Diderich Hegermann
| Diderich Hegermann | |||
|---|---|---|---|
 Diderich Hegermann malt av Jacob Munch i 1816. Maleriet tilhører den gamle Krigsskolen i Oslo. | |||
| Født | 6. des. 1763[1] Altona | ||
| Død | 7. feb. 1835[2] (71 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Søsken | Frederik Christian Otto Hegermann Johan Henrik Hegermann-Lindencrone | ||
| Parti | selvstendighetspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen Sverdordenen (1817) | ||
| Eidsvollsmann | |||
| Valgkrets | Oplandske Infanterie Regement | ||
| Statsråd, 6. departement for krigsadministrasjonen, fra mai 1815 Armédepartementet | |||
| 13. oktober 1814–3. november 1814, 18. november 1814–31. mars 1815 og 1. april 1815–3. mai 1816[3] | |||
Diderich Hegermann (født 6. desember 1763 i Altona i Slesvig-Holsten, død 7. februar 1835[4]) var en norsk offiser, godseier og statsråd. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Bakgrunn og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Hegermann var født i Altona som sønn av Cay Ditlev Hegermann og Anna Esther Stuhlmann. Da han var et halvt år gammel, flyttet foreldrene til Frederikshald (Halden), hvor han vokste opp.[4]
Han skrev krigsskolens historie i 1796, og var delvis ansvarlig for reorganiseringen av denne rundt århundreskiftet.
Hegermann representerte Oplandske Infanterie Regement ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet og ble også medlem av konstitusjonskomitéen. Grunnsetningen om alminnelig verneplikt skal ha blitt innført på initiativ fra Hegermann. Allerede den 18. april spilte Hegermann en viktig rolle som forsamlingens president med bruk av sin dobbeltstemme. Christian Magnus Falsen hadde fremmet flere forslag, og det siste var at forsamlingen skulle heves etter vedtakelse av konstitusjon og valg av konge. Det sto 55 mot 55 stemmer. Dette var i realiteten en prøve på det senere valget av Christian Frederik som konge. Med Hegermanns dobbeltstemme til slutt fikk Falsen flertall, og styrkeforholdet ble klart til fordel for selvstendighetslinjen.
Hegermann tjenestegjorde som oberst under svenskenes angrep på Norge i 1814. Han ledet forsvaret ved Langnes skanse, en av de få vellykkede norske militære operasjonene under felttoget, og sikret derved at den norske hæren kunne ta seg relativt intakt over Glomma. Hegermann har derfor en god del av æren for at kong Christian Frederik unngikk betingelsesløs kapitulasjon ved Mossekonvensjonen.
I 1814 bodde Hegermann som skolesjef i den gamle Krigsskolen, i krysset Tollbugata og Dronningens gate. I 1841 fikk tidligere elever og kolleger reist en granittobelisk i skolens forhage til minne om sin tidligere sjef.
Hegermann ble utnevnt i 1815 til statsråd for hær og flåte, et embete han flere ganger forsøkte å bli løst fra. Først i 1817 ble han innvilget avskjed i nåde.
Boen Gård
[rediger | rediger kilde]
I 1815 giftet Hegermann seg med Hanna Susanne Christiane Isachsen, enke etter handelsmannen Daniel Isaachsen som bygde lystgården Boen Gård i Tveit.[5] Han kjøpte ut arvingene etter Isaachsen og stedet var i familien Hegermanns eie frem til 1939.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Hegermann var innehaver av Dannebrogordenen og ble i 1817 tildelt storkorset av Sverdordenen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Truls Aslaksby: Diderich Hegermann og Krigsskolen i Christiania, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 162-166. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 358[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 358-359[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) Biografisk informasjon om Diderich Hegermann i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- ^ a b Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 358-359 digital utgave
- ^ Axel Coldevin: Norske storgårder. 2, om Boen Gård og Hegermann, side 282 ff digital utgave
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Diderich Hegermann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Diderich Hegermann hos Virksomme ord
- (no) Diderich Hegermann i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) Kataloger til arkivet etter familiene Hegermann og Isaachsen hos Statsarkivet i Kristiansand Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine.