbundsdagen valgte Konrad Adenauer som kansler. Adenauer dannet deretter regjering sammen med FDP.

Valget omfattet bare det såkalte Vest-Tyskland og ikke Den sovjetiske okkupasjonssonen (senere DDR). Valgloven innebar at de fleste flyktninger også nylig ankomne fra den sovjetiske okkupasjonssonen hadde stemmerett.^[1]

Som følge av den tyske delingen etter den andre verdenskrigen, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949 til 1990. I stedet valgte Berlins parlament et antall representanter til Forbundsdagen. Representantene fra Berlin hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort. Bestemmelser som ga Berlin en særlig rettslig status ble kalt «Berlin-klausuler». Disse ble imidlertid ved Tysklands gjenforening i 1990 strøket i lovgivningen.^[2]

Den senere tyske delstaten Saarland som på dette tidspunkt var en autonom stat, men i økonomisk union med Frankrike, deltok ikke i valget.

Parti		Stemmer	%	Seats
				FPTP	PR	Total
	Sozialdemokratische Partei Deutschlands	6 934 975	29.22	96	35	131
	Christlich Demokratische Union	5 978 636	25.19	91	24	115
	Freie Demokratische Partei	2 829 920	11.92	12	40	52
	Christlich-Soziale Union in Bayern	1 380 448	5.82	24	0	24
	Kommunistische Partei Deutschlands	1 361 706	5.74	0	15	15
	Bayernpartei	986 478	4.16	11	6	17
	Deutsche Partei	939 934	3.96	5	12	17
	Deutsche Zentrumspartei	727 505	3.07	0	10	10
	Wirtschaftliche Aufbau-Vereinigung	681 888	2.87	0	12	12
	Deutsche Rechtspartei	429 031	1.81	0	5	5
	Radikal-Soziale Freiheitspartei	216 749	0.91	0	0	0
	Sydslesvigsk Vælgerforening	75 388	0.32	0	1	1
	Sammlung zur Tat	26 162	0.11	0	0	0
	Rheinisch-Westfälische Volkspartei	21 931	0.09	0	0	0
	Uavhengige	1 141 647	4.81	3	0	3
Totalt		23 732 398	100.00	242	160	402
Gyldige stemmer		23 732 398	96.88
Ugyldige/blanke stemmer		763 216	3.12
Totalt antall stemmer		24 495 614	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		31 207 620	78.49
Kilde: Bundeswahlleiter

• (en) 1949 Germany Bundestagswahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Resultater av valget 14. august 1949 (Statistisches Bundesamt)