Hoppekreps

Hoppekreps
	Nomenklatur
	Copepoda; H. Milne-Edwards, 1840
	Populærnavn
	hoppekreps, ; copepoder
	Hører til
	krepsdyr, ; leddyr, ; protostomier
	Økologi
Antall arter:	Ca. 13 000
Habitat:	Vann
Utbredelse:	Hele verden
	Inndelt i
	Calanoida; Cyclopoida; Gelyelloida; Harpacticoida; Misophrioida; Monstrilloida; Mormonilloida; Platycopioida; Poecilostomatoida; Siphonostomatoida;

Hoppekreps eller copepoder (Copepoda) er en klasse av små krepsdyr som lever i havet og i ferskvann. Hoppekrepsene danner en tallrik klasse av krepsdyr, med ca. 13 000 arter i ti ordener. En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps; de er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda. Noen arter er parasitter, og fester seg til fisk, muslinger planter eller koraller. I nordlige farvann er artene av Calanus, spesielt raudåte, ishavsåte og feitåte, svært viktige for økosystemet i havet.^[1] Disse kan bli inntil 10 mm lange, mens andre arter som regel bare er noen få millimeter store, som den 1 mm lange Tisbe furcata.^[2] Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen.

Hoppekrepser oppstod i havet, men har kolonisert ferskvann ved minst 22 ulike tilfeller. De finnes i alle ferskvannshabitater fra store, gamle innsjøer til underjordiske vannstrømmer, fra dammer av smeltevann til varme kilder, og fra saltsjøer til fytotelma. Noen arter lever på land i myrer og sumper eller i strølaget i fuktige skoger. I ferskvann finnes det over 2 800 arter, og artsrikdommen er størst i den palearktiske sone, som har mer enn 1 200 arter. Likevel er utbredelsen i saltvann langt større, med minst 11 000 arter.

Marinbiologer ved Gøteborgs Universitet talte i 1990-årene totalt 1817 arter av hoppekreps i nordlige atlantiske farvann, det vil si på europeisk side av Atlanterhavet inkludert Middelhavet, Østersjøen og Barentshavet.^[3] I Bajkalsjøen lever det over 120 arter, og Tanganyikasjøen har 69 arter.^[4]

Fiskelus (Caligus curtus), skottelus (Caligus elongatus), lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skrubbelus (Lepeophtheirus perctralis) er eksempler på fiskeparasitter i nordlige farvann. Av andre arter i Norden kan nevnes brislinglus (Lernaeeniscus aprattae), skrubbe-knutecopepode (Acanthocondria cornuta), torske-gjelleorm (Lernaeocera branchialis), og torske-køllecopepode (Clavella adunca).^[5]

Utvikling

Hoppekreps er særkjønna. Eggene bæres enten i en eller to eggposer under magen på hunnen, eller de gytes direkte i vannet. Eggene klekkes til naupliuslarver. Som andre krepsdyr vokser hoppekrepsene ved å skifte skall. Larvene utvikler seg gjennom seks stadier, nauplius I-VI. Etter naupliusstadium VI utvikler de seg videre til full voksen størrelse gjennom fem nye stadier. Voksen størrelse for de ulike artene ligger mellom 0,5 og 10 mm.

Lengden på utviklingsstadiene og generasjonslengden er ulik for ulike slekter og arter. For samme art kan generasjonslengden variere med vanntemperaturen; varmere vann gir raskere utvikling og kortere livslengde. Små former kan ha flere generasjoner i løpet av året, mens den vanligste arten i norske farvann, raudåte (Calanus finmarchicus), har én generasjon pr. år. Dens større slektning, Calanus hyperboreus, har en generasjonslengde på to-tre år i arktiske farvann.

Taksonomisk systematikk

Hoppekreps deles i ti ordener (se taksoboks). Av disse er calanoider, cyclopoider og harpacticoider de viktigste i norsk marin fauna. Taksonomien til Maximillopoda er komplisert og under har vært revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner Maxllopoda som en av seks ulike klasser av krepsdyr, der forøvrig storkrepser (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen - etterfulgt av Maxillopoda. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis^[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: ^[7]

Rekke: krepsdyr (Crustacea) - 67 000 arter Brünnich, 1772
- Klasse: Maxillopoda - mulig parafyletisk, +18 000 arter Dahl, 1956
  - Underklasse hoppekreps (Copepoda) - 13 000 arter, 2 800 i ferskvann
    - Orden Calanoida - 40 familier, 1 800 arter Sars, 1903
      - Familie Calanidae
        Slekt «åte» Calanus
        Arter inkl raudåte, ishavsåte, feitåte
    - Orden Cyclopoida - 30 familier, +327 arter Burmeister, 1834
    - Orden Gelyelloida - 1 familie, 2 arter Huys, 1988
    - Orden Harpacticoida - 67 familier, 463 slekter, 3 000 arter
      - Familie Canthocamptidae Sars, 1906
      - Familie Darcythompsoniidae Lang, 1936
      - Familie Ectinosomatidae G. O. Sars, 1903
      - Familie Harpacticidae Dana, 1846
    - Orden Misophrioida - 3 familier Gurney, 1927
      - Familie Misophriidae Boxshall & Jaume, 2000
      - Familie Palpophriidae Boxshall & Jaume, 2000
      - Familie Speleophriidae Boxshall & Jaume, 2000
    - Orden Monstrilloida - 1 familie, 3 slekter Sars, 1901
      - Familie Monstrillidae Dana, 1849
        Slekt Monstrilla Dana, 1849
        
        Slekt Monstrillopsis Sars, 1921
        
        Slekt Thaumalea Krøyer, 1849
    - Orden Mormonilloida - 1 familie, 2 slekter, 5 arter
      - Familie Mormonillidae Giesbrecht, 1893
        Slekt Mormonilla Giesbrecht, 1891
        
        Slekt Neomormonilla Ivanenko & Defaye, 2006
    - Orden Platycopioida - 1 familie, 4 slekter
      - Familie Platycopiidae Sars, 1911
        Slekt Antrisocopia Fosshagen, 1985
        
        Slekt Nanocopia Fosshagen, 1988
        
        Slekt Platycopia Sars, 1911
        
        Slekt Sarsicopia Martínez Arbizu, 1997
    - Orden Poecilostomatoida - +60 familier, +452 arter Thorell, 1859
    - Orden Siphonostomatoida - parasitter, 39 familier Thorell, 1859

Referanser

^ Jacob Karstensen, et al, «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas», Journal of Plankton Research, Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.
^ Aase Kristiansen og Marianne Køie, Havets dyr og planter, Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 146.
^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998. Opptelling i kilden 29. oktober 2017, fratrukket artene som kun var beskrevet observert ved Kapp Verde og Kanariøyene.
^ G.A. Boxshall og D. Defaye (2008). «Global diversity of copepods (Crustacea: Copepoda) in freshwater». I E. V. Balian m.fl. Freshwater Animal Diversity Assessment (PDF). 198. Springer Netherlands. s. 195–207. ISBN 978-1-4020-8259-7.
^ Aase Kristiansen og Marianne Køie, Havets dyr og planter, Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 234-236.
^ Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.

Eksterne lenker

(en) hoppekreps – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) hoppekreps i Encyclopedia of Life
(en) hoppekreps i Global Biodiversity Information Facility
(no) hoppekreps hos Artsdatabanken
(sv) hoppekreps hos Dyntaxa
(en) hoppekreps hos Fauna Europaea
(en) hoppekreps hos Fossilworks
(en) hoppekreps hos ITIS
(en) hoppekreps hos NCBI
(en) Kategori:Copepoda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Copepoda – detaljert informasjon på Wikispecies
Copepod World
ITIS Taxonomy

[1] Jacob Karstensen, et al, «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas», Journal of Plankton Research, Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.

[2] Aase Kristiansen og Marianne Køie, Havets dyr og planter, Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 146.

[3] Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998. Opptelling i kilden 29. oktober 2017, fratrukket artene som kun var beskrevet observert ved Kapp Verde og Kanariøyene.

[4] G.A. Boxshall og D. Defaye (2008). «Global diversity of copepods (Crustacea: Copepoda) in freshwater». I E. V. Balian m.fl. Freshwater Animal Diversity Assessment (PDF). 198. Springer Netherlands. s. 195–207. ISBN 978-1-4020-8259-7.

[5] Aase Kristiansen og Marianne Køie, Havets dyr og planter, Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 234-236.

[6] Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132

[7] Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.

[1]