Dopamin

Dopamin (DA), C6H3(OH)2-CH2-CH2-NH2, "4-(2-aminoetyl)benzen-1,2-diol", er en nevrotransmitter, nevrohormon og nevromodulator, med utbredelse først og fremst i sentralnervesystemet, der dopamin produseres i substantia nigra og det ventrale tegmentale området (VTA), som begge hører hjemme i hjernestammen. Herfra distribueres dopamin til en rekke områder i hjernen.

Forskere diskuterer hvorvidt dopamin kan sies å ha én hovedfunksjon eller flere adskilte funksjoner. Det er uansett klart at dopamin er avgjørende viktig for bevegelse og motivasjon, og i tillegg spiller en rolle i bl.a. hukommelse, oppmerksomhet og læring. Arvid Carlsson fikk nobelprisen for å ha oppdaget og utforsket dopamins rolle i nervesystemet.

Parkinsons sykdom ble første gang beskrevet i 1817 av briten James Parkinson, men først i 1960-årene fant forskerne den viktigste defekten som forårsaker problemet; mangel på dopamin i hjernen.^[1] Lidelsen behandles blant annet med dopaminagonister, som også benyttes til behandling av RLS og AD/HA.

Dopamin er syntetisert fra aminosyren tyrosin.^[2][3][4]

Siteringer

• Biochemistry of Parkinson's Disease Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine.