Charles Hatchett

Charles Hatchett
Født		2. jan. 1765[1][2] London
Død		10. feb. 1847[3] (82 år) London (Storbritannia)
Beskjeftigelse		Kjemiker, oppfinner
Barn		Anna Frederica Hatchett
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av		Royal Society (1797–) Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1798)[4]
Charles Hatchett på Commons

Charles Hatchett (1765–1847) var en britisk mineralog og kjemiker som oppdaget grunnstoffet niob.

Hatchett ble født i London, faren var vognbygger og sorenskriver i Hammersmith. Hatchett gikk på privatskole, Fountyne's, i Marylebone Park, og var en selvlært mineralog og analytisk kjemiker.^{[trenger referanse]} Ved hjelp av faren hadde Hatchett økonomi til å besøke forskjellige vitenskapsmenn i Europa. Han dro blant annet til St. Petersburg hvor han leverte en luksusvogn til Katarina den store.^{[trenger referanse]} Med en introduksjon fra Joseph Banks besøkte han der blant andre kjemikeren Martin Klaproth, geolog og botaniker Peter Pallas og mineralogen Andrea Savaresi.^[5] I 1796 tok Hatchett nok en lang tur, denne gangen gjennom England og Skottland, hvor han besøkte geologiske steder, gruver og fabrikker.^[5] Hans dagbok for denne turen ble senere redigert av Arthur Raitrick og utgitt i 1967 som The Hatchett diary: a tour through the counties of England and Scotland in 1796 visiting their mines and manufactories. I 1798 ble Hatchett bedt av medlemmer av Privy Council om å samarbeide med Henry Cavendish og vurdere "tilstanden til myntene i riket" for å sikre at de ikke ble forfalsket. Han produserte en 152 sider lang rapport i 1803.

Hatchetts arbeid med kjemi skjedde stort sett i tiårsperioden mellom 1796 og 1806. I 1796 publiserte han "An analysis of the Corinthian molybdate of lead", og løste en tvist om mineralets natur.^{[trenger referanse]} I 1797 ble han valgt til medlem av The Royal Society, hovedsakelig som et resultat av dette arbeidet. I mer enn 20 tilleggsartikler tok han for seg kjemien til mineraler, harpikser og naturlige produkter.^[5] I 1800 kan Hatchett ha åpnet et lite kjemisk verk i Chiswick i London.^[6] Hatchett utviklet en samling på over 7000 mineraler, som han solgte til British Museum i London i 1799. Han gikk med på å organisere museets mineralsamling, men beholdt retten til å fjerne og analysere deler av noen av prøvene.^[5] Etter at faren døde i 1807 tok Hatchett over vognfirmaet hans og sluttet med den kjemiske forskningen.

I 1801 analyserte Hatchett et stykke columbitt fra samlingen på British Museum. Columbitt viste seg å være et veldig komplekst mineral, og Hachett oppdaget at det inneholdt en "ny jord" som antydet eksistensen av et nytt grunnstoff. Lavoisier hadde definert begrepet "element" bare 13 år tidligere. Hatchett kalte dette nye grunnstoffet "columbium" (Cb) til ære for Christopher Columbus, oppdageren av Amerika.^[7] Den 26. november samme år kunngjorde han oppdagelsen for Royal Society.^[7] I 1802 kunngjorde Anders Gustaf Ekeberg (1767–1813) oppdagelsen av et annet nytt grunnstoff, "tantal". I mange år var det forvirring om columbium og tantal var det samme. I 1846 hevdet den tyske kjemikeren Heinrich Rose at det var ytterligere to elementer i tantalitten, som han kalte niob og pelopium etter kyklopenes barn. Til slutt ble Roses niob (atomnummer 41) funnet å være identisk med Hatchetts columbium. I 1949 ble navnet niob valgt for grunnstoff 41 på den 15. konferansen til Union of Chemistry i Amsterdam.