Edgar Degas

Edgar Degas
Selvportrett 1895
Født		19. juli 1834[1][2][3][4] Paris, Frankrike
Død		27. sep. 1917[1][2][3][5] (83 år) Paris
Beskjeftigelse		Kunstmaler, billedhugger, lyriker, grafiker, fotograf, tegner, litograf, kunstner
Far		Auguste de Gas
Søsken		René de Gas Marguerite de Gas
Nasjonalitet		Fransk
Gravlagt		Cimetière de Montmartre[6]
Medlem av		Ligue de la patrie française
Felt		Maleri og skulptur
Elev av		Louis Lamothe, Hippolyte Flandrin, Paul Flandrin
Periode		Impresjonisme[7]
Signatur
Edgar Degas på Commons

Hilaire Germain Edgar Degas (født 19. juli 1834, død 27. september 1917) var en fransk maler og skulptør. Degas er særlig kjent for sine mange framstillinger av ballettdansere, og deres bevegelser, og scener fra hesteveddeløp. Han var også en svært dyktig og ettertraktet portrettmaler og er en av de mest kjente kunstnerne fra den impresjonistiske kretsen. Degas stilte ut sammen med impresjonistene fra deres første utstilling i 1874, til deres siste i 1886, men selv så oppfattet han seg likevel mer som realist.

Edgar Degas var sønn av en velhavende og kunstinteressert bankmann, som var født i Napoli, men hadde bosatt seg i Paris. På sin mors side var Degas av louisianakreolsk avstamming. I 1855 begynte Degas å ta timer ved École des Beaux-Arts i Paris. I juli 1856 reiste Degas til Italia, og her tilbrakte han de neste tre årene. Her studerte han italienske renessansemalere som Michelangelo, Rafael og Tizian ved å kopiere disse. I 1858, mens han bodde hos sin tantes familie i Napoli, gjorde han de første forberedelser for sitt tidlige mesterverk, gruppebildet «Familien Bellelli». (1858-1867)

I 1859 åpnet Degas et studio i Paris hvor han malte portretter og historiske motiver. Dette var populære temaer blant tidens kunstkjøpere. Han fikk mange klienter og slapp unna de økonomiske vanskelighetene mange av hans samtidige kolleger følte på kroppen.

I 1866 sluttet Degas å male historiske motiver. Et viktig bidrag til denne beslutningen var hans møte med Manet noen år tidligere. Manet foretrakk å male det moderne livet heller enn de tradisjonelle motivene fra historie og religion. Degas' arbeider fra slutten av 1860-tallet henter sine motiver fra teatret og veddeløpsbanen. Både Manet og Degas ble inspirert til å bruke veddeløp som utgangspunkt for malerier. Degas foretrakk imidlertid å male øyeblikket før selve veddeløpet, mens vi i Manets veddeløpsbilder oftest ser begivenheten i full aksjon. Nå begynner også påvirkningen fra japansk kunst å bli tydelig i hans malerier.

På begynnelsen av 1870-tallet deltok han i den fransk-prøyssiske krigen. I 1872 reiste Degas til New Orleans i USA, for å besøke sin morsslekt, og medbrakte ved sin hjemkomst herfra i 1873 malerier som hadde blitt malt under oppholdet, blant annet maleriet «Bomullskontor i New Orleans». Degas var en del et transatlantisk nettverk av fremtredende personer og familier - som holdt nære forbindelser med New Orleans, og flyttet fritt mellom Frankrike og Amerika, som om de to utgjorde et enkelt kulturland.

Degas var den eneste store franske maleren av den impresjonistiske generasjonen som reiste til USA, og malte hva han så der. Men andre franske malere hadde også bånd til den nye verden. Som ung mann hadde for eksempel Edouard Manet besøkt Brasil, og malt noen av de eksotiske severdighetene, spesielt kvinnene som fantes der. Da Degas dro tilbake til Paris, åpnet han et nytt studio og konsentrerte seg om å male scener fra det moderne parisiske liv (dansere, akrobater, sangere, kaféscener, gatescener, osv.).

Degas nyskapende komposisjoner, påvirket av fotografi og japanske trykk, og hans talent for tegning og fremstilling av bevegelse gjorde han til en stor kunstner på slutten av 1800-tallet. Selv om Degas blir regnet med blant impresjonistene, bærer hans arbeider også preg av klassisismen og realismen og i noen tilfeller også påvirkning fra romantikken. I motsetning til sine impresjonistiske likemenn, som for eksempel Claude Monet, beskjeftiget Degas seg i svært liten grad av friluftsmaleriet. Degas oppmerksomhet er rettet mot bylivet, men ikke de festlige søndagssammenkomstene, som i Renoir sine malerier, men heller det trettende hverdagslivet til vaskekoner, strykersker og danserinner, spesielt de sistnevntes, som sliter seg gjennom lange og utmattende prøver. Han tok på seg en ledende rolle i organiseringen av impresjonist-utstillingene, men han var ofte i uoverensstemmelse med de andre i gruppen, noe som medførte at utstillingene opphørte i 1886.

Under sin deltagelse i krigen hadde Degas fått en øyeskade. På 1880-tallet ble hans syn stadig svakere. Han begynte derfor å konsentrere seg om skulptur og pastell, hvor han ikke trengte det skarpe blikket som i sine malerier. Disse pastellbildene ble atskillig mer fargesterke enn noen av de bildene han hadde malt tidligere. Han produserte i denne tiden blant annet en serie med bilder av kvinnelige akter, men også flere bilder av ballettdanserinner, og av kvinner i andre situasjoner, for eksempel som grer håret, tar på seg strømpen. I årene etter 1890 måtte han gå over til å jobbe bare med store formater, han begynte å interessere seg mer for fotografi, og i 1908 sluttet han helt med kunst. Han ble i disse årene mer og mer eksentrisk og levde et tilbaketrukket liv.

Degas er begravet i Cimetière de Montmartre i Paris. Degas etterlot seg mer enn 200 malerier og pasteller, og 150 skulpturer av hester og ballettdanserinner.

• Ballett- og aktmodeller av Degas
• 
  «Rosita Mauri», 1878
• 
  «Dans examen», 1880
• 
  «Theater»
• 
  «Ballettdanserinne», 1896
• 
  «Kvinne» 1887 -1890
• 
  «Ballettdanserinner», detalj, 1874
• 
  «Aktmodell» ca. 1885
• 
  «Aktmodell» ca. 1893 og 1897
• 
  «Badekaret» 1886
• 
  «Ballettdanserinner», (1884 - 1885)

• (en) Edgar Degas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Edgar Degas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons