Hopp til innhold

Enhedslisten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enhedslisten
LandDanmark
Leder(e)Mai Villadsen
GruppelederPeder Hvelplund
Grunnlagt2. desember 1989
HovedkvarterStudiestrædet 24
1455 København K
AvisRød+Grøn
Ungdomsorg.Socialistisk UngdomsFront (2001–) Rød-Grøn Ungdom (desember 2020–)
Antall medlemmer 9 281[1] (2020)
IdeologiAntikapitalisme økososialisme euroskeptisisme demokratisk sosialisme
Politisk posisjonVenstreekstremisme
Internasjonal tilknytningEL, EACL
Nettstedenhedslisten.dk (da)
Folketinget
9 / 179
(Folketinget 2022–)
Europaparlamentet
1 / 720
(Niende Europaparlament)
Borgermestre
0 / 98
(2013)
Byråd
119 / 2 444
(2013)
Regionsråd
15 / 205
(2013)
Enhedslisten på Commons
Antall medlemmer
År Bef. ±%
1900 —
1995 1 189 —
2000 1 945 +63,6%
2001 1 992 +2,4%
2002 2 366 +18,8%
2003 2 321 −1,9%
2004 2 524 +8,7%
2005 3 739 +48,1%
2006 4 127 +10,4%
2007 4 525 +9,6%
2008 4 336 −4,2%
2009 4 373 +0,9%
2010 5 111 +16,9%
2011 7 714 +50,9%
2012 8 008 +3,8%
2013 10 000 +24,9%
2014 9 023 −9,8%
2015 9 504 +5,3%
2016 9 335 −1,8%
2017 9 015 −3,4%
2018 8 936 −0,9%
2019 9 662 +8,1%
2020 9 351 −3,2%
2021 9 281 −0,7%
2022 8 621 −7,1%
Kilde: [2]
Enhedslistens Johanne Schmidt-Nielsen har stått fram som en markant lederskikkelse i partiet.

Enhedslisten – De Rød-Grønne, oftest bare Enhedslisten (EL), er et sosialistisk[3] og grønt politisk parti i Danmark. Partiet er det mest venstreorienterte i Folketinget, hvor det har 14 mandater. Partiet ble dannet i 1989 som en valgallianse mellom Venstresocialisterne, Danmarks Kommunistiske Parti og Socialistisk Arbejderparti, men gradvis ble det et eget parti.[4] Enhedslisten har støttet Folkebevægelsen mod EU ved valg til Europaparlamentet.

Uttalte merkesaker for partiet er å åpne for mer innvandring, øke sosiale ytelser til blant andre arbeidsløse, styrke offentlige helsetjenester og fjerne støtte til private helsetjenester og -forsikringer, samt øke skatter og avgifter, for eksempel på olje, aksjehandel og utenlandske selskaper i Danmark.[5] Partiet har også satt seg som mål å skape 56 000 «grønne» arbeidsplasser.[5]

På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «Ø». Offisielt har ikke partiet noen ungdomsorganisasjon, men har en samarbeidsavtale med Socialistisk UngdomsFront. Enhedslisten har som det eneste partiet i Folketinget ingen formann. I stedet har man en kollektiv ledelse. Stine Brix er parlamentarisk leder. De siste årene har imidlertid Johanne Schmidt-Nielsen, partiets politiske ordfører 2009-16, stått frem som en stadig mer markert lederskikkelse. Hun var partiets frontfigur i valgkampen i 2011, og tilskrives mye av æren for partiets store fremgang ved dette valget. Pernille Skipper ble ny politisk ordfører i maj 2016.[6]

Partiet utgir medlemsbladet Rød+Grøn.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Medlemsutvikling 1992–2014[4][7][8][9]

År Medlemmer
1992 1 082
1993 999
1994 1 093
1995 1 189
1996 1 282
1997 1 479
1998 2 023
1999 1 968
2000 1 945
2001 1 992
2002 2 366
2003 2 321
 
År Medlemmer
2004 2 524
2005 3 739
2006 4 127
2007 4 099
2008 4 336
2009 4 373
2010 5 111
2011 7 714
2012 9 385
2013 9 483
2014 9 023
2015 9 504

Historie

[rediger | rediger kilde]

Enhedslisten kom første gang inn på Folketinget i 1994 med seks mandater. Ved valget i 1998 fikk de fem mandater, og ved valget i 2001 fire mandater. Ved valget i 2005 oppnådde partiet en fremgang på to mandater til i alt seks. I 2007 fikk de fire mandater, og partiets medlemmer av Folketinget i denne perioden var Line Barfod, Per Clausen, Johanne Schmidt-Nielsen og Frank Aaen.

Ved valget i 2011 tredoblet partiet stemmeoppslutningen og antall mandater. Enhedslisten endte opp med en folketingsgruppe på 12 medlemmer. Det ble et av partiene Danmarks nye sosialdemokratiske regjering måtte basere seg på støtte fra. I folketingsgruppen inngår Johanne Schmidt-Nielsen, Christian Juhl, Per Clausen, Frank Aaen, Pernille Skipper, Rosa Lund, Stine Brix, Jørgen Arbo-Bæhr, Finn Sørensen, Henning Hyllested, Lars Dohn og Nikolaj Villumsen.

I lokalpolitikken hadde partiet et gjennombrudd i 2013. Ved kommune- og regionvalgene økte partiets stemmetall på landsbasis fra 2,3 til 6,9 prosent. I København fikk Enhedslisten 19,5 prosent av stemmene og ble det nest største partiet. Ved dette valget fikk Enhedslisten inn 119 representanter fordelt på 79 kommuner og ble representert i alle Danmarks regioner.[10]

Valghistorikk

[rediger | rediger kilde]
Folketingsvalg
Valg Stemmer Mandater
# %
1990 54 038 1,7
0 / 179
1994 104 701 3,1
6 / 179
1998 91 933 2,7
5 / 179
2001 82 685 2,4
4 / 179
2005 114 123 3,4
6 / 179
2007 74 674 2,2
4 / 179
2011 236 982 6,7
12 / 179
2015 273 937 7,8
14 / 179

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.ft.dk/-/media/sites/ft/pdf/partier/om-politiske-partier/tal-og-fakta-om-partier/partiernes-medlemstal-fra-1960.ashx.
  2. ^ https://www.ft.dk/-/media/sites/ft/pdf/partier/om-politiske-partier/tal-og-fakta-om-partier/partiernes-medlemstal-fra-1960.pdf
  3. ^ «Enhedslistens principprogram» (på dansk). Enhedslisten. Arkivert fra originalen 4. oktober 2016. Besøkt 20. november 2013. 
  4. ^ a b Clausen, Thomas. «Enhedslistens historie» (på dansk). Enhedslisten. Arkivert fra originalen 4. oktober 2011. Besøkt 6. oktober 2011. 
  5. ^ a b «Mærkesager» (på dansk). Enhedslisten. Arkivert fra originalen 4. oktober 2011. Besøkt 6. oktober 2011. 
  6. ^ http://nyheder.tv2.dk/politik/2016-05-04-pernille-skipper-det-er-nogle-meget-store-sko-jeg-skal-fylde-ud
  7. ^ «Medlemsrekord – igen!» (på dansk). Enhedslisten. 8. juni 2011. Arkivert fra originalen 10. juni 2011. Besøkt 16. september 2011. 
  8. ^ Tall for 2013. side 26, Rød+Grøn november 2013
  9. ^ Enhedslistens historie Arkivert 31. mai 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 30. mai 2015)
  10. ^ «Liste Ø indtager kommuner og regioner», Enhedslisten nettsider Arkivert 5. april 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 20. november 2013)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Enhedslisten&oldid=24477207»